Russegalleri.>

(First of all: for å se alt av russerelatert stoff; trykk her. Mer russestoff kommer i nærmeste fremtid!)

Her kommer endel bilder fra russetida – så langt. Blir vel ikke lenge før jeg fikser en film heller. Russefilm må man ha. Disse bildene er fra ulike dager/kvelder. Vi har blant annet vært på grillfest til Andrea, grillfest hos June, stampfest hos Tina og frokost hos mamma og Brynjulf. Dette er bare noe av det vi har holdt på med. Russevideoen blir selvfølgelig mer utfyllende. Muhahahha…

andraeogjunerussedphegefrdpglambiandreagrillfestandreagrillfest
frokostsalamedluejuneogdammenforengjengstampbadkristofferognora grillfestmalene grillfesttinarussedptina og june grillfest
grillingkristin kristoffer o nora p grillfest

>

Bamser som går er levende bamser.>

Jeg liker å tenke på barndommen min. Jeg liker å tenke tilbake på den gangen jeg alltid holdt bamsen min i et fast og godt grep, uansett hvor jeg var eller hva jeg gjorde. (*) Jeg holdt så godt fast at han antagelig hadde blitt kvelt om han hadde levd på ordentlig. Det gjorde han ikke, men det var jeg overbevist om i mange år. Bamsen min levde, og bamsen min kunne å gå. Vet du hva? Bamsen min gikk helt fra gangen til badet og satte seg på do. Helt alene. Jeg så det selvfølgelig ikke, for både jeg og resten av familien var ute da han gjorde det. Typisk. Men han gjorde det. Han gikk. Det var jeg overbevist om, for når jeg kom hjem fant jeg ikke bamsen på krakken i gangen hvor jeg hadde forlatt ham. Nei, da jeg kom hjem satt bamsen min på do.

bamseeee

(* bildene er ikke av bamsen min. Denne bamsen er Kaj sin. Min er antagelig gjemt vekk en eller annen plass hjem til mamma, så i stedet for å ta bilder av min vakre bamse, ble Kajs bamse den heldige modellen.)

Det var ikke før mange år etterpå at mamma, til min store forskrekkelse, innrømte at det var hun som hadde flyttet bamsen min. Jeg forstod plutselig hvorfor så mange av de litt eldre barna hadde himlet med øynene og ledd hver gang jeg oppspilt fortalte om den spesielle bamsen. Tenk å gjøre noe så ondskapsfullt. Lure barn på den måten. Få meg til å overbevise både meg selv og alle andre rundt meg om at bamsen min kunne gå. Det er litt ondskapsfullt, men hvorfor ikke lyve om en gående bamse når det “finnes” både påskehare, tannfe og julenisse?

Har du noen gode bamsehistorier?

UPDATE: Hahahahahahaha. Mammaen til Kaj ringte og fortalte oss at Kaj var svært kreativ som liten. Vet du hva bamsen heter? Den fikk det orginalet navnet “Gulbamsn.” HAHAHA. Huff. Orginalt.>

Vinn denne gule veska!>

Jeg elsker farger. Jeg er så utrolig glad for at friske farger er populært nå for tiden. Ikke det at jeg ikke hadde kommet til å brukt farger om det ikke var in, men nå er det mye lettere å få tak i kule, fargerike greier. Som for eksempel disse to veskene. Begge er kjøpt på La Redoute.(du kan finne dem, og mye annet kult, om du trykker på bildet det står La Redoute på til høyre i bloggen min.). Jeg har allerede en gul fra før, så denne gule veska kan du faktisk vinne! Ja, jeg tar en liten konkurranse på den. Jeg har absolutt ikke bruk for to gule vesker, spesielt ikke siden de er utrolig like.Denne veska er helt ny. Den er aldri brukt.

Konkurransen er enkel. Det er noe alle klarer. Det eneste jeg vil vite er hvorfor akkurat du skal få vesken. Det er selvfølgelig også lov å foreslå andre du mener fortjener den.

nye vesker 062
Vinn denne gule veska. For å se hvordan det ser ut å bruke den kan du trykke her.

Vel. Nå skal jeg gjøre ferdig leksene jeg har holdt på med omtrent i hele dag. Hektisk nå, og det er vel ikke så rart. Jeg er ikke flink til å gjøre lekser regelmessig, så når fristene plutselig kommer har jeg aldri gjort noesomhelst. Da må det gjøres nå – og det raskt. Likevel; jeg er russ. Kan ikke bare sitte hjemme og gjøre lekser, så jeg og resten av russen skal på besøk til læreren vår i dag. Uansett: i mens kan dere komme opp med gode begrunnelser for at dere skal få den gule veska.

>

Hotmail kjenner meg.>

Bare se her. Jeg vet hvorfor Hotmail blokkerer innholdet på denne mailen fra Asos. Det er absolutt ikke tilfeldig. Hotmail har vært min venn i mange år, så nå kjenner vi hverandre. Vi vil det beste for hverandre, og det beste for meg er absolutt at innholdet i denne mailen blir blokkert. Virkelig. Huff, jeg vil shoppe på Asos. Nå. Takk snille hotmail. Jeg setter pris på at du ikke viser meg noen av de fantastiske, vakre, utrolig herlige kjolene det finnes over tre hundre av på Asos. Takk.

asosmail


>

Forslag til russesprell?>

Nå har dere faktisk sjansen til å bestemme i hvilken grad jeg skal… let's face it; drite meg ut. Nå er det opp til dere å bestemme hvilke russesprell jeg skal gjøre for å bli lagt merke til som russ på denne gudsforlatte øya. Her finnes det ingen grenser. Alle forslag blir tatt vel i mot, og om forslaget ditt er godt nok blir det både prøvd ut og filmet! Det vil altså si at ditt forslag kan bli med i den store russefilmen jeg holder på å lage, og hvem som har kommet med forslaget vil selvfølgelig også bli nevnt. Dere kan bestemme hva jeg skal gjøre for å bryte denne “tamruss”-mobbinga som foregår. Spennende, spennende. Nå håper jeg virkelig noen av dere kan komme med gode forslag. På forhånd takk.

Altså: hvilket russesprell vil du at jeg skal gjøre i russetida?

tvilling
Dette er altså meg og brosjan. Vi er tvillinger, men vi er ikke like. Sant? SANT?
tinaogdreakristoffermeg og tanja


UPDATE: Jeg skjønte plutselig at dere trenger litt hjelp. Noen av dere har kommet med forslag, og det er jeg veldig glad for. Problemet er bare at vi verken har McDonalds eller fontene her på Frøya. Frøya er ei øy med fire tusen mennesker, og vi har vel omtrent to klesbutikker. Vi har en eneste rundkjøring, ingen trafikklys og heller ikke et stort sentrum med mange mennesker. Alle kjenner alle her. Nesten, i alle fall. De fleste vet hvem jeg er, og jeg vet hvem de fleste er. Dermed blir hele russegreia en smule innskrenket. Så. Nå vil jeg ha fler forslag. Noe utenom det vanlige. Som med så mye annet gir jeg meg ikke før jeg er fornøyd. Ræva i gir, mennesker! Beklager om jeg høres streng ut. Det er ikke meningen.

>

Barndomsminner.>

Da jeg var lita hadde jeg en bestevenn. Vi var bestevenner lenge. Helt fra vi møttes da vi var fem, til…jeg vet ikke helt. Jeg føler fremdeles at hun er en av mine beste venner, på tross av at vi ikke lenger er sammen hver dag. På tross av at vi ikke lenger ringer hverandre og snakker i flere timer uten at vi rekker å forstå at tiden har gått så fort. På tross av at vi ikke lenger gjør ritualet vi alltid gjorde før vi la på røret. Det alltid like morsomme ritualet. På tross av at vi har forskjellige interesser, forskjellige meninger, forskjellige synspunkt. På tross av at vi ikke lenger har den kontakten vi hadde. På tross av at vi har fått en litt…hva skal man si? En litt reservert kontakt med hverandre. Vi forteller ikke lenger alt det ubetydelige. Vi forteller ikke det av betydning heller. Vi snakker med hverandre, men vi snakker ikke med hverandre.

meg og nora Likevel er det hun som ofte dukker opp i hodet mitt når både små og store minner kommer tilbake, akkurat sånn som i stad. Jeg begynte å tenke på den tiden vi var svært opptatte av å bli popstjerner. Vi var vel..tja, åtte år? Ni? Jeg vet ikke. Vi skulle altså bli popstjerner, og det ble vi vel på mange måter også. Vi følte oss som popstjerner, selv om vi bare hadde en “hit”. Det var en engelsk sang. Popstjerner synger på engelsk. Det er bare sånn det er, så vi kunne da ikke være noe dårligere enn Britney Spears eller Christina Aguilera. Vi hadde overbevisende god engelsk. Trodde vi. It goes like this:

Everything is freedom for a girl like me
Never have I been in jail, because I ran away
I don't need my parents, I can do it self.
I don't need you either.

(Bildet er forresten over to år gammelt.)

Imponerende, eller hva? Det må vel sies å være verdens korteste hit. Kanskje også verdens dårligste. Hvorfor den dystre teksten aner jeg ikke. Kanskje var det vårt ungdomsopprør som var på anmarsj. Hvem vet? Det gikk over, og jeg ble aldri den rebellen man da kunne forestille seg at jeg kunne komme til å bli. Heldigvis har jeg ikke glemt denne sangen. (Det er nesten litt skremmende at en så dårlig sang kan feste seg på hjernen, men når jeg tenker meg om er det akkurat slik det fungerer. Jo dårligere, desto lettere å huske.) Jeg tror rett og slett den er uforglemmelig, akkurat som dette vennskapet. Kanskje henger de sammen. Nora og den korte og utrolig dårlige, men litt søte, hitten vår.

>

Månedens outfit.>

Slik er jeg altså stuck i hele mai. Vi har kommet til tredje mai, og jeg må desverre meddele at jeg allerede er litt lei. Jeg blir vel nesten halshugd, eller verre; mange vil kanskje slutte å lese bloggen min på grunn av denne uttalelsen, men jeg er lei. Jeg er ikke flink til å feste hver dag. Det er kanskje heller ikke så rart. Det skjer så mye rart på fest. I natt ble for eksempel russelua mi stjælt av en eller annen idiotisk svartruss, og jeg klarte å falle i trappa så det opererte kneet ikke lenger føles så bra og stabilt som jeg trodde det hadde blitt. Det er hardt å være russ. Det er hardt å være meg. (russelua ble heldigvis reddet av vakre, supersnille Tina Aileen!)

russedjea

I dag, på selveste lørdag, skal jeg ikke feste. Jeg orker ikke. Det er lenge igjen av mai, og om jeg skal feste hver dag nå i begynnelsen frykter jeg at russetida mi kan bli kort. I hvertfall om det fortsetter slik det har gjort, med skade og greier. Kall meg gjerne dårligruss, men det får så være. Jeg er sliten.
Hvor mye drakk du i russetida di, eller hvor mye har du planer om å drikke?

>

InWear webshop og bloggintervju.>

veskainwear

Først vil jeg bare fortelle om min nye reklame på siden av bloggen. InWear er en nettbutikk med mye fine klær. Jeg har endel klær fra InWear fra før, og jeg ble litt glad når jeg fant ut at de hadde webshop også. Du kan blant annet kjøpe denne søte veksa til 500 kr der. Den er utrolig søt, og jeg skal i allefall kjøpe den. Om du liker den eller er interessert i å se hva annet InWear har å tilby, kan du bare trykk på bildet til høyre på bloggen. Da kommer du direkte til siden deres.

Deretter vil jeg tipse om et bloggintervju med meg. Sindre er eieren av bloggen Glabladet (trykk for å komme til bloggen), og har intervjuet meg. Forøvrig en veldig interessant blogg dere bør ta en titt innom. Der kan du finne mye interessant lesestoff og mye som kan lønne seg å vite. Ta en titt!>

Russedåp i sjokoladesaus og puffetris.>

Da er russedåpen over. Megafonen (eller hva det heter) funka ikke, og vi hadde ikke kopiert ut alt vi hadde skrevet om hverandre som begrunnet russenavnene. Likevel ble vi døpt. Vi ble sjokoladeboller som vi hadde håpet. Det var overraskende mye folk der. Jeg ble nesten litt skremt, men det gikk bra. Et par øl gjorde susen.
Slenger ut noen biler fra dåpen. Nei, det gjør jeg aldeles ikke. Ingen biler på bloggen, men et par bilder kanskje. Bilde av meg i russeklærne mine kommer senere. Egentlig vil jeg vente til i morgen, for da kommer bokstavene mine. Jeg har ikke strøket på Drea nedover låret enda, skjønner du. Buksen blir mye kulere når jeg har fått på plass Drea. Det utgjør en vesentlig forskjell.

Før.
Russenavnet
mitt ble Evil Twin. Lets'face it; russenavnet mitt ble Evil Twin på grunn av at jeg faktisk er den ondeste av meg og tvillingen min.
andreajuneogdrea

Etter.
dreaetterrussedp

Nå skal jeg stikke på russefrokost! Travelruss.

>

Eh…russekickoff?>

Vi hadde litt av ett russekickoff i dag. Tysktentamen. Den kjedeligste tentamen av dem alle, men på tross av det må jeg si at det var ganske underholdende å sitte i klasserommet likevel. Jeg ser meg rundt, og det første jeg ser er at en av gutta spiller fotballspill. Fornuftig. Det blir man flink i tysk av. Jeg forstår ham likevel. Fotball er mye morsommere enn tysk.
Ikke lenge etter jeg har sett rundt omkring og observert alle morsomme uvaner konsentrerte elever har, kan vi plutselig høre noen synge. Ikke så veldig høyt, men høyt nok til at vi kan høre det. Vi ser oss rundt. Der sitter min kjære tvillingbror og synger uten at han merker det. Jeg får med ett assosiasjoner til “Gutter er Gutter”, der hvor Markus synger høyt i klasserommet uten at han merker det. Markus synger (u)heldigvis betydelig høyere enn bror, og så vidt jeg husker hadde ikke Markus musikk i ørene heller. Det hadde bror, men likevel. Vi ler litt, og bror ser på oss forundret. Han tar av seg headsettet og sier: hva? Han snakker høyt, og tentamensvakta løfter undrende på hodet. Han avventer saken, og sier ingenting. Du sang, svarer vi. Sang jeg, svarer bror. Ja, det gjorde du. Bror smiler lurt, kanskje litt pinlig berørt av det hele, og sier: jeg er tøff jeg da, vet du. Tentamensvakta ser på det hele uten å si et ord, og jeg tror faktisk jeg kunne høre han le litt også, selv om mannen egentlig bruker å spare på lattermusklene. Jeg må nesten innrømme at denne tentamenen grenser til morsom, på tross av at jeg hater tysk.


UPDATE: blir ikke lagt inn russebilder her i dag. Det blir i morgen. Sorry for at jeg løy, men nå lover jeg. Virkelig, jeg lover. I morgen blir det russebilder, og siden noen av dere ville se tvillingbroren min skal jeg legge inn bilde av han også. Han som synger høyt i timen, vet du.>