Kroppsforvirra periodetrener

dreatrening2dreatrening

To bilder fra dagens treningsdate med Marthe. Skjønner hvorfor jeg ikke har med kamera på trening sånn ellers, sånn utenom på grunn av de åpenbare grunnene. Sminkeløs, svett og med håret satt opp sånn = ikke særlig vakkert. 

Jeg er en sånn. Ekstremt god til å periodetrene. Og ekstremt god til å gå opp og ned i vekt, uten at jeg egentlig verken prøver å slanke meg eller legge på meg. Det skjer liksom bare av seg selv. Eller, altså… Det skjer jo ikke helt av seg selv, det vet jo jeg og. Vekt blir bare ikke til av seg selv, verken på minus eller plussiden. Men jeg har sjelden aktivt gått inn for å slanke meg, og jeg har i alle fall aldri gått inn for å legge på meg. Men jeg er altså en ekspert på periodetrening. Det kommer helt sikkert av svingende humør og svingende energinivå, men siden dette jo er året for forandringer, som det så fint heter, så har jeg bestemt meg for å virkelig klare å stoppe periodetrenden. Både på humør, trening og mat. Stabilitet. Struktur. Jeg nevnte det jo her om dagen. Det gjelder treninga og. Ikke periodevis, men kontinuerlig. Nå hørtes jeg skremmende voksen ut…

Nå har jeg vel trent ordentlig og regelmessig i tja… To-tre uker? Ikke lenger i alle fall. Før det har det vært sporadisk uten mål og mening. Og det kommer man ikke så langt med. Så hva er målene mine? Målene mine er ikke så veldig ekstreme, altså. De er å stramme opp, bli kvitt litt fett,  bedre kondisen og få litt markerte muskler. Ikke noe overdrevet, bare.. Trent. Og sunn.
I dag var jeg altså på Maxtrim med Marthe, som er mye sterkere enn meg. Hun, som er halvparten så høy som meg (okei, litt høyere er hun da), løfter mye tyngre på alt, omtrent. Flinka! Men – etter at jeg har fått trent regelmessig en stund nå, så skal jeg jammen ta henne igjen. Om to måneder skal jeg både se og merke stor forskjell på meg selv. Det er målet.

Det er forresten noe jeg har lagt merke til og. Fineste Nora innførte i går begrepet «Fitnessforvirra». Jeg har aldri vært fitnessforvirra, men kroppsforvirra – det er jeg hele tiden. Noen ganger så føler jeg meg slankere enn jeg syns jeg ser ut både i speilet og på bilder, andre ganger syns jeg at jeg ser slankere ut i speilet og på bilder enn jeg føler meg. Andre ganger syns jeg at jeg ser slank ut på bilder, men helt jævlig i speilet. Andre ganger omvendt. Det er til å bli tullete av! Hvordan vet man egentlig hvordan man ser ut!? Det er farsken ikke lett. Kroppsforvirra, det er hva jeg er i alle fall.

Ginger

reddie

Ginger! Jeg blir liksom aldri fornøyd med håret mitt, jeg. Og vil ofte ha det slik jeg hadde det før. Dette er tatt for snart et år siden. Oransj med blonde striper. Nå har jeg jo oransjbrun-ish. Uten striper. Så da er spørsmålet; skal jeg gå for mørk brun, som frister veldig akkurat nå, eller skal jeg gå for lyse striper i fargen jeg har nå? Åh, alle valgene, dere. Alle store, problematiske valg vi må ta her i livet… Neidasjø. Men jo. Lurer litt på det der for øyeblikket. Mørk brun eller striper. Eller mørk brun med striper, kanskje? Jaja, anyways. Jeg er overtrøtt, for jeg har sovet dårlig i natt. Snart kan jeg skrive skrekkbok av alle de ekstremt merkelige og skumle marerittene jeg har hatt. Har heldigvis mange morsomme og snåle, ufarlige drømmer også. Som den gangen jeg drømte at jeg var med i motorsykkelbanden i Sons of Anarchy, men ble tatt til fange av en annen bande som var utkledd som pirater. De holdt nemlig skuespill med Lene Alexandra i hovedrollen, men hadde samtidig tid til å ta meg til fange for å drepe meg. Veldig rart. Men nå skal jeg komme meg ut døra, sette meg i bilen og fyke til jobb. Hugs!

Workout & structure

workout

Nei, jeg tar ikke bicepscurl med så små vekter. Just posing!

Om dagen så er trening bare så utrolig godt! Jeg har endelig fått litt… Struktur i dagene. Litt rutiner. Jeg våkner opp rundt 06.30 på morran, står opp, lufter Gizmo, spiser frokost, ordner meg og kjører halvtimen det tar å kjøre til jobb. Jobber halv dag, kjører halvtimen hjemover igjen, lufter Gizmo og spiser lunsj hjemme før jeg stikker bort til Maxtrim for første treningsøkt. Så tar jeg ei styrkeøkt, før jeg stikker hjem igjen. På mandager og torsdager er det cheerleading på kveldstid, og på de andre kveldene så tar jeg økt nummer to på Maxtrim. Da blir det cardio. Tredemølle, trappemaskin, sykling. Alt etter hva jeg føler for.

Man kan kanskje si at det høres veldig kjedelig ut, og det er det jo forsåvidt også. Altså, ikke treninga, men… Strukturen. Faste ting til faste tider. Og du legger kanskje merke til at det ikke står nevnt så veldig mye sosialisering der heller. Det har jo seg sånn at jeg bor på Frøya. Uten at jeg skal mase og tjase så mye om det, så vil jeg bare si at jeg savner å bo i Trondheim. Mye. Jeg savner å ha alternativer til sosialisering. Ting å finne på. Gode fester om man trenger det. Mennesker under 35 (no offence, Frøyafolk) å henge med på kafè, på kino, på bowling, på trening. Jeg savner venner jeg har i byen. Nora, Karianne, Marte, Elin, Andrea, Anne Cecilie. Mennesker jeg altfor sjelden prater med nå. Det er mye med byen jeg virkelig savner, og mye jeg føler jeg ikke har mulighet til å få her ute.

Men uansett. Det er der struktur kommer inn. Strukturen og treninga i hverdagen min er positiv. Den holder meg i gang. Dere aner ikke hvor mye det mases om struktur og trening fra leger og alt som er, og jeg har vært drittlei av alt pratet om det ganske så lenge, men… Det er viktig. Jeg merker det godt selv. Det gjør hverdagen mye bedre. Det er godt å vite hva jeg skal neste dag. Det er godt å vite at jeg skal på Maxtrim rett etter jobb. Og nå har jeg jo bestemt meg for å bli i ganske så god form og. Jeg har bestemt meg for å trene hardt. Feel good, look good og alt det der. Men nok jatt fra meg for i dag. Hugs!

Ny(e) header(e)

sminkeløs

Sminkeløs, sliten av å lage header og eh… klar for trening. 

Jeg har fikset ny header ikveld, jeg. Jeg har faktisk fikset to, og nå har jeg ombestemt meg hvilken jeg skal bruke flere ganger. I utgangspunktet gikk jeg for den andre, siden to stykk mente den var finere enn denne. Men selv mener jeg at denne er mer spennende, så… Da falt jeg tilbake på den. Den er mer meg. Den andre var visstnok mer ryddig, men hey. Jeg har da aldri i verden vært ryddig! Så det trenger jeg ikke late som en gang. Anyways – hva syns dere? Liker dere den!?
Jeg håper da det. Kjipt å ha en blogg med en header ingen andre enn jeg selv liker… Så for all del; skyt ut med tilbakemeldinger på den, altså! The truth og alt det der. Nå skal jeg stikke på Maxtrim for dagens andre treningsøkt, jeg. Leker ikke fitnessDrea to be, hoho! Neida. FitnessDrea blir jeg nok aldri, men i form og slank skal jeg i alle fall bli! Ciao.

UPDATE: jeg klarer rett og slett ikke bestemme meg for hvilken av de to aktuelle headerne jeg vil ha, jeg. Så jeg bytter litt, helt til jeg klarer å bestemme meg. Bear with me! Og rop gjerne ut om du ser en du liker godt, haha.

Dyrberg/Kern

armbåndfixed

Jeg fikk dette fine Dyrberg/Kern-armbåndet i posten! Hvorfor, lurer du sikkert. Fordi jeg vant det i en konkurranse på bloggen til fine Camilla! Jeg syns det var kjempefint, og er veldig fornøyd med å ha fått det i postkassa mi – spesielt siden jeg ikke akkurat er en storshopper om dagen… Godt å få litt nye ting i blant! Hyggelig overraskelse med andre ord. Camilla er forresten en av få bloggere jeg faktisk følger. Så da får dere et bloggtips i samme slengen. Verdt å sjekke ut! Hugs.

Bestevenn

bwny viljaoggizzmo2ifangetsøtø

Egentlig skulle jeg ta noen bilder av Vilja ute i dag for å vise frem den nye, fine vårjakken hun fikk i bursdagsgave, men så ble alle bildene plutselig gjort om til svarthvitt. Så da får jeg heller komme med noen fargebilder senere. Her er i alle fall en liten serie av Vilja og Gizmo. Bestevennene. Det er de virkelig. Som de to leker sammen! Hver kveld når Vilja legger seg, så er Gizmo så sliten at han sover helt til jeg skal legge meg. Uten å lage en eneste lyd. Og da hun kjørte vekk herfra i bilen til mormor og «mosse» nå nettopp, så så han etter bilen og peip lenge før han roa seg. Jeg peip litt jeg og. Savn. Allerede.

Helgeliv og min mening om the walking dead

viljalunsjgizmo hårfarge

1. Vilja spiser iiiis. 2. Gizze lurer på hva jeg driver med. 3. Meg med nyfarget hår og sminkeløse øyne.

Tre bilder med mitt ødelagte iPhonekamera. For ja – kameraet på den har vært dårlig lenge nå. Fokusen fungerer ikke. Utrolig irriterende. Men anyhow… Dagen har vært fin, selv om den startet i det tidligste laget. Frøken Vilja våknet nemlig klokken 5, og fant ut at det var en fin tid å stå opp på. Jeg måtte jo bare henge på, siden urolig Vilja = urolig Gizmo = jeg må ut med Gizmo og stå opp med dem begge. Gjeeeesp.

Men ja. Jeg og Vilja har hatt en fin dag. Vi har gått rundt i butikker og spist is på kafé, og ellers tatt livet greit med ro. Main point; vi har hatt det fint. I gårkveld farga jeg forresten håret igjen og. Det trengte en litten refill, for å si det sånn. Fargen hadde blitt greit vaska ut, og etterveksten var allerede godt synlig. Så da ble det litt mørkere enn før. Og litt brunere, kanskje. Det var i alle fall meningen. Nå vil jeg bare ha noen lyse striper i det,  skal jeg prøve å la det være en stund. Kanskje på tide…

Vel, nå er i alle Vilja i seng, og jeg er klar for noen episoder av House of Cards. Netflix slapp jo hele sesong 2 i går, så da hadde jeg plutselig en serie bedre enn The Walking Dead eller Petter elsker Mari å se, lissom. Og om du liker The Walking Daed for andre grunner enn at det er lett-seelig (altså, man trenger ikke bruke mange hjernecellene for å se det, og det er overraskende fengende for å være så dårlig) eller på grunn av at det er lagt arbeid i produksjonen av den, så må jeg nesten si kondolerer. Serien suger. Ordentlig. Men ja – lett å se på, og fenger akkurat nok til at man ikke bare slutter å se den. Det skal den ha for i det minste. Zombier er kanskje heller ikke helt min greie… Ohwell! Hugs.

Valentines

viljafin

14. febaruar. Valentinesdagen. En dag hvor det blir mer negativt fokus enn positivt, en dag hvor skuffelser er større enn de vanligvis er og en dag hvor de ensomme og triste blir enda mer ensomme og triste. Buhu. Neida. Joda. Neida. Jeg skal i alle fall bruke dagen på å hente min kjæreste Vilja, og sammen skal vi sitte i sofaen og kose oss med barne-TV og smågodt. Jeg har ingen blomster, men kanskje skal jeg kjøpe inn en orkidé å slenge på bordet – nå når jeg først kommer på det, mener jeg. De er jo fine, og litt pynt skader aldri. Jeg håper i alle fall jeg og Vilja får en finfin helg, på tross av at jeg er sliten og ikke i toppform om dagen. Og dessuten kommer House of Cards i dag – hele sesong 2. Da har jeg nok å holde på med på kveldstid og. Smågodt og House of Cards. Ohyes. I helga skal jeg unne meg litt godteri og. Ikke mye, men litt. Treninga skal jeg selvfølgelig ikke droppe av den grunn. Rart det der. Etter en dag uten trening, føler jeg meg skikkelig crap – selv om jeg vet at kroppen trenger restitusjonsdager og. Ohwell… Nå har jeg bablet nok uten særlig sammenheng, så… God helg! Hugs!

Instalife

instagram2

Ikke glem at jeg også har en Instagramkonto! Du finner den her

Tjohei. Ny dag, nye muligheter, er det ikke det man pleier å si etter en kjip dag? Jeg vil egentlig bare minne om at jeg har en Instragram-konto som jeg gjerne vil ha fler følgere på. Også vil jeg… Egentlig ikke så mye mer. Er tom for ting å si, for en gangs skyld. Kanskje vi bare skal holde kjeft og nyte det? Ikke ødelegge det mens det er her? Enjoy. 

Outburst

dreadrea1

Passende illustrasjonsbilde; seflieDrea! Jeg liker bildet, og jeg liker til tider å ta bilder av meg selv. 

Av og til blir jeg bare så lei. Jeg blir lei av meg selv som hele tiden er nødt til å rope ut til alle og enhver hva jeg mener om det meste, og jeg er lei av diskusjoner med mennesker jeg føler kun går i ring i en diskusjon de møter opp til uten argument og egne meninger. Akkurat som at man er nødt til å mene det som allment blir sett på som korrekt. Også er jeg lei av alt presset som er. Og dobbeltmoral. Vi skal ikke foksuere på utseende, vi skal ikke poste selfies og vi bør da for faen blogge om noe annet og viktigere enn klærne våre! Vi skal ta standpunkt mot bruk av pels, vi skal reagere mot OL-arrangører, vi skal kjefte på TV2 på grunn av for mye reklame, men vi må også klage høylydt over den teite nrk-lisensen vi betaler på hvert år, selv om vi kanskje ikke engang bruker kanalen og vi skal være sterke motstandere av jante. For meg blir alt så jævla dobbeltmoralsk at jeg blir sint. Å skulle kreve at vi jenter skal være sånn og sånn og sånn. Å si at akkurat den måten å være på er korrekt. Vi skal være veltrente. Ikke feite, ikke tynne. Veltrente og sterke, for det er det som er in nå. Det er det som er korrekt. Og vi skal være smarte. Vi skal ikke være fokuserte på utseende og vi skal ikke være selvopptatte. For faen, når kommer det en guide på hvordan vi skal være? Hadde jo vært mye lettere, enn alt dette pratet om hva vi absolutt ikke skal være.

Misforstå meg ikke. Det er ikke presset på jenter som irriterer meg mest. Det er ikke at det er forventninger til oss og at samfunnet legger opp til hvordan vi bør være. Det ser jeg på som en naturlig ting. Sånn er det bare. Jeg sier ikke med det at jeg liker alt det innebærer, men det betyr at jeg innser at det ikke er noen vits i å bruke masse energi på noe vi ikke kan forandre. Noen ting er bare sånn – og vil alltid være sånn, uansett hvor mye vi prøver å forandre det. Derfor syns jeg vi skal bruke energien vår på en bedre måte. Og derfor bruker jeg energien min på å irritere meg over dobbeltmoralen ved å være moralsk korrekt. Jeg snakker om dere som sitter der og peker på rosabloggere, fjortisjenter med duckface og den nyeste dongribuksa til 3000 kroner; ser dere ikke dobbeltmoralen? Ser dere ikke at dere selv er med på å sette fokus? At dere selv er med på å sette krav og begrensninger? Hvorfor skal dere føle dere har så mye reinere samvittighet og bedre moral og verdier enn alle andre, når det tyter nedlatenhet, krav og forventninger ut av ørene deres?

Phew. Det var dagens utblåsning. Dagens tilt, om du vil. Dagens sinne. Og siden alle slike utblåsninger har en tendens til å bli misoppfattet og mistolket, skal jeg komme med en kort, liten konklusjon; poenget mitt er at vi er alle med på å skape presset som er blant unge jenter, enten på den ene eller andre måten. Vi prøver alle å forsvare måten vi selv er på, og argumentere for at det er den rette måten å opptre på. At vi har rett. Jeg syns ikke vi skal føle oss noe bedre, smartere, mer verd eller mer moralsk korrekt om vi ikke stiller oss foran speilet og tar bilde av oss selv og poster på Facebook annenhver time, blogger om klær, kler oss i dyre moteklær eller har flat mage to timer etter fødsel. Og selvfølgelig ikke om vi gjør det heller. Noen er feite, noen er tynne, noen er sterke, noen er dvaske og late,  noen er smarte, andre er dumme, noen er kanskje midt på treet. Noen liker å ta bilder av seg selv i speilet, andre liker å lese bøker. Noen liker begge deler. Just. Let. It. Go. La folk gjøre akkurat hva de vil, uten at noen skal bestemme at det er feil. Sist jeg sjekka stod det ingenting om motebevissthet, selfies eller bruk av duckface i fasiten på hvordan man skal opptre som menneske for å ha verdigheten i behold.