Mental breakdown

Av og til får jeg fremdeles sånne «moments» hvor det føles som at hele verden raser, at ingenting er verdt noe som helst og at livet generelt bare er håpløst. «End life»-reaksjonen, som jeg kaller den. Det er ikke alltid det skal så mye til heller, men den der frustrasjonen blir bare så uendelig stor og overveldende, og jeg faller tilbake i gamle reaksjonsmønstre. Eller, vel. Det er vel å ta i. Jeg er på vei til å ramle tilbake, i et lite øyeblikk eller to. Kanskje blir det rettere å si at jeg reagerer likt følelsesmessig som før, men det som kommer etter følelsene er jo ikke akkurat som før lenger. Når den der «end life»-følelsen kommer nå, så har jeg det ikke kjipt, trist og fælt så veldig lenge før hodet begynner å jobbe på spreng for å snu tankegangen. I stedet for å falle lenger ned, begynner hjernen å tenke på positive ting, og ikke minst, så setter jeg ting i perspektiv. For selv om følelsene tar over og får det til å føles som et helvete et lite øyeblikk, tar rasjonaliteten over ganske så raskt nå. Jeg rasjonaliserer, setter ting i perspektiv (for det er jo ikke «the end of the world», tross alt) og tenker på andre ting som gjør livet bra.

I stedet for å ende opp med destruktiv adferd og oppførsel, ender jeg altså opp med å bli stolt over at jeg klarer å snu tankegangen og følelsesmønsteret! At jeg har lært meg å ikke gå helt i krisemodus, noe som var uunngåelig før. Motgang er så utrolig mye enklere å takle og forholde seg til nå, og det er jeg stolt over – for det er noe jeg har jobba hardt for å få til! Det har jo tatt lang, lang tid, og derfor smaker mestringsfølelsen så godt! Jeg er stolt av meg selv! Bra jobba, Drea! Så håper jeg at det fortsetter sånn, og at jeg ikke kommer tilbake dit hvor jeg ikke lenger er i stand til å klare det.

Høst

Høsten er så nydelig! Og det er disse to også.

Uke 34 (33+0)

I dag er jeg 33 uker på vei, og går altså inn i uke 34 i svangerskapet! Plutselig er det bare 7 uker til termin, og magen har vokst ekstremt mye de siste ukene. Jeg syns alle andre gravide er så fine og flotte, men selv føler jeg meg bare tjukk, lubben og tung. Jeg føler meg så absolutt ikke vakker, og jeg føler ikke jeg stråler og gløder – som de sier at gravide gjør. Men i dag har jeg allikevel tatt litt bilder av meg selv og magen, på tross av at jeg kun føler meg som en ukomfortabel elefant. For selv om jeg ikke føler meg fin, syns jeg det er hyggelig å gå gravid. Jeg syns det er koselig å kjenne spark inni der, og hver gang jeg kjenner noe, stryker jeg hånda over magen og tenker på hvem hun inni der er. Hvordan hun ser ut, hvilken personlighet hun har, hvordan hun blir. Navnet hennes er jo klart, så jeg prater til henne også, og kaller henne ved navn. Jeg kjenner allerede en veldig kjærlighet til henne, og selv om jeg er litt utålmodig på at hun skal komme ut, skal jeg virkelig nyte de siste ukene. Man går jo ikke gravid så ofte, akkurat, og kanskje er dette siste gang for min del. Siste gang i livet! Da bør jeg virkelig bare kjenne på sparkene og glede meg, så er hun her plutselig! Tiden går jo virkelig fort. Hugs!

Vilja

Reineste fotobloggen, plutselig. Haha! Vel, her er noen bilder til av superjenta mi. Vakrest i verden!

Vilja & Bosse

Verdens beste Vilja og verdens beste Bosse! To av mine favoritter. ♥

Min lille modell

I dag hadde jeg en liten fotoshoot med verdens beste motiv; Vilja. Herregud, hun er så vakker, jeg har ikke ord! Det er så gøy med kamera igjen, selv om jeg merker at jeg er litt rusten. Men det er GØY! Jeg tok noen fine bilder av Vilja og Bosse sammen og, men nå er jeg så trøtt at jeg ikke rekker å se gjennom alle bildene en gang. Jeg sov så dårlig i natt, så jeg krysser fingrene for bedre søvn i natta som kommer. I morgen er det jo en ny dag med Vilja, før hun drar hjem til pappaen sin igjen. ♥ God natt!

Babybesøk

Canon EOS 5D mark IV og Sigma 50mm f/1.4

I dag var jeg og Vilja hos Nora for å hilse på både Ulrik og lillebebis Kristian! Og Guapo også, selvfølgelig. Vilja og Ulrik er så fine sammen, og så fikk vi prøvd oss litt på å holde baby og da. Kristian er ikke mer enn to-tre uker gammel, og jeg kan ikke akkurat si jeg gleder meg noe mindre til vår baby kommer nå, etter dagens babybesøk! ♥ Herregud, så søt og fin og god! Og som dere kanskje også ser, så har jeg gått til innkjøp av speilreflekskamera igjen. Jeg solgte jo mitt i fjor – men angrer! Så nå blir det masse bilder fremover, woopwoop! Det var gøy å ta bilder med et ordentlig kamera igjen! Ikke for det, mitt kjære Olympus-kamera er absolutt ikke noe dårlig kamera, det blir bare ikke helt det samme. Endelig kjenner jeg på ekte fotoglede igjen! Og det passer jo bra, med tanke på at jeg snart får et nytt, lite, fantastisk motiv å ta masse, masse bilder av. Jeg gleder meg!

30 uker gravid

Bare et random bilde, siden jeg ikke tar særlig til bilder for tiden. Haha! I dag er jeg 30 uker på vei, dere! Det betyr at det er 10 uker til termin. De 10 ukene kommer nok til å gå fort. Vi har forresten vært på 3D-ultralyd også! Hun ser kjempevakker ut, og ligger nesten helt på snittet vekstmessig, kun 3% under. Det er masse liv hver eneste dag, og alt går fremdeles helt topp. Det er fest inni der akkurat nå og, magen bøyer seg alle veier. Det føles bare merkeligere og merkeligere, haha! Alienfølelse. Jeg gleder meg sånn til å treffe henne. ♥ Jeg føler meg egentlig skikkelig utålmodig, jeg vil bare spole frem tiden. ♥

NM-oppsummering

Nok et poker-NM er altså over, og igjen så tenker jeg at jeg må finne meg en ny hobby … for poker kan jeg tydeligvis ikke være spesielt god i, haha! Neida. Jeg vet at jeg ikke er i toppsjiktet, men jeg vet også at jeg heller ikke er i bunnsjiktet – og jeg vet at jeg har alle muligheter for å cashe og gjøre det bra en gang i blant! Dessverre har det ikke villet seg sånn i norgesmesterskap-sammenheng enda. Så da er det vel bare å gjøre som før – legge nok et skuffende NM bak seg og se frem mot et nytt et en gang i fremtiden, og krysse fingrene for at det går bedre da!

Men, jeg hadde det veldig gøy allikevel, og selv om det ikke ble noen resultater, så fikk jeg spilt mange timer med poker og det var jo faktisk ganske nære cash i to turneringer! I main event gikk jeg videre til dag 2, og busta som nr. 290 ca. av 1700-1800 stk, når det var 223 som fikk betalt. I ladies hadde jeg lenge trua, men jeg tapte rett og slett alt for mange all in-situasjoner hvor jeg var best, og dermed endte jeg på 22.plass av ca. 130 stk. Der var det 15 betalte plasser.

Ellers dro vi litt på shopping, og jeg kjøpte blant annet denne rosa, fine kjolen (se bildet under), og en ny favorittjoggebukse som jeg har på nå, her jeg sitter i sofaen vel hjemme og slapper av med Bosse liggende i armkroken. Det er gøy og godt å være borte, men det er alltid digg å komme hjem igjen også. Takk for nå, alle pokerfolk, så sees vi nok igjen om ikke så alt for lenge, og da skal jeg faen meg ta rotta på dere alle sammen!

Reiseklar

Bosse på babygymmen, haha! Bosse har dratt på en liten ferie til mamma og mannen på Frøya, for i morgen reiser jeg og Vegard til poker-NM i Stokke. Det blir jo siste sjans til å spille poker-NM før baby kommer, så vi tenkte vi skulle utnytte det! Det er jo ikke sikkert vi rusher til Dublin for å spille i april, liksom. Eller Stokke neste august heller. Så det blir gøy! Jeg håper vi gjør det bra – selv om sjansen selvfølgelig er størst for at det ikke skjer, haha. Gøy blir det nok uansett. Nå bør jeg vel få meg litt søvn. Jeg sover dårlig for tiden, så det er litt kjedelig å legge seg, haha … Hugs!