Gravidprat

Jeg tenkte jeg skulle komme med en liten gravidoppdatering, jeg. For det er egentlig det som okkuperer hodet mitt mest for tiden. (Det og Game of Thrones, for det har vi begynt å se nå, endelig, haha!) Jeg er seksten fullgåtte uker på vei nå, og har altså begynt på uke 17. Jeg er ikke synlig gravid enda, men den siste uka har jeg merket at det skjer ting der. At den har begynt så smått å vokse – selv om ingen andre ser det veldig tydelig enda.

Det var vel akkurat slik jeg var med Vilja og. Magen kom ikke kjapt, og ikke ble jeg særlig svær i det hele tatt heller. Jeg kjenner heller ikke særlig mye bevegelse – det har vært et par ganger jeg har tenkt «oi, var det babyen?», men jeg er jammen ikke hundre prosent sikker. Jeg er ikke lenger kveldskvalm, slik jeg var de 12 første ukene, men jeg er fremdeles ganske trøtt omtrent hele tiden. Med andre ord er denne graviditeten ganske så prikk lik den med Vilja. Derfor tror jeg naturlig nok at det er ei jente inni der denne gangen også. Alt er jo så likt! Ultralyd er om ca. to uker, så da får vi vel forhåpentligvis vite! Jeg er kjempenysgjerrig og vil vite med en gang, haha! Så krysser jeg alt jeg har for at alt står bra til der inne, og at det ikke oppdages noen avvik på ultralyd. Jeg føler meg ganske rolig, og føler at alt er fint, men man er jo alltid litt bekymra og tenker over worst case scenario. Det er vel ganske så naturlig, det er jo svære greier dette her med å få barn.

Jeg tenker ofte på det der. At det er så stort og fint, men samtidig tenker jeg: «hvordan i all verden skal det være mulig å få et barn jeg skal elske på samme måte som jeg elsker Vilja?» Det virker helt surrealistisk. Ingen kan måle seg med henne, liksom, så kommer det plutselig en klump som både krever og fortjener den samme kjærligheten. Haha, jeg vet jo at det der kommer naturlig og at jeg plutselig skjønner at det er mulig å føle en slik kjærlighet for barn nummer to så fort hen er ute, men nå føles det bare helt snålt. Vel. Nå gleder jeg meg bare til å kjenne mer bevegelse, og kjenne mer på at jeg faktisk er gravid, for den perioden jeg er i nå er egentlig ganske så kjedelig. Jeg er utålmodig! Kan tiden gå pittelitt fortere ..?

Livet

Jeg har slutta å ta bilder av meg selv. Altså, om du bladde i bildene på mobilen min før, var det alltid masse selfies der. Nesten fra hver eneste dag. Nå? Nå er det ingen der. Seriøst. Ingen. Hva har skjedd? Haha, ikke rart jeg har slutta å blogge, jeg har jo ikke lenger bilder av meg selv å poste … og hva blogger man om da, egentlig?

Vel. En liten statusoppdatering er jo at jeg nå har fått innvilget ung ufør. En stor lettelse for meg, det må jeg si, men samtidig er det også litt vemodig. Hverdagen er litt tom, og jeg kan virkelig ikke få sagt nok hvor mye Bosse betyr i det store og hele når det kommer til akkurat det. Jeg og Bosse går veldig mange lange turer for tiden, og det er så utrolig godt! Både i sol og regn, begge deler har sin sjarm. Turene med Bosse er egentlig blitt dagens høydepunkt. Den oppgaven jeg har hver eneste dag, som jeg aldri kan droppe. Han er avhengig av meg, og det får jeg jo så utrolig mye tilbake for! Det er helt rart, Bosse er så utrolig oppmerksom på humøret mitt. Om jeg er trist og gråter, kommer han løpende i en kjempefart, med oppmerksomme øyne og ører, hopper opp i sofaen til meg og gir meg en god klem eller sleiker meg på hånda. Det er så tydelig at han merker at jeg er trist, og at han vil passe på meg! Finnes det noe søtere!? Det gjør i alle fall utrolig godt, og det er vel ikke så mye som er bedre enn en kjempegod, varm pelsklem om man er trist.

Jeg bruker ikke hverdagen til så mye annet fornuftig enn Bosse og trening, men konklusjonen til både meg, fastlege og NAV er jo at det er kanskje akkurat det som gjør livet mitt stabilt nok. En kjedelig, tom, stressfri hverdag. Uten dette kavet om å bli noe, har jeg klart å få livet mye mer stabilt, stabilt nok til å holde meg unna innleggelser og store svigninger. Og det er deilig. Da er det verdt det.

Det har jo skjedd litt mer i livet og, den siste tiden. Jeg er gravid, og har termin i november. Det vil si at jeg er ca. 15 og en halv uke på vei nå, og om litt under tre uker er det tid for ultralyd! Jeg er selvfølgelig veldig spent, både på ultralyd og veien videre som gravid, og ikke minst på hvordan det blir å bli småbarnsmamma igjen. Det er jo ti år siden sist, og det er jo en stund. Mesteparten av tiden er jeg positiv og gleder meg, andre ganger blir jeg redd og tenker på om alt dette kan være med å trigge sykdommen igjen. Så blir jeg redd for å ikke strekke til, for å bli syk, for å feile. Men det er kanskje helt normalt, og ikke så rart. Jeg er jo egentlig ganske sikker på at jeg skal klare dette, eller rettere sagt; at vi skal klare dette. Vi er jo to om det. Så ja. Dette var altså litt updates fra denne kanten, selv om jeg ikke har noen nye bilder av meg selv å poste sammen med innlegget. Haha! Jeg får vel prøve å fikse kameraet mitt, kanskje, så jeg får noen nye bilder å poste etterhvert … Hugs!

The duck whisperer..?

Foto: Frida Amundgård
Foto: Frida Amundgård

Her om dagen ble jeg intervjua av ei kjempehyggelig jente som skriver bacheloroppgave i journalistikk! Temaet hennes var bruken av mentale lidelser og sykdommer i film, noe som er et utrolig spennende tema. Tiden fløy og det ble en interessant og fin prat! Også tok hun disse morsomme bildene av meg med noen søte ender som antageligvis ble rimelig skuffa over å ikke få noe mat av meg, haha! De kunne fått kos da, men det ville de ikke ha… Anyways, jeg gleder meg til å se resultatet av oppgaven til Frida, jeg tror det blir en veldig bra og spennende sak! Takk for at du ville ha meg med på det, det var gøy!

On the wall

God morgen! Vi har jo som nevnt flyttet, og nå begynner det å ligne noe her! Ny sofa er på plass, og da måtte vi selvfølgelig også ha litt ny pynt på veggene. Disse bildene er fra Desenio.no, og jeg syns det ble skikkelig kult! De selger både postere og rammer, og har et veldig fint verktøy hvor du kan sette opp din bildevegg på forhånd. (Trykk på «inspirasjon», deretter «lag din bildevegg» på nettsiden deres.)

Innlegget er sponset av Desenio
Koden DREAKARLSEN gir 25% rabatt på posters hos Desenio mellom 14-16.MAI. Følg Desenio for inspirasjon. (Koden gjelder ikke rammer eller handpicked-/Collaboration posters/Personlige posters).

Kameraet mitt streika her om dagen, så beklager dårlige mobilbilder. Typisk! Jeg aner ikke hva som har skjedd med det, men jeg må få fiksa det snarest … Sykt irriterende. Jeg vil jo vise dere litt mer av hvordan leiligheten har blitt! Jeg syns det har blitt så fint, og jeg trives så godt! Vel, nå skal jeg prøve å komme meg tilbake i seng og få sovet litt til. Jeg har sluttet på sovemedisin, så jeg sover så mye dårligere, og blir liggende å irritere meg over alle lyder jeg hører (les: Vegard som snorker og Bosse som vasker gulvet, haha), så i dag stod jeg bare opp og blogga i stedet. Men, jeg er grisetrøtt, så trøtt at jeg føler meg kvalm, så jeg trenger vel et par timer til på øyet. God natt!

Vårfølelse på Solsiden

Det er så fint vårvær i Trondheim nå! Men jeg har hørt det snur i løpet av neste uke, så i går tok jeg og Tonje turen til Søstrene Karlsen for å nyte både en lunsj og sola. Jeg driver forresten og vurderer å flytte bloggen over til blogg.no, men jeg klarer visst ikke helt å bestemme meg. Noen meninger? Bloggen blir ikke seende ut slik jeg vil der, bildene blir for små og headeren blir for stor, men det er kanskje litt bedre og lettere å være en del av et «bloggsamfunn» med tanke på besøkstall og sånne ting. Næh, bleh, jeg aner ikke. Vi får se. Den er i alle fall oppe på www.dreakarlsen.blogg.no. Ta gjerne en titt, og kom veldig gjerne med en mening om jeg bør flytte over eller ei. Takk!

Norgesmesterskapet i poker

I morgen reiser vi hjem fra Dublin, etter ei uke med norgesmesterskapet i poker. Det skal bli utrolig godt å komme hjem igjen, til Bosse og Vilja-helg! Det har vært en fin og hyggelig uke, men pokerresultatene har vært ikke-eksisterende for min del. Det har vært det kjedeligste og mest traurige NM-et pokermessig for min del! Det har ikke en gang vært gøy å spille, og det sier mye. Haha! Huff. Jaja, next year, ikke sant? Det kan vel ikke gå verre enn i år uansett!

Det som derimot var kjempegøy, var at tidligere roomie Magrete ble norgesmester i ladies! Masse gratulerer til henne! Jeg fikk også raile Vegard som fikk to gode resultater. Han gjorde dessuten en kjempefin figur på tv-bord i PLO-turneringen, og spilte knallgodt! Stolt! Godt å ha noe andres vegne å være glad på når man ikke klarer å vinne en eneste pot selv, omtrent. Takk for ei fin uke, pokerfolk, jeg gleder meg allerede til neste gang!

Vilja

Verdens vakreste.

Flytting og lån

Som jeg har nevnt tidligere, så flytter vi til helgen! Flytting er pes, men det skal bli skikkelig digg å komme på plass. Nå bor vi midt i Trondheim sentrum, men vi flytter til Stavset på Byåsen – litt utenfor byen. Derfor trenger vi jo også bil, slik at Vegard kan komme seg hjem fra jobb i ukedagene. Det går ikke nattbuss i uka, så bil er helt nødvendig! Og skal vi ha bil, trenger vi hundebur. Shit, plutselig trenger vi en hel masse ting. Da er det ikke så dumt med et lite lån. Sjekk ut Zmarta.no om du er interessert i et forbrukslån! Av og til er det jo rett og slett bare nødvendig og fornuftig! Zmarta.no krever bare én lånesøknad, men sjekker opptil 20 banker og långivere, slik at man kan sammenligne og velge litt hva som passer best for en.

Inneholder reklame

Blinkskudd

Dette bildet poster jeg kun for at puppene mine ser svære ut. Neida, haha. Men vi kan vel være enige om at det er et blinkskudd av meg! Never felt sexier. Jeg har begynt å glede meg stort til poker-NM i Dublin som nå nærmer seg med stormskritt! Det er under to uker til vi reiser, tenk det! Men før det blir det jo flytting. Så det er mye som skjer fremover. Først flytting, så tar jeg, Vilja og Bosse turen til Frøya (hvor han skal være mens jeg og Vegard er i Dublin), og så er det poker-NM i litt over en uke! Iiiih! Årets gøyeste uke, uten tvil.

Tips til alle oss med brede føtter

Det er ikke alle som er født med slanke, smale føtter. Jeg er en av de med bred og høy rist, bred fot og … ja, jeg har ikke akkurat små og søte føtter, da. Jeg bruker størrelse 39/40, og selv om mange sko passer i lengden, så er det ofte sånn at jeg har for bred fot for dem. Det er jo litt kjedelig å kun gå i sneakers hele tiden, men det har liksom alltid vært det letteste. De passer i alle fall! Men, nå har jeg et annet tips til dere som er i mine sko, for å bruke en passende metafor. Om du søker på «wide fit» på Asos (eller trykker her), så får du mange fine, kule og elegante sko i en litt bredere fasong! Yay! Jeg kjøpte disse, og syns de er knallkule. Litt spissere mot tærne enn jeg kanskje liker og er vant til, men jeg er sikker på at de blir dritkule med rett antrekk! Jeg har lyst til å gå amok og kjøpe masse sko, og det har jeg egentlig aldri hatt før – for det har vært så begrenset hva jeg har orka å ta sjansen på av type sko tidligere. Vær så god! Hugs.