Nå skal jeg skrive om noe som gjør meg forbannet. Jeg blir ikke forbannet så veldig lett, men det jeg nå skal fortelle gjør meg mer forbannet enn… jeg har ikke ord. Så ille er det. Fyllekjøring. Desverre er dette noe jeg ofte hører om her hvor jeg bor. Fyllekjøring er nesten daglig. Tirsdag, torsdag, fredag, lørdag. Dag spiller ingen rolle. Jeg hører historier hvor mennesker jeg kjenner eller vet om har kjørt i godt over hundre kilometer i timen, til og med nærmere to hundre, i beruset tilstand, og jeg kan ikke la være å lure på hvordan noen kan få seg til å gjøre noe sånt. Sette sitt eget, men viktigere; andres liv i fare. Ditt liv. Mitt liv. Deres liv. Det skal ikke mye til. At mennesker ikke skjønner dette gjør meg forbannet. Hvordan noen får noe sånt til å være morsomt og spennende…jeg blir kvalm. Idioter. Hjerneløse padder. Det er absolutt ikke rart jeg er redd for å ta førerkortet. Det er absolutt ikke rart at jeg er redd for å kjøre bil.

Forresten. I morgen drar jeg på dagstur til Trondheim. Når jeg kommer hjem er jeg ny og fresh, og dermed med ny bloggenergi. Jippi!>

I dag trodde jeg virkelig pakken min fra Ebay skulle komme i posten, men neida. Ikke i dag heller! Så irriterende. Jeg hadde jo planlagt å blogge om den pakken i dag, siden både fantasi og inspirasjon tydeligvis har tatt ferie for øyeblikket. Jeg har ingenting interessant å komme med, og det er nesten litt ekkelt. Vel, det får bare være. Vi får satse på at pakken kommer i morgen, eller at fantasien og inspirasjonen kommer tilbake uttover kvelden. Eller i verste fall i morgen. Frem til da kan dere svare meg på dette spørsmålet; hva er den absolutt verste sjekkereplikken som finnes?>

Hva er forskjellen på å være paranoid og ha god fanasi? Enten så hadde jeg enormt god fantasi i går kveld, eller så var jeg rimelig paranoid. Det begynte med en uskyldig lyd utenfra. Naboen åpnet ytterdøra si, og av og til kan det høres ut som at det er vår dør som åpnes. I går kveld ble jeg overbevist om at det var vår dør, og så for meg de verste scenarioene man kan tenke seg. Det begynte rimelig uskyldig. Jeg tenkte det var brosjan som ville låne litt drikke fra oss (han var nemlig på fest i går. Rare greier.) Derfra utviklet hele greia seg til det ekstreme. Etter litt mer tenking var det nok ikke bror som hadde brutt seg inn hos oss, men en eller annen slemming som ville drepe Sala og Rufus. For å gjøre en lang historie kort; alt utviklet seg, og ble verre og verre. Til slutt var jeg så redd at jeg faktisk trodde det lå et monster under senga også. Jeg kødder ikke. Jeg ble skikkelig, skikkelig redd.

Jeg har sovet dårlig i hele natt. For det første sovnet jeg aldri. Det tok evigheter. Jeg sovnet og våknet vekselsvis hele natta. Jeg falt på en måte aldri helt i søvn. Klokka fem var jeg så våken at jeg ikke fikk sove igjen, og det resulterte i at jeg stod opp i halvsjutida. Nå har jeg nettopp spist stekte tomater med ost på, og det var akkurat like glamorøst og godt som jeg hadde forestilt meg. Hvordan? Skjær tomater i skiver, legg i ildfast form, salt og pepper, deretter ost og det hele skal i ovnen på minst tohundreogtjuefem grader i ca fem minutter, og VIPS! Snacks fra himmelen. Skal si det hjelper med stekte tomater etter en søvnløs natt. Nå skal jeg bare sitte å vente på at trøttheten kommer over meg, så jeg kan sove ordentlig.

Forresten. I dag er jeg fjorten uker på vei! :)
>