Okei. Av og til blir jeg bare bittelitt irritert. Ikke av store ting, og jeg kan selvfølgelig se vekk, blunke et par ganger og la irritasjonen smyge forbi, men i dag velger jeg å gjøre det motsatte. Jeg føler for å blåse ut litt irritasjon som egentlig ikke betyr noe, men som er greit å få sagt allikevel. Well, here it goes! (Med rosa punkt foran, så ser jeg ikke fullt så sint ut.)
Først og fremst så irriterer jeg meg over selvmedlidenhet. Okei, ikke misforstå meg nå. Jeg mener ugrunnet selvmedlidenhet. Jeg skal til og med synke så lavt at jeg kommer med et eksempel. Her gnåler Ulrikke Lund (som jeg forøvrig liker veldig godt) om det «tomme» klesskapet sitt, når omtrent halvparten av Norges fjortenåringers største ønske er akkurat det; klesskapet hennes. Klærne. Kjolene. Det er helt greit å klage altså, til og med om overfladiske ting, men man bør ha grunn. Man kan ikke være Norges største moteblogger og klage på tomt klesskap. Det funker rett og slett ikke.
Mennesker som automatisk må teste blonde jenters intelligens. (Nå er ikke jeg blond selv lenger, men det irriterer meg fremdeles.) Det de ikke forstår er at det faktisk er dem selv som blir stilt i et dårlig lys av det. Om man helt ærlig tror at hårfarge spiller inn på intelligensen… ja, da bør man virkelig overveie å teste sin egen intelligens også.
Latskap. Jeg er på mange måter lat selv for tiden, men jeg snakker om å være lat når det kommer til late ting. Ehm. Jeg mener… vel. Internett har alt. Internett vet alt. Alt man trenger å gjøre er å google litt, så finner man ut av det meste. Av og til kan det ta litt tid, kanskje finner man ikke det man leter etter på minuttet, men for all del; er man virkelig nødt til å spørre en som har fått det samme spørsmålet (og svart!) minst tjue ganger i stedet for å søke litt på egenhånd? Det hadde vært fint om man kunne googlet litt før man spør. Som oftest er svaret bare et tastetrykk unna.
Ja, det var tre irritasjonsmomenter fra meg. Nå vil jeg gjerne høre om tre ting som irriterer deg!
