Her er det lille kameraet som har erstattet speilrefleksen. Haha, shit just got real! Jeg har faktisk solgt kameraet mitt. Hvem hadde trodd jeg skulle gjøre det, jeg som skulle bli verdenskjent motefotograf … Haha! Change of plans. Vel, jeg håper jeg blir fornøyd med denne lille kameraten, og siden det koster ganske så mye mindre jeg fikk solgt speilrefleksen for, så skal jeg unne meg et nytt objektiv til det med det samme. Jeg vil jo at det skal være litt ordentlig, liksom. Det som veide mest for å kjøpe et nytt kamera, er at dette er så utrolig mye lettere og enklere å drasse med seg rundt omkring. Jeg håper jeg kommer til å ta fler bilder fremover, og blogge mer! Det er målet. Hugs!

 

Æh, jeg har gjort noe drastisk! Jeg er i ferd med å selge kameraet mitt, og kjøpe et annet (kompaktkamera, ikke speilrefleks) som egner seg mer til blogging og hverdag. Jeg jobber jo ikke særlig mye med foto lenger. Det er en gang i blant, men så sjelden at de oppdragene jeg eventuelt får i fremtiden kan løses med å låne/leie et kamera til akkurat den dagen. (Med andre ord: jeg tar fremdeles på meg fotooppdrag!) Jeg føler ikke jeg bruker kameraet mitt nok som det er nå. Det ligger mest på hylla og ser jævla dyrt ut, haha. Og dyrt er det jo og, så det ligger i grunn bare der og faller i verdi. Det er jo ikke noe særlig, så … da blir det kjøp og salg i morgen! Jeg gleder meg veldig til å teste det nye, fine, lille kameraet jeg har tenkt å kjøpe! Bilder av det kommer selvfølgelig så fort jeg har det i hendene. Så håper jeg at jeg ikke gjør en kjempetabbe nå … Iiiiik! Hugs.

I mai møtte jeg Vegard … Nei, vent, Vegard hadde jeg jo møtt før mai, men det var i mai vi ble ordentlig kjent, som etterhvert (les: ganske raskt) utvikla seg til å bli kjæresterier! Haha! ♥

Så dro jeg og Vilja på bobilferie med mamma og mannen hennes! Vi var i Danmark, Tyskland, Kroatia og Italia. Det var en utrolig fin ferietur som jeg aldri kommer til å glemme (takk, mamma og Brynjulf!), men jeg må samtidig innrømme at jeg savna Vegard sjukt mye. Vi hadde jo akkurat blitt sammen, jo…

Så ble det august og jeg og Vegard flytta sammen midt i sentrum. Joda, det gikk ganske så raskt, men det var mest praktisk, og jeg hadde uansett ikke kommet til å vært hjemme på Byåsen noe særlig. Så, det føltes både best og helt rett! Angrer ikke et sekund i dag heller, for å si det mildt.

Jeg og  Nora tok et par supre treningsøkter sammen!

Og jeg tok fler selfies. Haha! Det var egentlig alt jeg gadd å ta med i del 2 av oppsummeringa av året det. Alt i alt et veldig bra år, så er det selvfølgelig lov å håpe at 2018 blir enda bedre, vel? Hugs!

Hver gang jeg legger meg, kommer jeg alltid på noe jeg  skrive ned. Derfor er mobilen min full av merkelige notater i stikkordsform som antagelig ingen andre enn jeg skjønner. I går kom jeg plutselig på en stor, ny del i et plott jeg har begynt å skrive på, og jeg ble selvfølgelig så gira at det ble vanskelig å sovne. Jeg noterte det jeg trengte å notere for å huske, la fra meg mobilen og prøvde å sovne. Heldigvis funka det til slutt, jeg sovna og kunne stå opp i dag med skrivelyst og motivasjon. Jeg skriver fremdeles på Psykehus-prosjektet altså, men jeg måtte bare la det få en liten pause. Jeg så meg blind, jeg ble lei og mistet motivasjonen til å skrive, så da hoppa jeg over til et roman-prosjekt. Fiktive skikkelser, fiktiv historie, ingen regler. I dag falt plutselig tittelen på plass og. Altså, det er fullt mulig den endres, det er jo ganske tidlig i prosjektet (jeg har kun skrevet rundt 5000 ord), men jeg har brukt mye tid på å lete etter en tittel uten å ha funnet noe jeg har likt. I dag lette jeg ikke. Den bare dukket opp helt av seg selv og var helt perfekt! Haha, er det ikke sånn det ofte er?  Uansett, jeg elsker å skrive. Det er seriøst så utrolig givende at dere aner ikke!

Og ja, btw, bloggen har fått en ny header og greier. Hva syns du? Nå skal jeg fortsette skrivinga, jeg, før jeg må stikke på vekterkurs trinn tre senere i dag. Etter denne helga er jeg ferdigutdanna vekter! Enn det. Hugs! RETTELSE: Etter neste helg, selvfølgelig. Det er kurshelg da og!

Jeg har blitt blond! … Neida. Jeg har ikke det. Dette er selvfølgelig bare en parykk, as usual. Men jeg må innrømme at jeg fikk litt lyst til å bli blond, da. Kaldere blond enn dette, for denne syns jeg var litt for varm i fargen for meg. Jeg hater alltid håret mitt. Hva er greia med det, egentlig? Jaja. Gøy med parykker i alle fall! Så får vi se da, hvor lang tid det tar før jeg fyker til frisøren og ber om å bli blond …

Jeg har alltid brukt å ha en liten oppsummering av året. Så, da får jeg vel bare gjøre det for året 2017 også, da! Dog, jeg gidder ikke gjøre det på samme måte som før, så i stedet blir det et lite utdrag av bilder og innlegg som jeg føler jeg er glad for at jeg postet.

Det første innlegget jeg vil linke til er Stopp verden – jeg vil på igjen. Det var en ganske så motløs og pessimistisk Drea som skrev det innlegget, men jeg hadde fremdeles et håp og ønske om å en dag komme meg tilbake i jobb igjen. «Og ikke bare vil jeg jobbe – men jeg tror jeg trenger det og. Jeg trenger noe å definere meg selv ut fra, noe annet enn psykisk sykdom», skrev jeg i innlegget. Vel, nå er jeg i gang! Om to uker er jeg ferdigutdannet vekter – og selv om det hverken er en bachelor- eller mastergrad, så er det stort for meg å gjennomføre noe. Bli noe, liksom. Ha en tittel. I går, på selveste nyttårsaften, var jeg på jobb. Jeg er fremdeles i praksis, men jeg var på jobb, og jeg følte på den følelsen jeg skrev jeg både savnet og ønsket i blogginnlegget fra februar i 2017. Jeg kjente på mestring, jeg kjente på følelsen av å bidra, og jeg kjente på følelsen av å ikke lenger kun være psykiatrisk pasient.

Et annet innlegg som også ble mye lest og kommentert, er Alene i universet. Etter det blogginnlegget fikk jeg faktisk tilsendt en gave i posten – av en totalt fremmed! Her finner du innlegget om det. Det gjorde skikkelig inntrykk på meg, faktisk! Jeg ble rørt!

I februar tok dessuten jeg og søss søster-tattiser! Beklageligvis ble det årets eneste nye tatoveringer for min del. Abuh! Håper 2018 byr på et par nye… Minst!

Jeg flyttet fra et sted på Byåsen til et annet sted på Byåsen, og jeg og Vilja tok litt selfies på soverommet, haha!

Det ble også postet en lang artikkel om det å være helgemamma på nrk sine nettsider.

Jeg spilte poker-NM i Dublin for for femte gang, og havnet til min store glede på tv-bord i ladies event! Det gikk derimot veldig dårlig, da jeg fikk QQ i første hånd, ble all in mot AK før flopp, og kun satt igjen med ÉN chip etter at det kom en konge i flopp. Neste hånd, hvor jeg var automatisk all in, fikk jeg 88 mot QQ, og dermed røk jeg i turneringen i løpet av TO hender på tv-bord…

Jeg skrev også et innlegg om at noen psykiske lidelser er mer sexy enn andre. (Orker ikke forklare ytterligere her, så les gjerne innlegget om du ble nysgjerrig.)

Haha, slike sammendrag av året blir ofte ganske lange, så jeg tror jeg stopper her og tar resten i et nytt innlegg litt senere! Hugs. 

Jeg får ikke sove. Jeg jobbet i gårkveld, var hjemme kvart over ett, la meg halv tre, sovnet, våknet halv fem og nå har klokka blitt ti over halv åtte. Jeg har fremdeles ikke sovet noe mer, selv om jeg egentlig føler meg ganske så trøtt. Så i stedet for å sove, har jeg bladd gjennom hele året på bloggen for å se hvordan året har vært. Deretter bladde jeg litt i bildemapper på macen og redigerte noen bilder, blant annet dette av Vilja og Kanin. Er de ikke fine? Åh, så glad jeg er i denne jenta, altså. Hun er super.

Nei, jeg får vel prøve å sove litt igjen da. Jeg skal på jobb i kveld også, og siden det er nyttårsaften regner jeg med å få nok å gjøre som vekter. Da er det greit å være opplagt! Heldigvis er det mange timer til, så jeg har da god tid på å få inn noen timer søvn. Om noen har noen gode tips å komme med for å sovne raskt; rop ut! Det trengs. Hugs!

For en stund siden la Snapchat til en streak-funksjon, som viser hvor mange dager to snappere har sendt snaps til hverandre. NRK skrev en artikkel om ungdom som ble sykelig opptatt av snap-streaks. Dagene deres ble i stor grad styrt av denne lille detaljen. Jeg er også opptatt av streaks. For meg er det dog helt andre ting det er snakk om, som for eksempel x antall dager siden siste innleggelse, x antall dager siden siste “episode”, x antall dager siden siste depresjon, x antall dager siden siste skikkelig dårlige dag, x antall dager siden siste gang jeg mistet meg selv totalt og ble et menneske jeg ikke liker. Om streaken brytes, blir det jækla tungt. Ikke bare for at det er snakk om en tung hendelse som er vanskelig å takle i seg selv, men for at det skjedde igjen. Tilbake til start. Tilbakeslag. Den gode streaken ble brutt. Den gode utviklingen har fått seg et lite slag. Aff, det er tungt å være et menneske man ikke liker å være. Det er vanskelig å vinne hver kamp mot seg selv. Men, det er vel ikke annet å gjøre enn å fortsette å se fremover, fortsette å jobbe hardt, fortsette å utvikle seg selv. Kanskje en dag er streaken så lang at det ikke er så nøye hvor mange dager den er på lenger. At det ikke lenger er en streak, men … hverdag. At det bare går av seg selv. Det er målet. I mens får jeg feire hver eneste dag i hver eneste streak – selv om jeg til tider må begynne på nytt.

God jul, alle sammen! Her har det til nå vært en veldig, veldig rolig jul. Vet du, det var faktisk ganske så chill å ikke stresse med noe som helst på julaften! Jeg og søstersen koste oss med kyllinggryte, godis og Bridget Jones på tv, haha! I gårkveld ble det noen rolige øl ute, og ikveld blir det jobb. JOBB! Enn at jeg skriver at jeg skal på jobb! Du aner ikke hvor godt det føles. Haha! Jobb er noe mange tar for gitt. For meg er det veldig motsatt. Jeg er takknemlig for å kunne få jobbe! Så nå håper jeg bare at jeg gjør det bra nok. At jeg lærer raskt og gjør det som er rett! Vel, det var vel det jeg hadde på hjertet i dag. Fortsatt god jul til alle!