Nå har jeg altså kåret vinneren av den gule veska. Vinneren kom med et orginalt og morsomt svar, faktisk så morsomt at jeg lo litt. Vinneren svarte:

Hehe… eg fortjena den gule, fordi eg er i ferd med å miste kontakten med den feminine sida av meg sjølv etter eg begynte å bokse. Treng derfor ei gul veske som kan minne meg på at eg er frøken, og ikkje mann.

Dette svaret var altså godt nok til å vinnne den gule veska. Blingvild er vinneren, og ble dessuten også «nominert» av en annen blogger.

Er det interesse for flere konkurranser i fremtiden?>

I dag har jeg, Nora, Kristin og Andrea vært på torget og tatt ulike russeknuter. I dag har jeg lært noe også. Jeg har lært at det er utrolig vanskelig å filme samtidig som man uttøver knutene. Ta da vi sang og danset utenfor Bunnpris som et eksempel. Det er ikke lett å filme, synge og danse samtidig, noe russefilmen min kommer til å bli et pinlig bevis på.

Apropos russeknuter: jeg holdt på å le meg i hjel i dag. Vi tok russeknuten som sier at man må legge en pakke kondomer i en annens handlevogn uten at han/hun merker det. Offeret mitt ble ei stakkars dame i tredveåra som tydeligvis syntes det var utrolig flaut og ekkelt å finne en pakke kondomer i handlevogna si. Hun la varene på båndet som vanlig, helt til hun plutselig fant kondomene. Da stod hun helt stille. Hun så virkelig utilpass ut der hun stod. Hun så seg rundt, antagelig for å sjekke om noen hadde lagt merke til den blå kondompakken som nå lå nederst i handlevogna hennes. Hun rørte seg ikke. Jeg er sikker på at hun undret på hvordan hun skulle gjøre dette så ingen kunne se at hun hadde hatt en pakke kondomer i handlevogna si. Hun var nervøs, på grensen til desperat, og bestemte seg tilslutt for å slenge pakken under tyggishyllene. Jeg stod selvfølgelig og så på fra passelig avstand, og lo. Det er vanskelig å beskrive hvor morsomt det faktisk var, men jeg lover: det var gøy.

Vi tok andre knuter også. Vi tjente blant annet inn nesten to hundre kroner på å synge og danse på torget, og det tok oss bare fem minutter. Jeg vurderer sterkt å bli gatemusikant/underholder, for jeg er blitt overbevist om at dette er et yrke for meg. Jeg synger kanskje ikke så pent, og danser vel noe som kan minne om en eller annen kyllingdans, men det er virkelig et yrke for meg. Det var så gøy at jeg fikk vondt av å smile.>

Jeg må være en av verdens dummeste mennesker. Jeg må være en av verdens mest ubetenksomme. Se for deg Kiss-vokalist Paul Stanley ute en regnværsdag. Det må se helt forjævlig ut. Sminke all over the place, antar jeg. Slik så jeg ut i natt. Kanskje til og med verre. Jeg har ikke grått så mye på lenge, og det er flaut å si hvorfor. Det er pinlig. Svært pinlig. Så pinlig at jeg faktisk ikke skjønner hvorfor jeg nevner det overhodet. (Nå skal jeg slutte å nevne ordet pinlig.)

Du lurer sikkert på hvorfor jeg gråt så mye at jeg så verre ut enn Paul Stanley på en regnværsdag. Det skal jeg faktisk fortelle deg, på tross av at det er noe som irriterer meg minst like mye som Wig Wam-vokalist Åge Sten Nilsen (Ja, jeg sammenliner alt med vokalister i dag. Det er bare sånn det er), og han irriterer seriøst skiten ut av meg. Går det an å finne noe mer irriterende enn vrælinga hans? Det trodde jeg ikke, men tydeligvis.
TIlbake til historien. Noen av dere har spurt meg om hva min dårligste side er. Det skal jeg fortelle dere. Min dårligste side er min ubetenksomhet. Jeg er ubetenksom og distre. En fiffig kombinasjon. Så fiffig at dataskjermen på min elskbare, lille pc nå har fått fire store svarte flekker og endel fine, fargefulle linjer. Den er knust. Den er skikkelig knust. Okei, ikke så knust. Jeg klarer tross alt å skrive på den, men den er ødelagt. Er det rart jeg gråt så mye at jeg så verre ut enn Paul Stanley på en regnværsdag? Dataskjermen min er knust, og det bare for at jeg er så ubetenksom og legger pcn på gulvet når jeg har vorspiel. Som sagt: jeg må være en av verdens dummeste mennesker.

Jaja, sånt kan skje tenker du kanskje. Sånt skjer den beste. Det kan det forsåvidt også, men problemet er at det ofte skjer med meg. Det er ikke lenge siden jeg måtte kjøpe ny pc for at den andre falt i gulvet og aldri ville slå seg på igjen. Det var i desember. Pc'er er dyrt. Nå må jeg antagelig bruke syv nye tusen på en ny pc, IGJEN. Det er sløsing med penger, det. Arrrg! Nå er jeg så utrolig lei av meg selv. Jeg har virkelig prøvd å skjerpe meg, og det har til en viss grad fungert også. Jeg har ikke mistet et kamera på over et år (det er ikke verst!), og mobilene har ikke sporløst forsvunnet på veldig lenge de heller. Nei, egentlig så har jeg vært ganske så flink, faktisk, om vi ser bort i fra to pc'er det siste halvåret. Herregud. Hvem prøver jeg å lure? Meg selv? Det fungerer dårlig. Stakkars menneskene (les: Kaj)  som må leve med meg twentyfourseven. Huff.
Om  noen tilfeldigvis har lyst til å spleise på en ny pc til meg, så er det bare å si fra. Det er helt greit.>

…bare synd de er for små for meg. Jeg har skikkelig, skikkelig, skikkelig lyst på  disse selv, men det er ingen vits i å beholde dem. Jeg elsker dem. De er fantastisk fine.

Vil du kjøpe dem? De er i størrelse 39, men er vel mer 38. Små i størrelsen.
Let me know, så ordner vi det.

Forresten. I dag har det vært sminkefri dag på skolen. Det vil selvfølgelig si sminkefri dag for alle bortsett fra russen. Jeg trekker tilbake tanken om at jeg aldri skulle bli en russ som vasket vekk sminken til yngre elever med svamp. Jeg trekker det tilbake. Det var faktisk utrolig gøy å være litt slemruss. Muhahaha. Det er vel det slemmeste jeg har gjort i russetida. Det er da ikke så ille? Egentlig så føler jeg meg som en snillruss. Litt for snill, kanskje. Kanskje på grensen til det kjedelige.
I kveld blir det i hvertfall fest, og tipp hvilket outfit jeg går for? Jaaaa, helt rett! Russeklær. (Å neida, jeg er absolutt ikke lei…)>

(First of all: for å se alt av russerelatert stoff; trykk her. Mer russestoff kommer i nærmeste fremtid!)

Her kommer endel bilder fra russetida – så langt. Blir vel ikke lenge før jeg fikser en film heller. Russefilm må man ha. Disse bildene er fra ulike dager/kvelder. Vi har blant annet vært på grillfest til Andrea, grillfest hos June, stampfest hos Tina og frokost hos mamma og Brynjulf. Dette er bare noe av det vi har holdt på med. Russevideoen blir selvfølgelig mer utfyllende. Muhahahha…

>

Jeg liker å tenke på barndommen min. Jeg liker å tenke tilbake på den gangen jeg alltid holdt bamsen min i et fast og godt grep, uansett hvor jeg var eller hva jeg gjorde. (*) Jeg holdt så godt fast at han antagelig hadde blitt kvelt om han hadde levd på ordentlig. Det gjorde han ikke, men det var jeg overbevist om i mange år. Bamsen min levde, og bamsen min kunne å gå. Vet du hva? Bamsen min gikk helt fra gangen til badet og satte seg på do. Helt alene. Jeg så det selvfølgelig ikke, for både jeg og resten av familien var ute da han gjorde det. Typisk. Men han gjorde det. Han gikk. Det var jeg overbevist om, for når jeg kom hjem fant jeg ikke bamsen på krakken i gangen hvor jeg hadde forlatt ham. Nei, da jeg kom hjem satt bamsen min på do.

(* bildene er ikke av bamsen min. Denne bamsen er Kaj sin. Min er antagelig gjemt vekk en eller annen plass hjem til mamma, så i stedet for å ta bilder av min vakre bamse, ble Kajs bamse den heldige modellen.)

Det var ikke før mange år etterpå at mamma, til min store forskrekkelse, innrømte at det var hun som hadde flyttet bamsen min. Jeg forstod plutselig hvorfor så mange av de litt eldre barna hadde himlet med øynene og ledd hver gang jeg oppspilt fortalte om den spesielle bamsen. Tenk å gjøre noe så ondskapsfullt. Lure barn på den måten. Få meg til å overbevise både meg selv og alle andre rundt meg om at bamsen min kunne gå. Det er litt ondskapsfullt, men hvorfor ikke lyve om en gående bamse når det «finnes» både påskehare, tannfe og julenisse?

Har du noen gode bamsehistorier?

UPDATE: Hahahahahahaha. Mammaen til Kaj ringte og fortalte oss at Kaj var svært kreativ som liten. Vet du hva bamsen heter? Den fikk det orginalet navnet «Gulbamsn.» HAHAHA. Huff. Orginalt.>

Jeg elsker farger. Jeg er så utrolig glad for at friske farger er populært nå for tiden. Ikke det at jeg ikke hadde kommet til å brukt farger om det ikke var in, men nå er det mye lettere å få tak i kule, fargerike greier. Som for eksempel disse to veskene. Begge er kjøpt på La Redoute.(du kan finne dem, og mye annet kult, om du trykker på bildet det står La Redoute på til høyre i bloggen min.). Jeg har allerede en gul fra før, så denne gule veska kan du faktisk vinne! Ja, jeg tar en liten konkurranse på den. Jeg har absolutt ikke bruk for to gule vesker, spesielt ikke siden de er utrolig like.Denne veska er helt ny. Den er aldri brukt.

Konkurransen er enkel. Det er noe alle klarer. Det eneste jeg vil vite er hvorfor akkurat du skal få vesken. Det er selvfølgelig også lov å foreslå andre du mener fortjener den.

Vinn denne gule veska. For å se hvordan det ser ut å bruke den kan du trykke her.

Vel. Nå skal jeg gjøre ferdig leksene jeg har holdt på med omtrent i hele dag. Hektisk nå, og det er vel ikke så rart. Jeg er ikke flink til å gjøre lekser regelmessig, så når fristene plutselig kommer har jeg aldri gjort noesomhelst. Da må det gjøres nå – og det raskt. Likevel; jeg er russ. Kan ikke bare sitte hjemme og gjøre lekser, så jeg og resten av russen skal på besøk til læreren vår i dag. Uansett: i mens kan dere komme opp med gode begrunnelser for at dere skal få den gule veska.

>

Bare se her. Jeg vet hvorfor Hotmail blokkerer innholdet på denne mailen fra Asos. Det er absolutt ikke tilfeldig. Hotmail har vært min venn i mange år, så nå kjenner vi hverandre. Vi vil det beste for hverandre, og det beste for meg er absolutt at innholdet i denne mailen blir blokkert. Virkelig. Huff, jeg vil shoppe på Asos. Nå. Takk snille hotmail. Jeg setter pris på at du ikke viser meg noen av de fantastiske, vakre, utrolig herlige kjolene det finnes over tre hundre av på Asos. Takk.

>

Nå har dere faktisk sjansen til å bestemme i hvilken grad jeg skal… let's face it; drite meg ut. Nå er det opp til dere å bestemme hvilke russesprell jeg skal gjøre for å bli lagt merke til som russ på denne gudsforlatte øya. Her finnes det ingen grenser. Alle forslag blir tatt vel i mot, og om forslaget ditt er godt nok blir det både prøvd ut og filmet! Det vil altså si at ditt forslag kan bli med i den store russefilmen jeg holder på å lage, og hvem som har kommet med forslaget vil selvfølgelig også bli nevnt. Dere kan bestemme hva jeg skal gjøre for å bryte denne «tamruss»-mobbinga som foregår. Spennende, spennende. Nå håper jeg virkelig noen av dere kan komme med gode forslag. På forhånd takk.

Altså: hvilket russesprell vil du at jeg skal gjøre i russetida?

Dette er altså meg og brosjan. Vi er tvillinger, men vi er ikke like. Sant? SANT?

---

UPDATE: Jeg skjønte plutselig at dere trenger litt hjelp. Noen av dere har kommet med forslag, og det er jeg veldig glad for. Problemet er bare at vi verken har McDonalds eller fontene her på Frøya. Frøya er ei øy med fire tusen mennesker, og vi har vel omtrent to klesbutikker. Vi har en eneste rundkjøring, ingen trafikklys og heller ikke et stort sentrum med mange mennesker. Alle kjenner alle her. Nesten, i alle fall. De fleste vet hvem jeg er, og jeg vet hvem de fleste er. Dermed blir hele russegreia en smule innskrenket. Så. Nå vil jeg ha fler forslag. Noe utenom det vanlige. Som med så mye annet gir jeg meg ikke før jeg er fornøyd. Ræva i gir, mennesker! Beklager om jeg høres streng ut. Det er ikke meningen.

>

Da jeg var lita hadde jeg en bestevenn. Vi var bestevenner lenge. Helt fra vi møttes da vi var fem, til…jeg vet ikke helt. Jeg føler fremdeles at hun er en av mine beste venner, på tross av at vi ikke lenger er sammen hver dag. På tross av at vi ikke lenger ringer hverandre og snakker i flere timer uten at vi rekker å forstå at tiden har gått så fort. På tross av at vi ikke lenger gjør ritualet vi alltid gjorde før vi la på røret. Det alltid like morsomme ritualet. På tross av at vi har forskjellige interesser, forskjellige meninger, forskjellige synspunkt. På tross av at vi ikke lenger har den kontakten vi hadde. På tross av at vi har fått en litt…hva skal man si? En litt reservert kontakt med hverandre. Vi forteller ikke lenger alt det ubetydelige. Vi forteller ikke det av betydning heller. Vi snakker med hverandre, men vi snakker ikke med hverandre.

Likevel er det hun som ofte dukker opp i hodet mitt når både små og store minner kommer tilbake, akkurat sånn som i stad. Jeg begynte å tenke på den tiden vi var svært opptatte av å bli popstjerner. Vi var vel..tja, åtte år? Ni? Jeg vet ikke. Vi skulle altså bli popstjerner, og det ble vi vel på mange måter også. Vi følte oss som popstjerner, selv om vi bare hadde en «hit». Det var en engelsk sang. Popstjerner synger på engelsk. Det er bare sånn det er, så vi kunne da ikke være noe dårligere enn Britney Spears eller Christina Aguilera. Vi hadde overbevisende god engelsk. Trodde vi. It goes like this:

>