To til av meg tatt tidligere. Og det er alt jeg har i dag. Hugs.
Mer av Gizmo
Okei, jeg vet at bloggen blir overøst med bilder av søteste Gizmo, men… Jeg kan ikke noe for det. Mulig dere blir lei, men jeg er langtifra lei. Så da blir det bare sånn. Han er helt perfekt. Jeg er veldig, veldig fornøyd. Hugs.
Attitude
Prince Charming
Slitsom dag, men søteste valpen i hele verden sovende i armene gjør det bittelitt bedre. Det er ikke bare at han er søt, men han er minst like koselig og. Han bykser mot alle og enhver med logrende hale og god energi dagen lang. Og etter å ha vært turbo en stund, så slukner han i armene eller på teppet som om han hadde en på/av-knapp på ryggen. Han besvimer, nesten. Supersøtt. Jeg har hatt ham i èn dag, og han har allerede sjarmert seg langt inn i hjerterota mi. Og ikke minst; han har sjarmert Vilja litt og. Bare litt…
Hello, little puppy
Si hei til verdens søtete skapning. I går ble jeg valpeeier! Denne lile saken er av rasen Bichon Havanais, og den blir ikke stort større enn cirka 4 kilo. Den er superduper søt, fantastisk snill og enormt leken. Det stod lenge mellom Sofus og Gizmo, og til slutt endte jeg opp med Gizmo. Jeg syns det har litt mer… fart i seg. Det er litt mindre kjedelig. Og faktisk – når han ligger på ryggen i fanget med ansiktet fra meg, så ligner han faktisk på Gizmo og. True story. Så derfor ble det altså Gizmo. Gjett om jeg er glad, da. Han er virkelig prince charming. Hugs!
kropp
Trying to get fit
Nå er ikke jeg noen fitness-queen akkurat, men jeg syns (til tider) trening er gøy, og selvopptatt som jeg er så hender det jeg tar et bilde eller to av meg selv. Og her er altså noen bilder av treningsDrea. Jeg skal ærlig innrømme at det finnes dager hvor jeg hater trening. Virkelig hater trening. Som i går, da det gjorde så vondt å gjøre den siste repetisjonen på beinøvelsen jeg tok at jeg ropte «faen!» høyt. (Var heldigvis alene der.) Jeg banner veldig sjelden, så at jeg sier f-ordet, sier faktisk ganske mye. Det gjorde vondt, jeg var sliten og lei og ville helst hjem til sofaen. Men jeg holdt ut. Eyes on the prize. Jeg har ikke som mål å bli noen fitness-queen, men jeg må ærlig innrømme at jeg ikke hadde syntes det hadde vært feil å fått frem litt magemuskler for eksempel. Det er jo gøy å se forandring på sin egen kropp. I fjorsommer veide jeg faktisk 12 kilo mer enn jeg gjør nå, men jeg kan ikke påstå at det har vært på grunn av trening og sunn slanking, akkurat. Det har bare blitt sånn av seg selv. Ubevisst. Og nå har jeg jo selvfølgelig blitt bevisst og. Nå tenker jeg mer over vekt enn jeg gjorde for 12 kilo siden. Rare greier. Oh well. Tom for ord. Hugs.
boy
God natt.
Therapy
Caps fra choies.com (om du skal handle derfra, så trykk gjerne på reklamen litt lenger ned i sidebaren min!), solbriller & jeans (i størrelse 36, can you believe it!?) fra Kappahl, vest fra Cubus, singlet fra Primark og et par converse kjøpt på nett et eller annet sted.
Hører på: Young the Giant – Cough Syrup
De siste ukene har ikke akkurat vært på topplista over gode uker hittil i livet. Ting er meningsløst og håpløst og… Ja. Bare tungt, rett og slett. De få gangene jeg har orket meg til butikken, så har jeg tatt på treningsklær for å slippe å sminke meg før jeg drar dit. Om man ser ut som et dass med treningsklær på, så er det ingen som reagerer. Det er normalt. Men nå tror jeg at den ene butikkdama snart har gjennomskuet trikset mitt, altså. Så i dag – siden jeg måtte ut av huset – tok jeg på solbriller, en caps og litt lipgloss – og visp! Så slapp jeg faktisk å lure noen med treningsklær.
I det siste har jeg tvunget meg selv til å ta litt bilder og. Det er to ting som fungerer utrolig godt som terapi for meg. Nei, tre, faktisk. Det ene er musikk. Eller… jeg vet ikke om musikk gjør ting verre eller bedre jeg, sånn helt egentlig. Kanskje litt begge deler? Jeg har skjønt at mamma mener jeg hører på alt for depressiv musikk og at det bare gjør ting verre for meg, men jeg vet ikke helt om jeg er enig. Anyway. Det andre er trening. Det er jo vitenskapelig bevist at trening fungerer som terapi. Frigjørelse av dopamin og alt det der. Og det tredje er å ta bilder. Men så er det å orke, da. Når det gjelder treninga, så sørger jeg for å få hele treningslokalet for meg selv når jeg skal trene. Eller jeg tar en tur på rollerblades sent på kvelden – når ingen andre er ute. Og jeg tar bilder av meg selv. Det er liksom det letteste. Når jeg tar bilder av meg selv, så slipper jeg å kommunisere med noen, men kan allikevel drømme meg bort i en verden slik jeg skulle ønske den var. Alt ser så mye finere ut på bilder enn i virkeligheten. Æsj, dette ble klissete, men du skjønner kanskje hva jeg prater om. Det fungerer i alle fall av og til. Og det hindrer meg i å ligge på sofaen og velte meg i selvmedlidelse og tunge tanker. Det er da noe.
Take a look
Da er portfolioen åpen for å ta en titt. Jeg har fremdeles en hel haug med bilder som skal publiseres etterhvert, men så var det å ha ork til å gjøre det. TIl å lete, når man (altså jeg) ikke vet hvor man (jeg) skal lete. Men uansett. Det er fullt av bilder der allikevel. Du kommer inn ved å trykke på den sorte knappen på høyresiden her, hvor det står «Drea K Photography – Portfolio» på. Enkle ting. Si meg gjerne hva du syns! Om det er noe som er rotete, noen bilder som du ikke liker overhodet eller om det er noe du faktisk liker. Ill take it all. Hugs.
- Nyere innlegg
- 1
- …
- 3
- 4
- 5
- 6
- 7
- 8
- 9
- …
- 13
- Eldre innlegg