Dreamworld.

PhotobucketPhotobucket

    Robin Thicke – Dreamworld

Jeg snur meg rundt i senga, myser ut mot nattbordet og leter med blikket etter vekkerklokka som aldri har stått der. Jeg husker plutselig at jeg lever i totusenogelleve, og ikke på nittitallet, og sjekker klokka på iPhone´en istedet. 07.29. Fin tid å bli vekt av en sutrende prinsessestemme som sier “mammaaaa…” fra rommet ved siden av. Jeg lukker øynene igjen – velger å slumre i noen minutter til sutringa går over til klagegråt. Da husker jeg drømmen. At noe så uvirkelig kan virke ekte forbauser meg stadig. Han var tilbake. Han smilte, akkurat som før. Han tøyset, akkurat som før. Og han lo av seg selv – da han selv mente han hadde dratt en kjempevits – akkurat som før. Den gjennkjennelige “næhehehehe”. Næh i begynnelsen, som tydelig forklarte at han bare hadde tulla, etterfulgt av latteren som tydelig beviste at han hadde vært hysterisk morsom. At forsøket i hans øyne var vel gjennomført og med suksess. Jeg himlet med øynene, mumlet “pappa da…” og smilte i skjul. Han var tilbake, med snusen jeg hatet og smilet jeg elsket. Hadde det ikke vært for klagegråten fra naborommet så hadde jeg slumret meg selv tilbake til drømmeland igjen. Bare for fem minutter til, et smil og en uvirkelig virkelig klem.

Del

14 Kommentarer

  1. Silje
    juni 22, 2011 / 11:56

    Vakkert. Ble litt rørt av å lese det der, med tanke på at jeg stadig drømmer slike ting om søsteren min som ikke er blant oss lenger. Og gjett om jeg slumrer litt ekstra hver gang jeg drømmer disse drømmene, og GJETT om jeg blir like skuffa hver gang jeg finner ut at det bare er en drøm…

  2. juni 22, 2011 / 13:50

    åh så fin tekst! du skriver utrolig bra :o ble helt rørt jeg..

  3. juni 22, 2011 / 13:55

    Bra skrevet! Jeg har sånne drømmer jeg og..

  4. juni 22, 2011 / 14:00

    Åh, fin tekst Andrea!

  5. Ingunn
    juni 22, 2011 / 16:34

    Vakkert skrevet Andrea :) Vil tro det er godt å ha en slik drøm ! Det vekker gode minner :)

  6. Tina
    juni 23, 2011 / 02:44

    Tåra i øyan.. :/ miss u!

  7. juni 23, 2011 / 08:53

    Åh, blir jo rørt her.. Vil og ha sånne drømmer om min far.

  8. juni 23, 2011 / 10:23

    Nydelig skrevet… :)
    Utrolig fine bilder du tar.. inspirerende… :)

    :) Kristin

  9. juni 23, 2011 / 14:00

    Kjære deg, dette var utrolig nydelig skrevet. Du er supertalentfull OG pen, and all that jazz.

    Btw, har tagget deg i en survey på bloggen min. Hadde vært gøy å lese besvarelsen din :)
    Klem

  10. juni 23, 2011 / 17:57

    Fikk tårer i øynene og klump i halsen jeg nå. Du er flink til å sette ord på ting, Andrea.
    Klem Ellen

  11. juni 23, 2011 / 23:27

    Åh… Klem…

  12. juni 24, 2011 / 00:17

    Dette traff midt i hjertet Andrea. Kjenner igjen følelsen av å ønske seg tilbake til en drøm, bare for å få se et spesielt smil igjen. Et smil man nesten hadde glemt..

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.