Meadowlark – Postcards

Trykk på bildet eller linken for å høre låten som for tiden går på repeat her hos meg. Jeg prøver å puste, stresse ned og bli kvitt den jævlige hodepina som har plaget meg en del i det siste. Men nok whining! Hør låta, den er fantastisk.

Jeg har akkurat kommet hjem fra nok ei treningsøkt, og i dag var det bein og rumpe som fikk kjørt seg. Det er rart hvordan trening avler treningsmotivasjon, ass! Jeg har fått skikkelig lyst til å komme i god form igjen. Å føle seg trent, sterk og slank er absolutt ikke oppskrytt. Her er favorittrumpeøvelsen. Den gjør jeg til det svir så mye at jeg lager verdens styggeste trenings-grimase, haha! Nei, jeg får vel komme meg i dusjen, før jeg kan returnere til sofaen, pleddet og poker på macen! Eventuelt litt mer lesing/skriving. Det er hva dagene mine går i for tiden, når Bosse sover. Hugs. ♥

Jakke fra , 789,- 473,40,-
 Bukse fra , 739,-

Tee fra , 299,-
Mesh Hoodie  fra ,  299,-

Bukse fra , 139,60,-
Genser fra , 174,50,-
Annonselenker

Her er noen godbiter fra NA-KD, og noen av plaggene er dessuten på salg! Jeg måtte ha den jakken dere kan se øverst, den er dritkul og nedsatt i pris. Du kan dessuten bruke koden happilyeverstyle20 for å få 20% avslag på de plaggene som ikke er på salg. Det var dagens shopping-tips! Hugs.

Jeg skulle egentlig til frisøren i dag, men frisøren har blitt syk, så det ble utsatt til lørdag. Bummer, for jeg går jo rundt med blondt hår med et grønt skjær i, og det er ikke spesielt vakkert. Haha! Ohwell, jeg overlever vel det og. Nå sitter jeg i sofaen og skriver litt. Det er så utrolig godt å bare sitte under pleddet, høre musikk og skrive, spesielt når det snør og er kaldt ute. Jeg venter på «dommen» på Psykehus-manuset (æh, jeg krysser så mange fingre at dere aner ikke!), og i mens skriver jeg på noe jeg håper en dag blir til en ferdig roman. Storyen har jeg hatt idé om veldig lenge, men jeg har aldri klart å bygge det opp. Nå er jeg i gang, og føler ideen bare blir bedre og bedre! Det er en deilig følelse altså. Håper det fortsetter, håper jeg virkelig klarer å skrive fiksjon som føles ekte og autentisk. At det blir spennende og interessant, og ikke bare … døllt. Haha!

Og nå er det bare 8 dager til vi reiser til poker-NM i Dublin! Nedtelling pågår fortsatt, haha. Dere vil ikke tro hvor mange timer jeg bruker på å se poker på tv for tiden altså. Forberedelse, forberedelse, forberedelse. Motivasjonen er på topp!

Apropos motivasjon, så er treningsmotivasjonen også ganske så bra for tiden, så når Vegard står opp, skal jeg komme meg på trening og. Fin og chill mandag med andre ord! Håper dere også har en finfin start på uken. Hugs.

«Soverommet var tomt og føltes kaldt. Hun satte seg opp i sengen, lyttet til verden utenfor, men det var stille. Nattens kuling hadde stilnet. Hun tittet ut vinduet. Omtrent halvparten av bladene hadde klamret seg fast til livet, men trærne så allikevel nakne ut. Trøtte og slagne, som om de endelig hadde innsett at høsten var uunngåelig. Det hadde vært en lang natt. Småfuglene var borte. De danset ikke lenger mellom grenene. De sang ikke lenger morgensang for henne. Kanskje var det deres dyriske instinkter som slo inn. Om fuglene flykter, ikke vær i tvil om å følge etter, tenkte hun, og innså med ett at ingenting kom til å bli som før.»

I dag gikk jeg, Gina og Bosse en tur langs elva. Trondheim er en så vakker by, selv når den ikke viser seg fra sin beste side. Altså, snøflekker her og der og overskyet himmel er jo ikke akkurat magisk, men jeg liker byen allikevel, jeg. Og ja, håret mitt har blitt blondt med et veldig vakkert grønnskjær. (Som jeg gjorde litt finere på disse bildene, haha. Juks! Er ikke SÅ ille altså, men jeg ville ikke ha grønnskjær i håret på disse søte bildene med Bosse.) Jeg skal heldigvis til frisøren på mandag, og da skal jeg bli fin på håret igjen! Jeg gleder meg sånn! Og på onsdag skal vippene fikses. Det ser jo ikke ut som at jeg har vipper overhodet lenger, så det må fikses før jeg stikker til Dublin for å spille poker-NM. Kan jo ikke ha grønt hår og null vipper på årets begivenhet, vel… Men først; helg! Bosse er helt slått ut etter turen, så jeg tror jeg skal sette meg ned og skrive litt mens jeg har mulighet til å konsentrere meg uten at noen biter meg i tåa, haha! God fredag, alle!

Vennaskogens Bobby aka Bosse fra Vennaskogens kennel. ♥

Å ta selfies med Bosse er lettere sagt enn gjort… Men ja, her har jeg i alle fall prøvd! Lille løva. ♥ Vegard er på jobb i kveld, så jeg har brukt mye tid på å kose med denne klumpen. Før likte jeg å være alene, nå blir jeg bare stressa av det. Da er det ekstra godt å ikke være helt alene. Jeg liker Bosse så godt, og det virker som han trives godt hos oss også. Jeg er jo seriøst så redd for å feile med ham, at jeg skal gjøre mange feil og ende opp med en voksen hund som ingen liker, haha. Jeg ser ikke hvordan det kan skje når han er så god som han er nå, men altså … hundeoppdragelse er jo ikke bare-bare! Det er mye man kan gjøre feil, og det finnes jo veldig mange bikkjer der ute som ikke er så bra hunder som de kunne ha vært – på grunn av eierne sine! Jeg ønsker så veldig å gjøre alt rett, så han blir en bestevenn-hund. Slik Sala var. Hun var jo seriøst bestevennen min. Jeg var så utrolig glad i henne! For den som ikke husker, så kjøpte jeg henne for konfirmasjonspengene mine da jeg var 15. Pappa døde jo da jeg var 14, og Sala ble helt klart en stor trøst etter det. Hun var tre år da jeg kjøpte henne, og jeg hadde henne i seks år før hun døde helt plutselig av hjertestans. Det var så utrolig trist! Åh, jeg kjenner jeg blir på gråten bare av å tenke på det nå og, selv om det er veldig lenge siden. Men ja. Jeg ønsker jo at Bosse skal bli en sånn hund. En bestevenn-hund. En lydig, snill og sosial skapning som er der på godt og vondt, liksom. Som jeg er glad i og som også er glad i meg. Jeg skal i alle fall gjøre mitt aller, aller beste for å få en bestevenn-hund i Bosse også, så krysser jeg fingrene for at vi lykkes. ♥

Det er for tiden Psykologidagene i Trondheim – og det må jeg jo selvfølgelig få med meg litt av. Jeg dro med meg søstersen på bokbad med Ingeborg Senneset og Peder Kjøs her om dagen. Det var i grunn meningen at vi skulle få med oss foredraget før også, men vi rota oss bort på NTNU Dragvoll (når foredragene var på Moholt), og fant da ikke frem til rett bygning på Moholt med det samme heller. Haha, sånn er det når man aldri har vært på noen av NTNUs bygg før … Oh well. Vi rakk i alle fall bokbadet, og det var veldig givende! Ingeborg Senneset har skrevet boken Anorektisk, og Peder Kjøs er psykolog og kanskje mest kjent for reality-serien Jeg mot meg. Sammen pratet de om boken, og også om spiseforstyrrelser, symptomer, psykisk helse og … tja, litt av hvert. Det var veldig godt gjennomført, men både alvor, humor og en veldig fin og åpen tone. Det der er to intelligente mennesker, det er helt sikkert. Jeg blir dessuten alltid ganske forundret når andre mennesker beskriver akkurat det samme som jeg har tenkt og følt – når det er sånne ting man har følt seg så alene om. Det er merkelig hvordan ulike psykiske sykdommer og lidelser har mye til felles, selv om det kommer ut i helt andre symptomer.

Vel, det var i alle fall veldig interessant, og jeg anbefaler alle å både lese Ingeborgs bok og se Jeg mot meg på nrk! Det er viktig å prate om psykiatri! Og ikke bare er det viktig, det er sjukt interessant også. Åh, som jeg kunne tenkt meg å studere psykologi, ass. Jeg leser seriøst alt jeg kommer over på nett. Masteroppgaver, artikler og forskning. Kjempeinteressant! Jeg får holde meg til det, tror jeg. Selvstudie! Haha. Men nå skal jeg legge fra meg mac og bøker, og heller se litt poker på tv. Jeg er sjuk, så jeg nyser konstant og føler meg som en murstein i hodet, så jeg orker ikke konsentrere meg så hardt om noe resten av kvelden. Jeg driver jo og leser om å skrive for tiden. (Se dette blogginnlegget). Jeg ønsker å skrive en roman, og ikke bare være fornøyd med å ha skrevet Psykehus (som er sakprosa, og ikke en roman), og da må det trenes og øves! Jeg er i gang med to gode bøker om å skrive, og til nå har det vært veldig hjelpsomt. Psykehus er fremdeles under arbeid altså, og jeg lover at den skal bli gitt ut til slutt! Det tar bare litt tid. Jeg håper selvfølgelig dere vil lese den når den kommer! Det blir, det blir! Og herregud, dette innlegget ble veldig rotete og knotete formulert. Jeg skylder på influensaen! Haha. Hugs.

“Sometimes home is a person.”

– Beth Revis

Noen bilder jeg har glemt å poste fra helga. Vi dro til Lian med søss og kidsa. Tok ikke akkurat mange bilder, og søss sine kids var mest i akebakken, så det ble visst ingen bilder av dem, haha! Bosse kosa seg da, og var greit sliten da vi kom hjem igjen. Trikken til Lian går jo rett utenfor her, så det er veldig praktisk å komme seg ut i superfint turføre! Det er ikke lange stykket unna. Det blir nok ganske mange fler turer dit fremover. Hugs!