Tittelen taler for seg selv. Du vet, facebook kan by på veldig mye underholdning. Mange ulike typer underholdning. Først og fremst har man klovnene. Mennesker du egentlig har mest lyst til å ignorere fra hele facebook, men som du lar passere på grunn av all dumskapen som så hyppig blir slengt ut til hele verden. Statusoppdateringene, oh god. Statusoppdateringene. Disse menneskene mangler ofte både selvinnsikt og sosial iq, og det gjør jo dagen din enormt mye morsommere. Du sitter igjen og tenker: er folk virkelig så dumme? Fatter de virkelig ikke mer enn som så? Og vips! Den dårlige starten på dagen ble med ett lysere. Du er jo bedre og smartere enn ganske så mange mennesker der ute, tenk det! Om de får ting til å gå rundt, ja, da skal jammen du klare det lett også. Motivasjon servert på et sølvfat!

Så har man menneskene som føler de er så viktige at de må fortelle hele verden hvorfor de ikke kan delta på store, offentlige arrangementer. Har du noen gang lagt merke til at enormt mange mennesker forteller verden at de er på jobb og ikke kan komme, at de er syke eller at de er bortreiste på veggen på arrangementer som har over førtitusen inviterte? Hvem tror de at de er? Skulle vi bry oss om at de ikke kan delta? «Åneeeeei, skal ikke DU dit, nei, da vil ikke jeg heller…» Si meg; hva er poenget? Who the fuck cares? Hva med å bare trykke «deltar ikke» og la det være med det? Så enkelt kan det gjøres.

Og sist, men ikke minst; kjærlighetsdramaet. Det ligger faktisk god underholdning i å følge kjærlighetsaffærene til folk på facebook. Vips! Forlovet. Vips! Gift. Vips! Skilt. Vips! I et åpent forhold. Vips! Gravid og lykkelig. Vips! Alenemor og ensom. Vips! Lykkeligst i hele verden. For å ikke nevne kranglene. Det finnes jo ikke noe morsommere enn å følge kjærlighetskrangler fra sidelinjen på facebook. At mennesker slenger dritt og legger ut intime detaljer om seg selv og hverandre i den graden de gjør er helt uforståelig for meg (på tross av at jeg er en blogger!). Igjen; hva tenker de med? Oh well. Det gjør i det minste dagen min hakket morsommere. Det er mye god underholdning i folks dumskap.

Vinneren bleee…

Josephine, som sendte inn dette morsomme bildet av lille Trillian!

Takk til alle som deltok, jeg fikk inn mange fine bidrag.

Ja, så var det tid for å slippe en bombe. Jeg har litt problemer med å vite hva jeg skal skrive i dette innlegget. Hvordan jeg skal forklare ting. Jeg syns det er vanskelig å sette ord på det, og dermed er det også veldig vrient å skrive om det. Men jeg tror jeg bare får hoppe i det, og forklare hvordan ting ligger an så godt jeg kan etterpå. Here it goes…

Jeg og Kaj har gjort det slutt. Vi er ikke kjærester lenger, og har i grunn ikke vært kjærester på veldig lenge. Vi er verdens beste venner, som vi alltid har vært, men kjærestefølelsene mangler. Derfor kan vi ikke bo sammen og leve i et forhold sammen lenger. Vi syns begge det er dumt med tanke på Vilja og alt, men vi har begge forstått at det ikke går mer. Vi er heldigvis veldig enige, og vi er fremdeles like gode venner som vi alltid har vært. Derfor kommer det sikkert også som et sjokk for de fleste. Vi har det jo bra. Vi krangler aldri. Vi hater jo ikke hverandre. Det er ikke et dramatisk brudd. Vi har rett og slett bare mistet kjærestefølelsene for hverandre, og nå er det liksom for sent å gjøre noe med det. Jeg vet ikke så mye annet jeg skal si, jeg, enn at dette er til det beste for oss alle. Vi har ikke helt funnet ut hvordan vi skal gjøre ting med Vilja enda, men det finner vi ut etterhvert. Vi finner nok på noe lurt så hun får være med oss begge, og vi har også planer om å gjøre ting sammen alle tre i blant. Akkurat som nå. Ting blir med andre ord ikke så forandret for oss som man skulle tro, annet enn at vi slutter å være kjærester offisielt og slutter å bo sammen. Sånn, da var katta ute av sekken. Jeg er «plutselig» singel.