Answers

Siden jeg uansett ikke får sove nå; her kommer svarene på spørsmålene jeg fikk inn i den fantastiske spørrerunden min (oh lord), selv om klokka er… natta.

Hva blir den neste tatoveringen din? Hvor lang tid lar du det gå fra du har fått ideen til et motiv til du faktisk får den foreviget i blekk? Jeg aner ikke hva som blir min neste, men at jeg skal ha fler er det ingen tvil om. Min neste skal i alle fall være på armen. Akkurat hvor på armen vet jeg ikke, men jeg tror jeg vil ha noe blomstergreier. Laget skikkelig fint. Og da skal jeg selvfølgelig på Onkel Henrys i Trondheim. Det er den sjappa med de flinkeste tatovørene i Norge, believe me. Og om jeg hadde hatt mulighet til å dra til Berlin, så hadde jeg dratt til Christin GloriousInk. Hun er helt fantastisk, og jeg elsker stilen.

Hva er din favoritthobby av de du har (trening, poker, foto osv)? Du kan bare velge én. Det er foto, det. Siden det ikke lenger er jobben min, så er det favoritthobbyen. Dessverre har det vært lite av det i det siste, og mer av poker. Haha!

Hvis du kunne fått en bok eller film inn på pensum for for eksempel elever i videregående skole, hvilken film eller bok ville det vært? Jesus. Det bør vel ha et budskap også, da? «Requiem for a dream», kanskje. En av mine yndlingsfilmer. Og bok… Vel, «Haikerens guide til galaksen», kanskje. Der får man jo svaret på meninga med livet. En sånn bok burde helt klart være pensum. 

Hvorfor har du valgt å kun ha Vilja i helgene? Æsj, jeg tenkte ikke på at dette spørsmålet kunne komme opp. Det er et ganske sårt tema. Det er ikke noe jeg har valgt, egentlig. Jeg vil mer enn gjerne ha Vilja minst femti/femti, men så var det jo jeg som flyttet. Og Vilja er ikke så glad i  forandringer. Derfor gjør jeg det jeg mener er til hennes beste. Snufs.

Hva synes du om puppene til Pamela Anderson? Har egentlig aldri studert dem noe særlig, men pupper er pupper, lissom. Jeg bryr meg svært lite. Silikon er ikke helt min greie, da. Og jeg har jo verdens minste pupper selv, så jeg bruker å si at jeg liker små pupper bedre. Sådetså.

Hva drømmer du om? Jeg drømmer om å leve resten av livet mitt så bra som overhodet mulig. Jada, jada, det er klisjé til tusen, og det er så kvalmt at jeg nesten spyr selv og, men… Hverdagslykke er ikke akkurat overvurdert. 

Hva får deg til å smile? Vilja får meg alltid til å smile. Det er egentlig mye som får meg til å smile, da. Det skal som regel ikke så mye til. 

Hva får deg til å gråte? Etter at jeg ble mamma så har jeg blitt veldig sippete om barn blir skadd eller dør i tv-serier. Jeg reagerer til og med på Grey´s Anatomy, lissom. Det er galskap.

Hvor er favorittstedet ditt i hele verden? Har egentlig ikke noe favorittsted, jeg. Jeg trives der det er sol og varmt og godt, og jeg er med mennesker jeg er glad i. 

Drømmereisemål? Jeg har alltid hatt lyst til Venezia. Og Paris, selvfølgelig. (Og jeg som ikke trodde jeg var særlig romantisk av meg…)

Hvor lenge har du drevet med fotografering? Siden 2009. Da ble jeg interessert i å fikle med kameraet for real.

Hvordan er det å bare være helgemamma for Vilja? Det er trist og rart å ikke ha hverdagslivet med henne. Det er rart å bare være… «Ferie». Håper det blir annerledes etterhvert, tho. 

Kan du fortelle om tatoveringene dine? Det kan jeg! Her er bilde av to av dem også. Jeg har fire tilsammen. De to andre er en Kaizersravn på ryggen (bilde finner du her) og en tribal foran nedover fra hofta. Ingen andre enn Kaizerstatoveringen min har noen spesiell betydning. Ugla er der bare for at den er søt, og blomstene er bare der for at de er fine. Jeg er enkel sånn. Så lenge jeg syns det er fint, så er det greit. Og jeg vil ha maaaange. Maaaaaange!

nju2

dreaogugle1

magetattis

Hvordan er det å jobbe som journalist? Jeg digger det! Det passer meg utmerket. Jeg har en super arbeidsplass som jeg trives veldig, veldig godt på, og jeg elsker variasjonen i arbeidsdagene. Og jeg får snakke med masse mennesker, men også sitte foran dataen og bare skrive. Jeg er så heldig at jeg har mest ansvar for å skrive portrettintervjuer og slikt og, og det er noe av det jeg liker best å gjøre av alt, faktisk. Loves it!

Er du singel? Nei, jeg er ikke singel. 

Er du fornøyd med tilværelsen? Både ja og nei. Det kommer litt an på når du spør. 

Questions

drearavn

Okei, så gjør jeg det jeg lo av før. I mangel på wordvommit, som vanligvis er noe jeg driver med daglig, så lar jeg heller… Vel, de få som orker å ta turen innom her få stå for skrivinga. Jeg går for den gode, gamle spørsmålsrunden. Så, om det er noe du lurer på; shoot! Og please – om det ikke kommer noen spørsmål, så spør meg gjerne om hva jeg mener om klimaforandringene i Nord-Amerika (om det er noen, kremt), Vågå-saken, puppene til Pamela Anderson eller hvasomhelst – bare det ikke blir helt tomt under her. Det lever jeg ikke over. Det er for kleint. Hugs. 

Black´n´white

svarthvitt7 svarthvitt6 svarthvitt5 svarthvitt4 svarthvitt3 svarthvitt2 svarthvitt1

Siden jeg pltuselig er litt stille; her er masse svarthvitt-bilder, de fleste er vel fra i fjor og eldre. Eller… Egentlig alle, når jeg ser etter. Jeg er fan av svarthvitt. Så derfor får dere se litt av det, altså. Jepp. Og det er alt dere får i dag. Hugs.

Bare ræl

nygenser

Enda ett av de crappy mobilbildene. Sorri. Men jeg har ikke så mye annet, og jeg er dødstrøtt etter cirka femten timer med jobb. Så og si nonstop. Nonstop. Det godteriet liker jeg ikke, faktisk. Liker ikke lakris heller. Oh, jeg har sjokolade på kjøkkenet! Og har ikke tenkt å spise den. Det er sykt, da. Å kjøpe inn sjokolade for å kose seg med ikveld, også spiser jeg druer istedet. Ikke for å være sunn. Ikke mot min vilje. Men bare for at det ble sånn, helt enkelt. For at jeg følte for det, uten å tenke over det. Yay me! Men det jeg skulle skrive her, det har jeg jo helt glemt. Se på genseren. Kjøpte ny genser da jeg var i byen og. En kosegenser kjøpt på herreavdelingen. Den var satt ned fra mange penger til lite penger. Yay me again! Og se på de kule sokkene, da. Okei, nå er det nok. Natta.

Bastille

Om du ikke har hørt Bastille til nå bør du skamme deg. Eller i alle fall begrave hodet  i hendene av ergrelse over hva du har gått glipp av. Dette er fløtestemme på sitt beste, og heldigvis er musikken melodiøs og catchy. Bastille har kommet opp med en helt egen sjanger som brer seg over fler sjangre, og resultatet er intet mindre enn digg. Flaws var låta som først fikk meg oppmerksom på bandet. Låta Overjoyed får meg på gråten, mens Bad Blood gir meg lyst til å danse med en øl i hånda på konsert i godt selskap. Alt i alt er det ingenting som er feil så lenge det er merket med Bastille, og jeg krysser fingrene for at  de ikke tar en «The Killers» med albumet Bad Blood. (Det vil altså si at de gir ut et eksepsjonelt førstealbum, og deretter glir over i noe som bare… Forsvinner fra minnet.) Sånt gjør meg alltid så ekstremt trist. Det føles litt som et artist-dødsfall. Fingrene er krysset. Hardt.

Matvaner

matvaner1

matvaner3

Hei, Hellstrøm. Nei, jeg spiser ikke Grandiosa. Nei, jeg bestiller ikke mat på nærmeste kebabsjappe heller. Jeg elsker champignon, grønnsaker, fersk sjømat og en ordentlig biff med en god rødvin til. Så langt så liker du meg nok godt, tenker jeg. Spesielt siden jeg har postet et bilde av frukt og… Vel, O´boy er du kanskje ingen stor fan av. Men vet du hva? Det er jeg. (Oh noes, nå skal jeg ødelegge det gode imaget jeg så vidt begynte å bygge opp.) Jeg kan endel om mat. Jeg kan endel om sunt kosthold. Jeg er ikke feit, og jeg har heller ikke noen sykdommer. Men dårlige matvaner – det har jeg virkelig allikevel. På tross av at jeg vet hva som er sunt og hva som er godt for kroppen og helsa. På tross av at jeg vet hva jeg bør gjøre. Og vet du hvorfor? Fordi det å lage mat helt alene til kun en person suger. Å kjøpe inn mat til en hel uke for å kun lage til seg selv – det er så lite gøy at jeg heller hadde konvertert til jødedommen.

Å bo alene er dårlig for kostholdet. Jeg tuller ikke når jeg sier at jeg heller lager meg et glass O´boy til middag enn å stå på kjøkkenet i en time for å lage mat jeg kan nyte helt alene. Misforstå meg ikke – jeg er fan av mat, jeg. Jeg syns det finnes utrolig mye god mat, og jeg elsker å spise på restaurant. Sjømatsrestaurant, det er liksom det ultimate. Men det er fler fordeler med å spise på restaurant. 1. Man slipper å lage maten selv. 2. Man er der høyst sannsynlig ikke alene. 3. Man slipper å rydde opp etter seg. Jeg burde hatt en stykk Hellstrøm stående i en krok på kjøkkenet, jeg.

Åh, vel. Jeg har i det minste kjøpt middag til i dag. Så får vi se om jeg faktisk lager den. Og spiser den. Det er mye som skal gå opp med tanke på middag, dere. Det skal være sunt. Det skal gå raskt å lage. Det skal helst ikke lage masse rot. Det bør være dritgodt. Så godt at jeg ikke tenker at det har vært waste å spise det, for jeg er ikke av typen som syns det er så digg å spise bare for at man trenger mat. Da går jeg heller uten. Så om noen har noen gode middagstips til meg (som er mer middag enn O´boy eller eple med sitron), så tar jeg veldig gjerne i mot. Gjerne med oppskrifter så nøye at det blir som å sette sammen duplolego. Jeg er ingen superkokk. Det må inn med teskje. Ho, ho.

Wind of change

windy

drea12345678

Dere kjenner meg jo bare som Drea, så for dere blir det vel ikke akkurat noen forandring overhodet. For de som har kjent meg siden jeg var… Vel, lita – de får vel litt større problemer. Men det bare ble sånn. Og jeg syns det føles bra. Jeg føler meg ikke lenger som Andrea. Etter år med å ha blitt kalt Drea av de aller fleste, etter år med å introdusere meg selv som Drea til nye mennesker jeg treffer og etter at det har blitt bestilt flbletter til USA i navnet Drea istedet for Andrea, så føles det veldig greit å offisielt hete Drea. Ja, det er altså sånn at jeg offisielt har bytta navn. Nå heter jeg virkelig Drea. Som antageligvis en av svært få i landet. Det er meg og Drea De Matteo, lissom. Og hun er jo ikke akkurat norsk. Jeg har alltid vært glad i spesielle navn. Så nå har jeg et selv og. Og jeg liker det.

Ny jakke

jakketo
Ikke rart jeg gliser, for ny jakke ble det! Shopping og champagne, dere! Livet er herlig! Neida, nå skal jeg ikke ta helt av, men jeg liker den nye jakka mi. Og shopping er gøy. Og jeg kjøpte liksågodt en liten bil også. En «ny» Borat it is! Får håpe denne overlever lenger enn tre måneder, da… Det hadde vært fint. Hugs. 

nybil

Buy or not to buy

buy

Dere får klare dere med et dårlig mobilbilde for øyeblikket. Jeg er i Trondheim i dag – for å jobbe. Og mens jeg venta på å gjøre et intervju, stakk jeg liksågodt nesen innom Solsiden. Det burde jeg jo ikke gjort. Det har ikke gått mer enn tre minutter før jeg kjenner jeg har lyst til å shoppe opp alle pengene som står på konto. Så sier jeg til meg selv at «en liiiiten tur inn bare for å se skader da ikke.» Bare en liiiiten, en. Og kun for å se. Ikke prøve engang! Ikke et eneste plagg. Bare se. Så går jeg rundt i den første butikken jeg finner, og ser klær som bare er så meg overalt. Som denne jakken. Firehundreognittini kroner. Jeg ser på den. Løfter den opp. Snur den. Henger den tilbake og går videre. Så stopper jeg, og snur. Tusler tilbake til jakken, tar den med og vender nesen målrettet mot prøverommet. Okei, så kan jeg prøve den, da. Ikke kjøpe, bare prøve. Bare for å se om den er fin. Forhåpentligvis er den så stygg på at jeg mister lysten til å kjøpe den, tenker jeg optimistisk. Forhåpentligvis får den meg til å se tjue kilo tykkere ut. Forhåpentligvis kan jeg bare se hvor stygg den er på, og glemme den. For alltid.

Sukk. Den var ikke stygg på. Jeg likte den. Den var både komfortabel og fin.

Men det er altså en grunn til at jeg kun har mobilbilde, og ikke ordentlig bilde. Den henger der fremdeles. Den ble ikke med meg. Jeg er i jakkesorg, seriøst. Jeg trenger en vårjakke, og vil så gjerne ha den – men så føler jeg at jeg ikke kan shoppe bort pengene heller. Men… Jeg trenger jo jakke, sant? Kan ikke ha på vinterjakka i hele vår. Jeg trenger den. Sant? Kjøpe eller ikke kjøpe? Æææææ. Jeg. Vil. Ha. Den. Buy or not to buy – that is the question. Og det er ikke retorisk. Jeg mener det; det er et spørsmål. Buy or not to buy?

Instaweek


Ny kategori. Hver søndag skal jeg poste bilder fra uka mi vist på Instagram. Instaweek it is. Da velger jeg ut et lite utvalg av bilder jeg har postet på Instagram den siste uken. Bare for at Instragram er fint. Mainstrom or not; det er fint. Og gøy. Sådetså. Hugs!