treningsklær2 treningsklær

Jeg har kjøpt nye treningsklær! Eller, brukt gavekortet mitt på sportsbutikken, da. Det er utrolig godt med nye treningsklær! Man får liksom en helt ny energi av det. Får ny treningslyst! Nå har jeg klare mål også. Jeg skal klare dips. Sånne ordentlige dips! Ikke bare sånne mellom to benker med vekter liggende på beina. Og pullups. Det skal jeg også klare – i alle fall en… Så, da skal det kjøres på med målretta trening. Også er jeg så heldig at jeg har blitt bestevenn med trappemaskina på senteret og. Bestevenner, dere. Det er ikke så dumt! Sommerkroppen 2014, lissom… Hoho!

blades2blades

Favorittcardio! Jeg har hatt rulleskøyter siden jeg gikk i barnehagen (true story), og jeg virkelig elsker å gå på blades. Alltid gjort! Og med staver blir det ekstra god trening for skuldre og. Det kjennes ekstra godt i dag, siden jeg tidligere var på Maxtrim og trente styrketrening for skuldrene. Åh, det er digg å trene igjen. Det er digg å faktisk like det. Og ja, jeg må skaffe meg nytt batteri til selvutløseren, så jeg slipper dårlig fokus som nå… Det står på lista. Hugs!

workout1workoutback

Jada, jeg er fullt klar over at det er teit å legge ut sånne treningsbilder når man ikke har så veldig mye å verken skyrte av eller vise frem, men uansett; jeg trener! I dag var det ekstremt godt å trene styrke, faktisk. For å være helt ærlig så har jeg ikke akkurat trent så mye de to siste månedene, så det var godt å gjennomføre ei økt hvor jeg virkelig likte å pushe meg selv. Forhåpentligvis går neste økt like bra. Og treningsskjorta er forresten ny. Kjøpt på Stormberg. I like it!

motivasjontrening1trenign2dreadreadreaaaaa

Nå er ikke jeg noen fitness-queen akkurat, men jeg syns (til tider) trening er gøy, og selvopptatt som jeg er så hender det jeg tar et bilde eller to av meg selv. Og her er altså noen bilder av treningsDrea. Jeg skal ærlig innrømme at det finnes dager hvor jeg hater trening. Virkelig hater trening. Som i går, da det gjorde så vondt å gjøre den siste repetisjonen på beinøvelsen jeg tok at jeg ropte «faen!»  høyt. (Var heldigvis alene der.) Jeg banner veldig sjelden, så at jeg sier f-ordet, sier faktisk ganske mye. Det gjorde vondt, jeg var sliten og lei og ville helst hjem til sofaen. Men jeg holdt ut. Eyes on the prize. Jeg har ikke som mål å bli noen fitness-queen, men jeg må ærlig innrømme at jeg ikke hadde syntes det hadde vært feil å fått frem litt magemuskler for eksempel. Det er jo gøy å se forandring på sin egen kropp. I fjorsommer veide jeg faktisk 12 kilo mer enn jeg gjør nå, men jeg kan ikke påstå at det har vært på grunn av trening og sunn slanking, akkurat. Det har bare blitt sånn av seg selv. Ubevisst. Og nå har jeg jo selvfølgelig blitt bevisst og. Nå tenker jeg mer over vekt enn jeg gjorde for 12 kilo siden. Rare greier. Oh well. Tom for ord. Hugs.

treningsdrea2 treningsdreaen
Jeg hag begynt å like trening igjen. Det der går jo i faser. Jeg er en periode-trener, og nå er jeg i en treningsperiode. Jeg har begynt på håndball også (er jo bare cirka syv år siden jeg spilte sist, det er da null problem!), og jeg prøver å komme meg på Maxtrim noen ganger i uka. Maxtrim er treningssenteret hvor jeg betaler noen hundrelapper hver måned for å kunne late som at jeg er sprek og sunn.Så da bør det vel brukes og. Selv om jeg selvfølgelig egentlig bruker mest tid på å ta bilder av meg selv i speilene. Og se på rumpa mi. Så selv om jeg er i gang med både trening og blogging igjen, så lover jeg at de ikke skal forenes så veldig ofte. Nå har jeg liksom gjort det. «Se, her er bilder da jeg var på gymmet. Jeg trener! Woopwoop, jeg er verdensmester og alt det der!» End of that, liksom. Og bare sånn for å avslutte; TO DAGER! To dager til jeg flyr til Dublin. Og også litt viktig; EN DAG! En dag til Kaizerskonsert.  Ahhhhhh. For en bra helg, dere. Og for en bra kommende uke. Og så er det påske. Hipphurra ganger førtitoogenhalv! Sånn cirka. Ikke mer, ikke mindre. Førtitoogenhalv.

Photobucket

Tjohei! Jeg har vært litt fraværende i det siste (men det ser jo ikke akkurat ut til å bry noen noe særlig, heldigvis), men det er bare for at jeg plutselig har gått fra å være mamma i fulltidsjobb til studentmamma i fulltidsjobb. Så der har du forklaringen. Og jeg har meldt meg inn på Kaliber, så nå kan treningen starte på ordentlig også! For real, med litt personal trainer og hele pakka. Ja, klart jeg har blitt inspirert av BestisNora! Ble dessverre ei litt kort (men hard) treningsøkt i dag. Fikk plutselig skyer og fargeklatter foran øynene, og det er som regel et sikkert tegn på at migrene er på vei. Og jeg får bare migrene etter hard trening. Så jeg løp hjem og kastet i meg en proteinshake, og tror jammen jeg klarte å stoppe driten. Jeg har ikke fått vondt enda i alle fall… Fingers crossed!

Og, ja. Jeg skulle jo vel egentlig vært full og fin på fadderuke as we speak, men istedet stikker jeg til fineste Marte. Jeg skal overnatte der siden jeg for øyeblikket er husløs (takk, skjønne!), og skal bruke kvelden på jobb. Så kan jeg kanskje kose meg på Pstereo med god samvittighet på fredag og lørdag. Høres ut som en god plan, ikke sant? Det er i alle fall det jeg overbeviser meg selv om, så jeg slipper å innse det faktum at jeg er festbrems uten like. For en gangs skyld.

Her kommer en kjapp treningsvideo med FitnessNora! Fantastisk. Og her (under) er et bilde av desserten hun ordnet til meg etter at jeg og Vilja jogga til henne på besøk. Eller, det vil si… Jeg jogga og Vilja satt i vogna og sutra for at hun ikke fikk trille vogna selv. Anyways, fantastisk god dessert! Fun Light-gele, bær og mager kesam! Anbefales på det sterkeste. Ha en fin dag!

Photobucket

Photobucket

Sånn ser jeg ut etter nesten en time på rollerblades. Okei, jeg ser egentlig mye verre ut, det er en grunn til at jeg tok bildet i svarthvitt. Men treningsbilde må man jo ha, bare for å skryte av hvor flink jeg har blitt til å trene hver dag i det siste. Det er i grunn ganske så rart. Plutselig har jeg fått tilbake all treningsmotivasjon! Ut av intet. Plutselig føler jeg for å slite meg helt ut til kroppen har mest lyst til å dø. Knærne svikter, pulsen er skyhøy og svetten pipler ut av uante steder. Nå føler jeg faktisk at en dag uten en times tur på blades og minst femten minutter med rockeringen er en dårlig dag. Jeg føler jeg har blitt meg selv igjen! Endelig. Jeg har savnet meg. Nei, nå må jeg hoppe i dusjen, deretter skal jeg jobbe.

Nå sitter jeg i sofaen. Jeg er kake. Jeg mener… jeg er virkelig helt kake. Jeg har kastet i meg en liter vann på noen få minutter, og fler skal det bli. Fingrene skjelver, og jeg klarer så vidt å trykke rett på tastaturet. Det har seg slik at jeg bestemte meg for å dra på håndballtrening i dag. Ja, du leste rett. Om vi ser bort i fra denne lille joggeturen har jeg ikke trent på to år, og jeg har ikke rørt en håndball på mer enn fire. Jeg har operert to ganger i kneet og jeg har født Vilja (excuses, excuses), så det er vel kanskje ikke så rart at jeg er helt kake nå. Det var nok litt av et syn. Se det for deg. Jeg prøvde å løpe, men skuldrene ble presset ned mot gulvet. Tunga mi kom slepende etter et par meter bak meg. Jeg ville, men herregud så vondt det gjorde. Jeg løp ikke. Jeg krøyp. Jeg kavet. Jeg sleit. Big time.

Jeg har jo tidligere nevnt at jeg skulle ønske teleportering var mulig, og det slår meg at jeg er et menneske som skulle ønske alt var lett. Som det med kondis. Jeg skulle ønske jeg bare kunne løpe og løpe og løpe i det uendelige uten å bli sliten, for tenk så mye morsommere det hadde vært å spille håndball da. Omtrent slik var det før. Jeg var så godt trent at jeg hadde god nok kondisjon til å komme meg gjennom ei hel trening (eller to) uten å være utslitt under treninga. Jeg sleit meg ikke ut, men jeg løp til jeg ble sliten. Helt greit sliten. Jeg var ikke spesielt interessert i å forbedre kondisen (for jeg har aldri vært spesielt glad i å presse meg selv fysisk til jeg spyr), men var rimelig fornøyd med hvordan jeg klarte å prestere på trening. Veien tilbake dit er lang. Og nå må jeg virkelig slite for det. Det har jeg antagelig aldri gjort før. Nå må jeg presse kroppen for å komme tilbake til formen jeg en gang hadde.

Æsj, jeg skulle ønske jeg bare kunne knipse, og vips! så hadde jeg god kondisjon. Slik hadde det vært i min* drømmeverden. (* det vil med andre ord si at det bare hadde vært jeg som hadde fått god kondisjon av å knipse. Ingen andre.) Hvor herlig hadde ikke det vært… Men nå skal jeg få Kaj til å løfte meg inn på senga, så skal jeg soooove. Natta!

Før joggeturen. Fremdeles med godt mot.

Herrejemini. Man merker at man ikke har trent på godt over to år når man først bestemmer seg for å hive på seg joggesko og treningsbuksen, som ble kjøpt en gang da den ble brukt daglig, med godt mot. Jeg visste jo at jeg var i dårlig form, men jeg ante virkelig ikke at det kunne gjøre så vondt å jogge. Jeg kjente blodsmaken i kjeften nesten før jeg var kommet ut av døra, og det tok ikke mange metrene før melkesyren var på plass heller. Men nå er jeg i alle fall i gang, og jeg har ingen intensjon (uansett hvor mye det frister) om å stoppe nå. Det kommer til å bli noen jævlige uker fremover, men jeg vet jo hvor godt det blir når man først begynner å komme i form. Jeg elsker jo egentlig å trene. Bare ikke enda. Auauau.