Av og til skulle jeg ønske jeg kunne spole tilbake i tid. Bli ni år igjen, overnatte i et tre med gode venner, kaste greiner på biler uten at det får så altfor store konsekvenser, lyve så overbevisende til vennene mine at jeg tror på det selv (om de mest utrolige ting, som for eksempel at jeg eier ei kråke, en magisk kortstokk og en nøkkel som får berget til å åpne seg. Og at jeg kan fly, men bare når ingen ser på), spise så mye godteri jeg bare klarer, uten å få dårlig samvittighet og uten å tvinge meg selv til å trene vekk i alle fall en brøkdel av det. Sånne ting. Bekymringsløse ting. Fantasifulle ting. Hihi, jeg må le litt. Selv om jeg ikke blir ni igjen, så er det veldig godt å bare mimre litt tilbake. Tenke på alt det morsomme, teite, utrolige jeg fant på. Hvor god fantasi jeg hadde. Hvor teit jeg til tider var, og hvor utrolig det er at noen faktisk trodde på historiene mine. (Eller kanskje de bare lot som? Bare for å være snille?)
Når jeg tenker meg om skulle jeg gjerne likt å visst mer slike ting om mennesker rundt meg. Hvordan de var som små. Hva de gjorde, hva de sa, hvilken rolle de hadde i «gjengen». Jeg var alltid den høylydte. Den som stakk seg frem, som ledet an. Som bestemte. Jeg var sta, til tider litt frekk og ganske så tøff. Ble jeg terga, så slo jeg. Uansett hvem det var. Om det så var en tre år eldre gutt som var dobbelt så stor som meg. Men, jeg var ikke bare frekk altså. Jeg var snill, pliktoppfyllende og flink på skolen også. Så der har dere meg som niåring. Hvordan var du? Og har du noen gøyale historier om ting du fant på?