Mammabukse og mammagenser fra H&M, sko fra Ellos, pelshals fra Cubus.
>
>
I går ble jeg ferdig med første semester av journalistikkstudiet! Jippi! Eller, har selvfølgelig eksamen igjen, men det går greit. Ei uke med hjemmeeksamen går vel unna i en fei, og da kan jeg ta juleferie fra studier. Det skal bli deilig. Ikke at jeg har slitt meg i hjel heller, men det blir i alle fall en mindre ting å tenke på. Nå skal jeg tenne opp i peisen, så skal det lages middag, og deretter skal jeg på jobb i bassenget. Hejdå!
>
Nå skal jeg komme i gang med ryddinga. Har store planer om å rydde klesskapet mitt i dag, og det kan bli ganske så interessant. Skal kaste ut mye av det som sjelden brukes, så det kanskje blir mulig å finne frem inni der. For å ikke snakke om skuffene på badet. De blir lett overfylte. Jeg har ikke noe system på klærne mine, og det bør jeg gjøre noe med. Skjerpings! Have a nice day.
>
Onsdag. Igjen. Tiden går så fort. Plutselig er det onsdag igjen. Plutselig er det snart helg. Det går mye i det samme om dagene. Jeg studerer, drikker te, sitter under pleddet, ser tv, blogger, jobber litt, rydder, vasker klær. Likevel går tiden fort. Jeg skjønner det ikke. Ikke at det gjør noe, for jeg liker at tiden går fort. Ordet fort er i grunn ganske rart, og nå blir det bare rarere og rarere. Derfor skal jeg slutte å skrive fort nå, før det blir så rart at jeg bytter det ut med raskt. Ehm. Ja. Nå skal jeg drikke te.
>
>
Jeg har hørt litt på musikk nå, og jeg trenger litt musikktips. Jeg har et ganske så spesifikt ønske. Jeg vil ha tips på sentimentale sanger. Sanger som rører deg skikkelig, som nesten får deg til å gråte uten grunn. Sanger som får deg til å virkelig føle en form for smerte på positivt vis. Om du skjønner. En sang du nesten aldri blir lei av, som du gjerne kan høre fem ganger på rad uten å miste følelsen. Den sentimentale følelsen. Jeg har en slik sang. The Veils – Vicious Traditions. Grøss. Jeg får gode frysninger bare av å tenke på den.
Det er min sang. Hva er din?
>
Jeg er forkjølet idag også. (Nevnte vel kanskje ikke at jeg er forkjølet i går, men det er jeg altså. Hvem er ikke det, liksom?) Men, det gjør ingenting. I morgen er det onsdag, og onsdag betyr ultralyd. Jeg gleder meg sånn! Dessuten skal jeg shoppe litt, og besøke June for første gang etter at hun flyttet til Trondheim. Håper hun blir med på litt shopping også. Blir uansett gøy å se hvor fint hun har fått det i leiligheten sin. Gleder meg!
Nå får jeg vel være pliktoppfyllende og flink, og fortsette med studiene. Nå er det bare to oppgaver igjen, så er jeg ferdig med semesteret. Da blir det ei stund til jeg skal jobbe med skole igjen, heldigvis. Jeg er lei. Lei, lei, lei. Det skal virkelig bli godt med forandringer. Få noe nytt å bruke dagene på. Babybæsj og grining blir gull. Jeg gleder meg til og med til ting man kanskje ikke bør glede seg til, jeg. Nå er det sikkert mange mødre der ute som tenker «gud, hun der kommer til å gå på en smell!», men jeg gjør altså det. Lite søvn, grining, bæsj, gulp og alle andre ting man kanskje ikke setter like mye pris på, er en liten pris å betale for noe så fantastisk som et barn. Nå hørtes jeg skikkelig teit ut, men jeg mener det. Ha en fin dag!>
Jeg er forresten tjueseks uker på vei i dag, og for et par dager siden fikk jeg bekreftet at magen min har blitt stor. På tirsdag spurte en om jeg skal ha baby. Etter formuleringen å dømme kunne man kanskje tro det var en femåring som spurte, men det var ikke det altså. Det var en voksen mann. Hadde det vært et barn hadde jeg nok ikke sett på det som en bekreftelse. Barn sier så mye rart uansett. Men, altså. Han spurte om jeg skulle ha baby, og et slikt spørsmål er ikke akkurat noe man pøser ut med til alle og enhver. Man er som regel litt forsiktig med å spørre om sånt, i tilfelle det ikke er noen baby inni der, men pizza, brus og sjokolade. Alle husker vel «Her har det skjedd ting»-reklamen fra TV. En slik situasjon vil man helst unngå. Da venter man heller litt, ser om magen vokser, og spør igjen senere. Derfor er det når man først blir spurt at man vet at man virkelig ser gravid ut. Og vet du hva? Det er deilig at det vises. Det er deilig at mennesker kan se at jeg er gravid. Endelig.
>
Nå skal jeg ta en liten titt på innsendingsoppgaven igjen, deretter skal jeg på jobb en liten tur. Stresser litt med oppgaven fortiden. Føler jeg ikke får det til, og aner egentlig ikke helt hvor jeg skal begynne. Tror ikke journalistikk er noe for meg i grunn. Jeg burde vel tenkt på det før, for jeg har aldri vært spesielt glad i å skrive artikler. Jeg var den som alltid valgte den lette utveien i norsktimene både på videregående og ungdomsskolen; jeg valgte alltid å skrive dramatiske noveller og halvmorsomme kåserier. Essay var jeg også ganske god på. Og fabulerende tekster hvor tankene bare kunne flyte ned på papiret, ekte, uredigert og ærlig, men likevel så fjernt fra virkeligheten som mulig. Jeg har alltid ment at det er godt å komme seg vekk fra virkeligheten i blant. Se ting slik man selv vil det, upåvirket av fakta. Upåvirket av alle andres måte å se ting på. Upåvirket av…alt.
>
Nå skal jeg trosse både høsten og sofaen, og virkelig jobbe godt med oppgaven. Deretter skal jeg belønne meg selv med kakao og en film. Ha det bra!
>