Onsdag 18:41.

Bildet av Vilja er uklart, men det var omtrent det eneste bildet jeg tok av henne, så da får det bare være.

I dag har jeg, Gina og Vilja vært ute i det fine været. Vilja på akebrett, vi til fots. Vi stakk dessuten innom Bakeriet og tok en lunsj, så dro vi Vilja på akebrett litt mer før vi gikk og hentet vogna hennes som var hos mamma og Brynjulf. Så byttet vi,  la igjen akebrettet istedet og Vilja sovnet i vogna på vei hjem. Det er virkelig godt å være ute når det er så fint vær! Kjempegodt. Vi skal helt klart ta oss en tur ut i morgen også. Tidligere ikveld hadde jeg en gravidfotografering (av ei kjempefin jente med en kjempefin mage!), og i løpet av kvelden skal jeg redigere ferdig litt bilder. Men først skal Vilja i seng og jeg og Kaj skal spise lasagne. Yummi! Ha en fin kveld!

Wok you!

Dette er i grunn det eneste bildet jeg har fra i dag. Et bilde av grønnsakene jeg og Gina brukte i woken vi surret sammen ikveld, som forresten var en utrolig god wok, men det har jo ingenting med saken å gjøre. Kameraet mitt har bare blitt brukt til fotograferinger den siste tiden, og ikke til hverdags. Det er trist, så i morgen skal jeg ta bilder av alt jeg gjør, alt som skjer og alt jeg ser. Jeg har forresten en fotografering i morgen igjen (hurra!) og jeg har dessuten tenkt å filme en liten snutt i studioet også, mens jeg fotograferer Viljis. Om Kaj (og Vilja) blir med på leken, selvfølgelig. Jeg fikk et supersøtt hårbånd til Vilja i posten i dag, og jeg dør etter å få prøvd det på henne på noen bilder. Det blir kjut! Men nå er det strengt tatt tid for lallings, men jeg lover å komme med litt mer gøyale ting i morgen. Som f.eks. en videoblogg, litt bilder og… ja, nå skal jeg kanskje ikke love så altfor mye. Vi vet jo alle hvordan det går.

Vær så snill?

Jeg har meldt meg på en kreativ konkurranse, og hadde selvfølgelig derfor blitt veldig, veldig glad og takknemlig om du hadde orket å stemme på mine to bidrag. Jeg hadde blitt veldig, veldig glad om du bare orket å stemme på ett av dem også, jeg. Du kan stemme her og her. Om jeg vinner så har jeg jo plutselig et Canon EOS 40D til overs, og hvem vet hva jeg vil gjøre med det…? Muligens gjør jeg som sist – en konkurranse hvor premien er kameraet! Hadde ikke det vært greit? Men for at det skal skje jeg vinne, og derfor du stemme! (Man kan forresten stemme mange ganger, tror jeg… Nei, det kan man visst ikke. PUH. Heldigvis.) Takk for stemmene! Og om jeg vinner så kommer kamerakonkurransen min til å bli trekt random – det vil si at du har like stor sjanse til å vinne som alle andre. Ciao!

Et merksnodig savn.

Åååå, kan ikke sesong seks av Grey’s Anatomy komme på norsk tv snart? Jeg savner dem, jo! Det er litt rart at det er mulig å savne mennesker som ikke er ekte, som ikke eksisterer og som aldri har gjort det, men jeg tilbrakte strengt tatt ganske mange timer med denne gjengen i jula. Grey’s på macen og pepperkakeboksen i armkroken. Det var saker, det! Jeg savner det genuint. Er jeg rar…? Når sesong seks kommer er jeg nesten nødt til å få tak i pepperkaker også, for det er jo sånn det fungerer. Spiser man noe mens man ser tv så får man lyst på det når man ser det samme programmet senere. Det, mine venner, er grunnen til at amerikanere er så feite. Mark my words!

Hm. Har jeg noe mer interessant å komme med i dag? Småfakta som kanskje kan være interessant for en eller annen? Hvooooorfor er det slik at jeg alltid er mye smartere når jeg er alene og når jeg ikke har mulighet til å skrive ned alt det smarte jeg tenker? Som for eksempel når jeg skal sove. Ingen i verden er smartere enn meg når jeg ligger i senga og prøver å sove. Da kan jeg svare på alle slags store spørsmål og alle store mysterium. Jeg blir selveste Sokrates der jeg ligger. Så tenker jeg den smarte tanken så hardt og så lenge at den sitter fast så jeg ikke glemmer den til i morgen, og det fungerer jo greit. Jeg husker det i morgen. Det er bare ett lite problem. Med en gang jeg åpner kjeften og entusiastisk forteller om mine revolusjonerende oppdagelser, så oppdager både jeg og mine lyttere at dette verken var smart, revolusjonerende eller interessant. Det var… ingenting. Absolutt ingenting. Hvorfor er det sånn, mon tro?

Choco Bocco.

Det nederste bildet er tatt av June.

Hei! Her er noen bilder fra ikveld. Etter jeg hadde tatt bilder av den nydelige, lille jenta som ikke var gamlere enn fem dager, møtte jeg Andrea og June på Choco Bocco på Solsiden for å ta en kopp kakao og for å catche up. Det er jo, som jeg sikker har nevnt hundre ganger før, ikke så veldig ofte vi møtes nå som de bor i byen og jeg bor på Frøya, så det var selvfølgelig superkoselig denne gangen også! sitter jeg på båten på vei hjem, og kanskje ikke så overraskende bruker jeg tiden på å jobbe. (Herregud, for noen ekstremt dårlige setninger…) Smart! Da er det faktisk veldig gøy å sitte på båt, og det er jo helt greit. Men nå må jeg vel poste innlegget før nettet forsvinner. Ciao!

Not again…

Monzano – Poster boy. (Hør So også. Herlig, herlig!)

Er det ikke typisk? Jeg hadde jo sett frem til Norske Talenter og cookie, god mat og Kajkos, men så ble hele kvelden ødelagt klokken syv. Rett etter treninga. Migrene. Igjen. Men nå vet jeg heldigvis hva det kommer av, så nå kan jeg forhåpentligvis slippe det fremover. Det var Jillian Michaels sin feil. Hun og det teite treningsprogrammet sitt. Hard trening utløser tydeligvis migrene hos meg (og mange andre), så nå har jeg lagt både Jillian og 30 days på hylla. Fra nå av blir det rolige spaserturer i skog og mark. Kjedelig, I know. Anyways. Jeg er ikke helt på topp enda heller, men jeg bør jammen komme meg litt kjapt, for i dag har jeg to fotograferinger. Mulig tre. Og en i morgen. Og masse redigering. Men nå: sofaen. Later.

Random lissom.

Sånn ser jeg ut når jeg redigerer bilder – i dag i alle fall. Det er absolutt ikke ille å kalle rosa scullcandy, musikk og photoshop for jobb, så jeg er heldig. Selv om kameraet på macen suger. Anyways. Nå har jeg sendt Kaj til butikken for å kjøpe cookies. Jeg hadde jo tenkt å klare meg med druer og kakao, men… Hva kan jeg si? Cookies er himla godt, og jeg har ikke smakt det på evigheter. Dessuten skal jeg jo begynne med trening igjen i dag. Etter en lang pause. Det var dette med å orke å trene hver dag altså. Det gjør jo vondt. Men nå skal Vilja få litt velfortjent oppmerksomhet. Later!

Besøk fra Bergen.

Hei! Her er litt bilder fra de siste dagene, for vi har jo hatt besøk av Hanne, Mathias og Brynjolf. Vilja og Mathias ble bestevenner og holdt hender omtrent hele tiden, klarte ikke å løsrive seg fra hverandres selskap og… okei. Akkurat sånn var det kanskje ikke. De la ikke så veldig mye merke til hverandre, og når de faktisk gjorde det så var det for å enten stjæle tilbake en leke eller for å dytte litt på den andre for å komme seg frem selv. Fnis. Men Vilja ville jo spandere en kos i ny og ne allikevel, og den ble selvfølgelig tatt godt i mot av sjarmisen Mathias. Kjempesøtt!

På kvelden var det voksenkos (oj, det hørtes helt feil ut!) med god mat, vin (jeg har blitt voksen og liker rødvin nå!) og prat, og jeg har rett og slett hatt det kjempefint. Det er utrolig gøy å ha besøk av herlige mennesker altså. Det må ikke bli lenge til neste gang vi treffes, sådetså. Ciao!

Måneden februar.

Måneden februar begynte med Viljabursdag, og derfor måtte vi ta ettårsbilder!

Deretter dro vi til Trondheim, og jeg fikk ta bilder av lille Sander. Gøy!

Vi kom hjem igjen, og Vilja og jeg lekte gjemsel…

… og jeg tok bilder av meg selv på kjøkkenet.

Så kom onkel Jørgen på besøk, hurra!

… og jeg ordnet meg ny header.

Jeg redigerte bilder av Angelica og Lucas, og ble veldig fornøyd med dette ballettbildet av fine Angelica.

Så ble det tid for ny nyfødtfotografering, og Sebastian sov så godt under hele fotograferinga. Søting!

Måneden endte med ei helg i Bodø, og mars begynte bra med besøk fra Bergen. Får håpe resten av mars blir like bra!

I’m back.

Da var man hjemme igjen, og da har jeg plutselig bittelitt tid til å blogge igjen også. Men ikke så mye, for om cirka tre timer kommer det besøk fra Bergen (hurra, det blir så gøy!), så jeg føler vi bør fortelle alle hybelkaninene at det ikke er plass til dem lenger. Og dessuten må vi på butikken. Og jeg må dusje. Men uansett, tilbake til helgen. Jeg hadde det kjempefint i Bodø, og det var ikke vanskelig å se at Tina liker seg utrolig godt der. Godt å se! Jeg skjønner jo hvorfor også – nå vet jeg litt hvordan det er å være student jeg også. Herlig gjeng med godt humør. Jeg tror jeg må ta meg en Bodøtur litt senere også, bare for å få utløp for jeg-vil-være-student-følelsene mine som dukker opp i blant. For jeg skal jo ikke nekte for at det er en noe jeg går glipp av, selv om jeg selvfølgelig ikke ville ha byttet plass med noen. Om dere skjønner hva jeg mener. Anywaaays. Nå er det på tide med en dusj og en tur på butikken. Ciao!