Elsker, elsker, elsker! Photos by Marcus Ohlsson.
Friends
Nok et lite tilbakeblikk. Eller enda et bilde som ikke har blitt redigert før nå. Jeg elsker jo å bla i gamle bilder, for man blir alltid så opptatt av de bildene man velger ut først at man glemmer alle de andre. Og da glemmer man av og til noen skatter også. Sånn som dette. Jeg syns i alle fall det er råsøtt. Dette er attså Vilja og søskenbarnet hennes (og altså mitt tantebarn), William. Jeg har masse, masse herlige bilder fra den sommeren i Sverige. Syns dere det er greit å se slike bilder også? For if so, så har jeg en bildeserie som jeg liker ganske godt. Den viser litt hvordan barn er og hvordan de leker. Just say yay, så poster jeg!
Selvopptatt i vintersol
Det har vært overraskende lite regn i det siste, og overraskende mye sol. Sol er vel og bra, men jeg kjenner huset mitt står litt feil vei. Du skjønner, sola går både opp og ned rett utenfor stuevinduet mitt, noe som gjør det til tider ganske irriterende å se tv. Jeg forflytter meg frem og tilbake i sofaen så jeg skal slippe å få sollyset rett i trynet, men det hjelper liksom ikke helt hundre prosent det heller. Jada, jada – det er et luksusproblem, men allikevel sykt irriterende. Spesielt nå på vinteren, for da er det ikke bare å løpe ut og sole seg istedet. Men ja – digg er det med sol (allikevel), for da er det ikke nedbør i alle fall.
Oooh, nå må jeg nesten fortelle noe, selv om det setter meg selv i et ganske dårlig lys. På flere måter. Det har seg sånn at jeg slapp Gizmo løs på enga mens jeg tok bilder av meg selv, og… Ehe… han forsvant et lite øyeblikk mens jeg var opptatt med å ta bildene. Han stakk ikke av, men jeg bare… Glemte å følge med ham. Så da tuslet han sin vei, da. På oppdagelsesferd eller noe – helt alene. Han kom heldigvis tilbake ganske fort da jeg først begynte å rope på ham, men jeg ble litt smånervøs der i noen sekunder. Og følte meg ganske så teit. Fniiiis. Er det da man vet at man er selvopptatt, forresten? Når man glemmer hunden sin mens man tar bilder av seg selv på lufteturen? Oh well. Check that box.
Plus size model – say what!?
Photos by Pierre Toussaint
Elsker disse bildene av Plus Size-modell (!) Robyn Lawley, tatt av Pierre Toussaint GQ Spread. Men det er ikke kun for at jeg både digger dama og bildene at jeg poster dem her på bloggen. For det er jo ikke noe jeg gjør ofte, akkurat. Å poste bilder jeg liker, kun for at jeg liker dem. Nei, jeg har også en liten diskusjon å starte om denne dama. Hun går under kategorien PLUS SIZE-MODELL, og det syns jeg er helt insane. Galskap er det. Greit nok at hun ikke er spikertynn, men i ordet plus size forventer i alle fall jeg noen kilo over hva som kanskje sees på som normalvektig. Plus size, lissom. Plus! Denne dama har jo en fantastisk fin og slank kropp. Jeg ser ikke mye plus her jeg. Ikke mye på den kroppen hun bør slanke vekk.
Hver gang man åpner for en slik diskusjon, så kommer det alltid kommentarer som «ja, enn med de som er naturlig tynne! Skal man rakke ned på dem da, bare for at de er tynne?» Svaret mitt er nei. Det skal man ikke. Men i dag er det sånn at det nesten ikke er plass til plus size-modeller (som vakre Robyn ovenfor), mens det er et enormt fokus på å være tynnest mulig. Joda, jenter skal få være naturlig tynne uten å føle seg mobba av den grunn, men hvorfor trenger de være modeller? Altså, jeg mener… I dag sier man jo til jenter som denne dama at de er for tykke til å være det! Jeg stemmer heller for at man sier at noen er for tynne til å være modeller. Og for tykke. Robin Lawley er et perfekt eksempel på et perfekt kroppsideal for oss jenter. Ikke for tykk, ikke uoppnåelig og usunt tynn. Og da må det være lov å si at man heller skulle ønske slike jenter dominerte modellverdenen, som i dag domineres av langt tynnere jenter, uten å bli kalt diskriminerende ovenfor naturlig tynne jenter! Sånn. Da tror jeg at jeg har fått sagt nok om meningene mine rundt dette, om enn noe kronglete. Om du er sterkt uenig, så er du velkommen til å utdype hvorfor i kommentarfeltet. Er du enig, så er det også lov. Kjør debatt!
Summer feel
Forstørra iPhonebilder, så kvaliteten er ikke helt topp. Sorriiii.
Jeg savner sommer. Herregud, som jeg gleder meg til det er vår og sommer igjen. I år skal jeg ha en bra sommer. En skikkelig bra sommer. Jeg har ingen planer what so ever, og kommer nok ikke til å reise på ferie eller noe sånt, men… Jeg skal ha en bra sommer allikevel. Det finnes ikke noen alternativer til akkurat det! Jeg skal sole meg, jeg skal sprade rundt i bikini og kort dongrishorts og føle meg superhot, jeg skal ha rosa lepper og et stort smil, jeg skal drikke utepils i sola på Solsiden i Trondheim og jeg skal være så mye som mulig med venner. Jeg gleder meg. Hvilke sommerplaner har du?
Fashiolista
Her om dagen fant jeg en side som heter Fashiolista, hvor man kan lage lister og samle plagg man syns er kule og har lyst på. Jeg har i alle fall begynt å lage min Wanted-liste, og her er noe av det jeg skulle ønske jeg hadde i skapet mitt. Du kan følge min profil her om du vil. Check it out! Gøy er det i alle fall! Jeg er antagelig ikke den eneste som vindusshopper på nett på daglig basis, vel..? Jeg er i alle fall klin gæærn på det, og elsker det! Hugs.
Unpublished, part uno
Hver gang jeg kobler telefonen til macen, overfører den alle mobilbildene inn i ei mappe som heter Camera Uploads. I den mappa ligger det nå 5000 filer, og siden humøret mitt ikke er helt på topp i dag – som det aldri er dagen derpå – har jeg brukt kvelden på å bla gjennom mobilbilder fra 2013. Da fant jeg noen bilder jeg ikke har vist på bloggen, som jeg tenkte jeg kunne slenge opp nå istedet. Det er et merkelig fenomen at man ikke syns noe er bra nok i nåtid, men i retrospekt blir så mye bedre. Sånn er det ofte med ens eget utseende også, har jeg merket. Ikke at jeg syns jeg er stygg eller tjukk til vanlig altså, men når jeg ser på disse bildene så syns jeg at jeg ser bedre ut enn jeg følte meg der og da. Der og da ville jeg antagelig ha en helt annen hårfarge, jeg hadde kanskje litt for mye sideflesk, jeg hadde ikke klær å ha på meg og… Ja, du skjønner sikkert. Og siden jeg nå gjorde denne oppdagelsen, skulle man kanskje tro at jeg lærte litt av det. At jeg kan føle meg mer vel i øyeblikkene fremover, og ikke føle meg mer vel i retrospekt. Men neida. Sånn er det ikke. Nå tenker jeg at jeg antagelig har lagt på meg litt i forhold til hvordan jeg var på de bildene, at jeg må gå ned litt og at jeg hadde mye mer klær å velge i før, at håret var finere og til og med smilet var finere. Så sånn fungerer det. Fantastisk fenomen…
iPhone pics
Søndag. Sløv sådan. Jeg dro på fest på Frøya i går, hadde en helt grei kveld og kom meg hjem ikke så altfor seint, men våkna trøtt og sliten i dag allikevel. Haff. Jeg hater søndager som er ødelagte på grunn av en fest man egentlig ikke fikk sånn veldig mye ut av. Selv om kvelden var helt grei, lissom. Men jaja! I morgen er det mandag og ny uke. Og det er ei uke med Viljahelg og Viljabursdag! Fem år. Fem år blir storjenta mi! Tenk det. Jeg gleder meg til bursdagsfeiring med Vilja og mamma i Molde. Vi skal på jentetur. Da blir det godtespising i hotellsenga for alle penga! Det tror jeg blir en fin helg. Hugs.
Miss the city
I dag tenkte jeg egentlig å ta turen til T-town (altså Trondheim) for å feste med fine jenter, men… Sånn ble det ikke allikevel. Jeg har så innmari lyst! Når man bor på småsteder som Frøya, er man avhengig av å kunne ta seg en bytur i ny og ne. Jeg er i alle fall det. Treffe masse folk, ha litt valgmuligheter når det kommer til utesteder, treffe nye folk, se ting, gå i butikker, drikke kaffe (uten kaffe i) på Starbucks… Du skjønner. Jeg liker by. Men, jeg får utsette byturen til en helg litt senere, også får jeg heller ta en fest her ute på øya ikveld. Det får duge! Blir sikkert morsomt det og. Jeg hadde heldigvis så flaks at en gjeng faktisk har organisert noe her ute, for en gangs skyld. Så litt flaks har jeg jo! Hugs.
Dere er dummere enn dere ser ut
Nesten daglig ser jeg bilder og statuser (som de to eksemplene over) deles i hytt og pine på Facebook. Alle deler videre, og rister samtidig vantro på hodet over at jenter kan være så dumme! Huff, jenter nå til dags, altså. Hører på Justin Bieber, blogger, tar «selfies» og lager trutmunn. De ser ikke ut til å bry seg om noe annet, faktisk. De er i alle fall ikke mye smarte. Intelligensnivået er skremmende lavt på de fleste av dem, så lavt at man faktisk kan begynne å undre på hvordan de overlever i hverdagen. Så da retwittrer og reposter man altså bilder av disse jentene som enten har skrevet en latterlig teit Twitterstatus eller oppdatering på Facebook, himler med øynene og ler mens man klapper seg selv på skuldra og er glad for at man ikke er like dum selv. Takk, verden – for at man vokste opp til å ha en hjerne også – og ikke bare et pent ytre! For det er mulig man kommer et lite stykke på vei med «good looks», men alle vet at det jammen ikke varer lenge. Nei, det er bra vi er smarte, og ikke så dumme at vi tror at verden kun er 2014 år gammel!
Her om dagen tenkte jeg litt på det der. Jeg tenkte på hvor raskt folk konkluderer med at «her har noen dreti seg loddrett ut! Her er det lav intelligens», og ikke engang åpner for andre alternativer – spesielt ikke om det påståtte dumme utsagnet kommer fra ei ung, pen jente som tydelig bryr seg om hvordan hun ser ut. Derfor bestemte jeg meg faktisk for å gjøre et lite stunt. Et lite research-stunt. Jeg postet dette bildet og denne statusen både på Facebook og Twitter:
Jeg tror jeg vanligvis blir sett på som en nogenlunde oppegående jente. Jeg får ofte høre hvor reflektert jeg er, og hvor flink jeg er til å uttrykke meg og at jeg… ja, henger med, da. Jeg tror folk generelt ser på meg som greit smart. Ikke noe geni, men langt i fra dum. Så derfor poster jeg altså dette bildet og denne statusen, i håp om at noen vil gjennomskue det hele og ta det for akkurat hva det er; en spøk. Humor. Ironi. Komisk. Sånne ting, vet du. Humor. Så jeg slengte den ut og ventet spent. Ti munutter gikk før jeg fikk den første kommentaren. Det gikk ikke lang tid før den fikk mange, mange likes. Selv om noen få tydelig skjønte at dette kun var spøk, så lertallet dermed ut til å gjøre akkurat det jeg nevnte over; riste på hodet, le og tenke «herregud, så dum Drea var her. Her dreit hun seg skikkelig ut, hoho.«, og det på tross av at mange av dem kjenner meg. Allikevel haglet det på med… Hva skal man kalle det? Hån. Nesten litt medlidende hån. Drea er så dum, ass. Flaut!
Om du er en av de som ler og rister på hodet av ting mennesker du ibåde kjenner og kke kjenner poster på internett, og tenker de må være steindumme; har du aldri tenkt over at kanskje – bare kanskje – kan det være humor bak? Ironi eller sarkasme? Bare kanskje har denne personen faktisk skrevet statusen sin i full viten om hvordan det ser ut, kun for at det faktisk ser sånn ut! Kun for at det faktisk er humor. Kun for at det er morsomt. Hvem er det som er dum da? Den som lager en vits mange ikke skjønner at er en vits engang, eller alle de som er så forutbestemte på grunn av hva de ser at de ikke engang overveier muligheten for at det kanskje kan være litt intelligens bak? Den som overhodet ikke ser humoren og genialiteten i det som har blitt sagt? Jeg vet hvor min stemme går. Min stemme går til diskrimineringen! Min stemme går til alle de som ikke en gang overveier at jenter kan være unge, bevisste på eget utseende, smarte og morsomme – alt på en gang! Gratulerer, vinnere av dumskapen! Dere er faen meg dummere enn dere ser ut til i deres egen dumhetsskala, som så tydelig rangerer intelligens etter alder, utseende, kjønn og fritidsinteeresser. Dere er faktisk dummere enn det dere mener og tror er den ultimate dumskap! Dere henger jo ikke med. Hvordan føles det?
Det hele er faktisk ganske så ironisk. Dere ler av folk dere ser på som dumme, men så er det dere som ikke skjønner humoren, ironien og sarkasmen. Det er ironisk, det. Og for all del; dere må gjerne fortsette å riste på de søte, små, ikke sånn kjempesmarte hodene deres (der var jeg litt nedlatende, om du ikke plukka opp det), himle med øynene og le av helt feil grunner, men da skal dere huske at jeg rister på hodet mitt og ler av dere jeg og, som ikke kjenner igjen humor når den hopper opp i trynene deres og roper «I fucked you there, didn’t I? I fucked you hard!»
- Nyere innlegg
- 1
- …
- 10
- 11
- 12
- 13
- 14
- 15
- 16
- Eldre innlegg