Her er faktisk et bilde av meg fra Jorddunst også! Amazing. Veldig glad og litt sliten. Og vet du hva? Jeg har en litt shocking nyhet å komme med. Til høsten blir jeg student! Yes, jeg har bestemt meg for å studere førskolelærer, men skal selvfølgelig holde på med foto også altså. Jeg har bare lyst til å… gjøre noe annet. Være student. Oppleve det de fleste andre også får oppleve. Treffe nye folk. Lære, lese, pugge. Jeg tror det blir kjempegøy! Jeg gleder meg skikkelig. Men du – nå er jeg midt i sesongpremiere av Grey´s, og som de fleste andre jenter jeg kjenner så er jeg i lykkerus. Ciao!

På tide å fortelle litt om helgen! På fredag var jeg på Maxtrim og trente, og trente tydeligvis litt for hardt – igjen. Det fører til migreneanfall i blant, og spying hele natta. Isj. Derfor var jeg litt redd for at hele helga skulle bli ødelagt, men formen kom seg heldigvis på lørdag igjen, og jeg ble klar for grillvors hjemme her. Jeg hadde det topp, og deretter dro vi på Åge Aleksandersen på Knarren. En fest hvor alle møtes. Alle drar dit! Bare synd stemninga blir så bra at man glemmer å passe på hvor mye man drikker. Haha. Jaja. Jeg overlevde denne helga også! Og nå på torsdag er det klart for Jorddunstfestivalen på Frøya. En knallbra festival som bare vokser og vokser for hvert år som går. Du bør absolutt sjekke den ut her! Du rekker enda å ta turen uttover, uansett hvor du befinner deg i landet. Kom, kom! Jeg skal selvfølgelig oppdatere derfra med masse bilder daglig. Gleder meg! Hugs.

Læremester og elev.

My personal trainer. Ohyeah.

Hahaha. I dag var jeg med Nora på Kaliber for å trene, og etterpå måtte vi selvfølgelig ta bilder i speilet i garderoben. En sterk og en… mindre sterk. Okei, sorry, Nora. Det var litt strengt. Du er da ikke såååå svak! Jaja, ryggen min fikk gjennomgå i dag, og jeg er spent på om jeg i det hele tatt kommer meg opp av senga i morgen. Det kjennes greit ut enda i alle fall. Utrolig morsomt å trene med Superwoman var det i alle fall, og jeg håper hun orker å ha meg på slep fler ganger! Så kanskje vi ser bittelitt forskjell på meg også etterhvert. Energiboost! Hugs.

Et lite utdrag fra dagen i dag. Fine jentene! Vilja er dessuten så grei å ha med seg altså. Hun klaget ikke i det hele tatt, og vi var i byen fra halv tolv til fem! Hun koste seg med Anne Cecilie, Nora og Andrea. Og hun ville så gjerne prate litt med en due også, og det kommer det selvfølgelig en liten bildeserie av etterhvert. Hugs!

Nora og Vilja.

Jeg famlet rundt i stummende mørke, men det var lyst ute. Inne også. Jeg famlet meg ned trappa, men bomma litt på et av de siste trinna, og falt langflat ned på gulvet med haka først. Typisk. Jeg kom meg opp, tok et par hodepinetabletter mot hodepina (som kjentes jævlig godt på tross av høy promille), gikk inn i festlokalet og så vann dryppe ned fra taket. I første etasje. Da jeg forundret og oppspilt utbrøt at det regnet inne fikk jeg gode råd om å gå og legge meg. Når man tror det regner inn gjennom to etasjer, så er det på tide å innse at man ikke lenger har så mye godt å bidra med i det gode selskap. Og det forstod jeg heldigvis. Jeg tuslet opp på rommet i andre etasje, fant overkøyen i køysenga, klatret opp (det er fremdeles en gåte hvordan jeg kom meg helberga opp) og la frem klær til neste dag i sengenden. Det er imponerende av ei som nettopp falt ned trappa og trodde det regnet fra taket. Så sovnet jeg.

Så sånn kan det altså gå når man feirer midtsommeraftan og bryllup i Sverige. Jeg kunne selvfølgelig fortalt alle de gode historiene vi sitter igjen med etter ei bryllupshelg i Hudiksvall, men jeg føler det får være vår greie. Vi som var der. Du vet – what happens in Hudik, stays in Hudik og den greia der. Det er når man har minst tjue forskjellige historier å le av i ettertid at man vet at det har vært en bra fest. Eller rettere sagt; fester. I flertall. Man vet at dette er en helg som huskes i lang tid fremover når man allerede starter mimringa i bilen på vei hjem, blandet med allsang og latter. Historiene har allerede blitt gjenfortalt uendelig mange ganger, og noe sier meg at vi kommer til å prate om dem uendelig mange ganger til. Og vi kommer til å le like godt hver gang også. Episk.

Ja, da var vi pltuselig kommet frem til Sverige. I gårkveld stakk Jørgen og Benjamin på fest, mens jeg ble igjen helt alene på gården vi overnatter på. Langt oppi skauen. Langt øde. Og de sier det spøker her. Heldigvis tror ikke jeg på sånt, for da hadde jeg vel ikke turt å sitte her alene. For en gangs skyld var det en stor fordel å være så ateist som jeg er, for jeg koste meg veldig! Først tok jeg en joggetur, deretter krøp jeg nydusja opp i en stol med macen på fanget, skreiv tale til søstersen (som gifter seg i morgen, iiik!), hørte musikk og drakk te. Så jobba jeg litt. En effektiv kveld med andre ord! Jeg la meg glad og fornøyd, men ikke lenge etterpå ble jeg vekt av to fylliker. The return of Jørgen og Benjamin… Jeg våknet til, og var fint nødt til å hoppe ned fra køysenga, ta en ny kopp te og vente på at hjernen skulle forstå at kroppen ikke hadde fått nok søvn etter en knapp time.

Nå er det på tide å ta seg en dusj, og deretter starter sankthansfeiringen i Sverige. Det tar visst litt av her, så jeg regner med det blir gøy! Jeg skal selvfølgelig knipse mange bilder (og ikke bare mobilbilder som dere får i dette innlegget), og så satser jeg på at jeg får blogga i løpet av kvelden/morgendagen. Om mobilnettet mitt tillater meg det, that is. Og pengboka. Det er visst bittelitt dyrt å bruke mobilnettet her i Sverige… Ehe. Ciao!