Nå sitter jeg i senga i tjueførste etasje på hotellet. Tjueførste etasje, dere! For meg er det stort. Eller skal jeg kanskje si høyt? Der hvor jeg bor finns det vel knapt bygninger med to etasjer (okei, jeg overdriver), så å plutselig ta heisen i en utrolig fart til tjueførste etasje er litt gøy. Jeg tror jeg skal ta hele turen opp til trettifemte etasje senere i dag, bare for å ha gjort det. Bare for å se hvor høyt det er ned. Ah, jeg elsker høye bygninger og gøyale heiser!

Nå begynner jeg vel straks å bite negler. Det er bare en liten halvtime til jeg skal møte opp på NKS for å møte en hel gjeng med mennesker som skal gjøre akkurat det samme som meg; studere årsstudium journalistikk. Jeg er dritredd, og jeg aner egentlig ikke hvorfor. De er bare mennesker, akkurat som meg, og jeg har sett mange mennesker før også. Allerede nå begynner pulsen å stige, og jeg er bare superglad for at Kaj er med. Uten han hadde dette vært så mye verre. Da hadde jeg vel så vidt klart meg, sånn helt egentlig. Da hadde jeg virkelig vært lost in the big city, alene og forlatt. Høres ut som tittelen på en dårlig amerikansk dramakomedie, og det er vel omtrent akkurat sånn det hadde blitt også. Det hadde antagelig blitt mange tårer og forskremte hulk.

Vel, nå må jeg vel kanskje begynne å forberede meg (både fysisk og mentalt) til å dra bortover. Nei, forresten. Jeg rekker aldeles ikke forberede meg – ikke nok i hvertfall. Nå stikker jeg. Ønsk meg lykke til, og ha en fin dag selv! (Hjeeelp!)

>

Som du kanskje skjønner ut av bildet, så er det på tide med litt spørsmål. Flere har lurt på om jeg kan ta en slik spørrerunde igjen, og da sier jeg «selvfølgelig kan jeg det.» Egentlig en ganske så god idè også, med tanke på at jeg får ulike spørsmål på nesten hvert innlegg jeg poster. Det kan være greit å samle disse i ett og samme innlegg, så jeg orker å svare ordentlig på alle spørsmål dere måtte komme med. Er det et eller annet du lurer på? Da er det bare å spørre. Tørr du ikke spørre? Da er det lov å være anonym. Har du noe annet på hjertet? Bare kom med det! (Noe fornuftig, vel og merke. Drittslenging blir elegant oversett.) Shoot! (Spørsmålene blir enten svart i videoblogg eller eget innlegg. Alt etter hvor mange spørsmål dere har. Mange spørsmål er lik videoblogg. Mindre spørsmål er lik eget innlegg.)

I mens skal jeg, Kaj og Sala gå til fjæra og ta masse bilder. Kaj må bare komme hjem fra jobb først.

>

Fem bøker har nå kommet i posten, og jeg innser at det bare er et par dager til jeg åker til Oslo for å komme i gang med studiet. Skremmende. Jeg gruer meg litt, men samtidig kan jeg nesten ikke vente med å begynne å gjøre noe. Jeg gleder meg til å lese om kildebruk og fotobruk i media, og selvfølgelig gleder jeg meg til jeg kan kalle meg selv for student. Å, så stor jeg er blitt! Ferien er altså snart over, og det er jammen på tide. Jeg har hatt for lang ferie, så det blir godt at både studier og jobbing begynner i neste uke. I neste uke åpner bassenget igjen, og jeg skal selvfølgelig være badevakt i år også. Helt til magen blir umulig å stupe med, selvfølgelig. (Ingen fare enda. Magen er ikke akkurat superstor. Hurra for 17 uker i dag, forresten! Ikke lenge til ultralyd nå. Gleder meg, gleder meg!)

>

Nå skal jeg straks på fest. Venter bare på Nora, som må komme seg fra et annet vorspiel til meg. Deretter går vi hele veien inn til naboen. Naboen bor i samme hus som oss, så det blir ikke lange veien å gå. Vet ikke om jeg er velkommen, men det driter jeg i. Regner med jeg er det, for det finnes ingen grunn til at jeg ikke skal være det. Dessuten kan jeg likså godt være der som her. Jeg hører musikken minst like godt herfra, og jeg er sikker på at jeg kan høre alkoholen renne nedover halsene til en hel gjeng med glade, fulle mennesker. Med andre ord; jeg hører nok til å miste evnen til å ha det gøy alene her hjemme. Jeg vil heller være med på moroa, selv om jeg selvfølgelig må forholde meg edru. Nå må Nora komme snart, for nå spilles det svensktopper for fullt der inne. (Hjelp?)

>