Det har vært overraskende lite regn i det siste, og overraskende mye sol. Sol er vel og bra, men jeg kjenner huset mitt står litt feil vei. Du skjønner, sola går både opp og ned rett utenfor stuevinduet mitt, noe som gjør det til tider ganske irriterende å se tv. Jeg forflytter meg frem og tilbake i sofaen så jeg skal slippe å få sollyset rett i trynet, men det hjelper liksom ikke helt hundre prosent det heller. Jada, jada – det er et luksusproblem, men allikevel sykt irriterende. Spesielt nå på vinteren, for da er det ikke bare å løpe ut og sole seg istedet. Men ja – digg er det med sol (allikevel), for da er det ikke nedbør i alle fall.
Oooh, nå må jeg nesten fortelle noe, selv om det setter meg selv i et ganske dårlig lys. På flere måter. Det har seg sånn at jeg slapp Gizmo løs på enga mens jeg tok bilder av meg selv, og… Ehe… han forsvant et lite øyeblikk mens jeg var opptatt med å ta bildene. Han stakk ikke av, men jeg bare… Glemte å følge med ham. Så da tuslet han sin vei, da. På oppdagelsesferd eller noe – helt alene. Han kom heldigvis tilbake ganske fort da jeg først begynte å rope på ham, men jeg ble litt smånervøs der i noen sekunder. Og følte meg ganske så teit. Fniiiis. Er det da man vet at man er selvopptatt, forresten? Når man glemmer hunden sin mens man tar bilder av seg selv på lufteturen? Oh well. Check that box.
Hahahaha, ja! Det tror jeg kanskje :L men jeg tror egentlig det kunne skjedd de fleste da – så det er ingen grunn til å føle seg dårlig, men morsomt var det :D
Så fine bilder av deg!