Godteri. Det er ikke jul uten godteri, og da jeg så denne butikken like utenfor hotellet vi bodde på i helgen kjente jeg julestemninga for første gang i år. Nå mangler det bare en halvmeter med snø, men den halvmeteren kan jeg nok bare glemme. Det har ikke vært så mye snø her på… flere år. Uansett; desember flyr avgårde. Det er ikke som før, da desember virket som et år og da jeg ikke fikk sove på kvelden for at jeg var så spent på hva jeg fikk i julekalenderen dagen etter. Vi (jeg og Jørgen, tvillingbror) hadde verdens fineste julekalender med verdens fineste gaver i. Aw. Kaj (eller mamma for den del), jeg ønsker meg en julekalender til neste år! Og ikke hvilkensomhelst kalender. Jeg vil ha den jeg alltid har hatt. Bare så du vet det. Mihihi. 

Noen bilder av Henrik igjen. Han er jo så fin!

God dag! Det er mandag. Håndball-VM og bilderedigering står på dagsplanen min i dag. Det er så mange fine ting med desember. Det er alltid håndball, og man kan spise så mange klementiner som man bare orker. De to tingene hører sammen – de har på en måte blitt som enda en desembertradisjon. Så nå skal jeg altså ta en liten pause fra reisende onkel Mac (kallenavn på macen min) og bilderedigeringen, så jeg har ork til å fortsette igjen etterpå. Man trenger pauser. Ha en fin dag!

Flere bilder fra helgen. Det er så koselig i byen når det er julelys overalt. Jeg, Kaj og Vilja gikk en tur tidlig i dag, og det var nesten helt stille og mørkt, slik at julelysene lyste opp og så ekstra koselige ut. Nå er vi hjemme igjen. Vi skal spise mat og se film, og etter det er jeg tilbake på jobb. Da skal jeg redigere bilder til langt på natt, helt til at jeg blir så trøtt at jeg ikke får til å bruke musa på macen. For det har skjedd før. Vel, ha en fin søndagskveld da dere! Hugs.

Vi er på hotellhelg i byen, vi har gått mye og shoppet lite, vi har vært på besøk til Åse Kristine (nederste bildet) og Anders, vi har spist godt mat ute på restaurant, vi har spist godteri og sett tv på hotellrommet og vi har kost oss. Det merkes at det er desember, for det er mørkt hele tiden. Jeg må virkelig få Kaj til å fikse blitzen min, for jeg rekker nesten ikke ta opp kameraet før det blir for mørkt, og det er jo ganske kjedelig. Når det er helg går tiden alltid så altfor raskt, og vi rekker nesten ikke begynne på helga før den er over. Typisk. Nå skal jeg legge Vilja, for hun er trøtt og burde ha sovet forlengst. Later!

Jeg drar pusten inn, sakte. Bare for å kjenne det ekstra godt. Kjenne at jeg puster. At jeg lever. Det slår meg hvor skjøre vi er. Hvor lite som skal til før vi ikke kjenner det lenger, før vi ikke er mer. Det slår meg hvor tilfeldig alt er. Jeg føler meg så heldig. Jeg er ikke syk. Jeg får leve. Jeg får være sammen med de jeg elsker mest. Jeg får gjøre det jeg syns er morsomt å holde på med. Jeg får føle gleden av å bli mamma. Jeg får leve akkurat som jeg vil. Det fikk ikke Regine. Når alle andre ord blir borte; jeg tenker på dere, familien, vennene og pårørende av Regine. Jeg tenker på dere, og jeg gråter med dere.

Det ble mange bilder av Matheo, det. Det er alltid like vanskelig å velge ut hvilke av bildene jeg skal vise her, for egentlig har jeg lyst til å vise de fleste av dem. Men det kan jeg jo ikke, så da må det velges. Jeg holder heldigvis på og ordner en ordentlig webportfolio nå, så der kommer jeg nok til å legge opp noen bilder jeg ikke viser her. Men det blir ikke før etter helga, for i morgentidlig kjører vi til byen. Vi, foreldrene til Kaj, Hanne, John Ivar og Henrik skal på hotellhelg sammen skjønner dere. Hele gjengen. Jeg gleder meg! Det blir nok supert. Anyways. Mammaen til denne sjarmerende gutten, Hege Renate, har forresten også blogg, og den finner du her. Ta en titt! Ciao.

November begynte mens vi var i Trondheim…

… og når vi kom hjem tok vi nimånedersbilder av lilleklumpen.

Vi fikk besøk av Fru Sau og Herr Rev…

… og vi fant ut at Sala er mørkredd.

Vi kjørte litt rundt omkring denne måneden også, og jeg tok bilder av det. Svært interessant.

Kaj gikk ut i permisjon, og jeg fikk mange fotooppdrag, blant annet av nydeligste Kaya.

Jeg shoppet inn til saker til studioet. Disse karene heter tydeligvis Fantorangen og Kuraffen.

I enden av november tok vi en tur til hytta, og Vilja koste seg ute. November var en innholdsrik og travel måned, og nå er det desember, snø og snart jul. Herlig.

Litt studiobilder igjen da. Dette er Ann Kristin og datteren Sofie. Disse storyboardene, eller collagene om du vil, ser mye bedre ut i virkeligheten enn på bloggen. Her forsvinner  den hvite “ramma” rundt, og det ødelegger litt. Men uansett; det var en morsom fotografering, og både de og jeg ble fornøyde med bildene. Nå skal jeg fortsette litt med redigering, og så kommer jeg tilbake med en måneds- oppsummering litt senere i dag. Ha en fin dag!

I dag er det første desember, og det betyr at Vilja har litenbursdag. I dag er hun hele ti måneder, så hun nærmer seg året med stormskritt. Hun blir bare bedre og bedre, og nå åler hun seg fremover på gulvet i full fart. Hun slår og lugger om hun blir sint, og blir kjempelei seg om vi sier nei til henne. Personligheten hennes kommer mer og mer frem, og hun elsker å få oppmerksomhet. Hun gjør seg til med grimaser og fnising, og roper høyt om hun føler at hun ikke får nok oppmerksomhet. Hun er god. Virkelig supergod!