Av og til så er man ikke i form. Det kan være hodepine, det kan være latskap, det kan være en dårlig hårdag. Det kan være småting som får en ting å slenge seg ned på sofaen og bare bli der, under pleddet og med øynene lukket. I går hadde jeg hodepine fra jeg stod opp til.. til jeg bestemte meg for å sminke meg i bedre form, og komme meg ut av leiligheta. Søvn hjalp ikke på hodepina. Ikke vann og paracet heller. Da sendte jeg en melding til en kompis og tvang han til å møte meg ute på Solsiden for en utepils. En utepils ble til to, og hodepina var long gone. Så møtte jeg plutselig på pokergjengen fra Dublin, og det ble…. la oss bare si det sånn; god stemning. Alt jeg trengte var altså en hodepine som ikke ville forsvinne av seg selv for å komme meg ut av leiligheta. En liten dytt, liksom. Og hodepina har ikke vist seg siden. Hurra! Win. Forresten. Jeg har litt problemer med å komme på ting å blogge om for tiden, så; ønskeinnlegg taes imot med takk. Hugs!

Hei! Har altså kommet frem til Dublin, blitt kjent med masse fine folk og fått fin Donkr-genser! Så nå skal det jobbes! Kommer ikke til å blogge noe fra selve NM her på bloggen, men kommer til å gi dere litt linker sånn at dere kan følge med på hva som skjer om dere vil. Og se bilder jeg tar. Det er i dag det hele starter, men jeg skal ikke spille før på tirsdag. Spennende! Gleder meg ekstremt. Åh, dette blir gøy! Æddabædda! Tihi.

Yesterday.

Pokerfjeset mitt! Oje. Spilte poker på vors i går, og egentlig skulle vi jo på konsert på Familien etterpå, men så langt kom vi aldri. Plutselig var klokka tre, og da var det jo litt seint å dra ut. Og plutselig var klokka seks også. Gøy var det i alle fall! Nå er jeg på Frøya, og her skal jeg og Vilja bli til onsdag. Da fyker vi til byen igjen, så fyker jeg tilbake hit igjen på fredag. Da er det juleferie! Fine greier. Gleder meg til julemat. Og familietid selvfølgelig. Meeen nå skal jeg ut på bladestur tror jeg, siden jeg ikke klarer å skrive et eneste fornuftig ord her i dag. Jeg skylder på bakfylla. Jeppjepp! Hejdå.

God morgen! Jeg har i den siste tiden begynt å skrive to do-lister som det første jeg gjør når jeg står opp – før frokost, før jobbing, før… nei, okeida. Ikke før facebook. Det må jeg nesten bare innrømme. Men uansett – jeg har begynt å skrive opp hva jeg skal gjøre i løpet av dagen, og når jeg skal gjøre det. Det er jo en kjent sak at barn liker å vite hva som skal skje til enhver tid, og sånn er visst jeg også. Jeg liker å vite hva jeg skal gjøre og når jeg skal gjøre det. Da blir det gjort, og jeg slipper å tenke mer på det. Så, i dag skal jeg først kose meg med frokost og en halv episode av Grey´s som jeg ikke fikk sett i går, deretter skal jeg rydde og vaske hele leiligheta grundig (som du kan se på kjøkkenet så trengs det – real bad), og deretter skal jeg lage ferdig et sldieshow før jeg stikker og henter Vilja i barnehagen litt tidligere enn vanlig, slik at vi skal rekke å komme oss ned til dugnad i studio til fem. Også ja, innimellom der skal jeg skrive et innlegg om Breivikrettsaken også – for der har jeg mange ord som bare er nødt til å slippes løs. Så der har du min dag. Sikkert superinteressant for deg å vite. All informasjon er god informasjon – er det ikke litt sånn? Desto mer man vet, jo mer vet man, liksom. (Ja, du skal få lov til å quote meg på den der…) Ha en fin dag, allesammen!

Hei! Det ble da plutselig konsert på meg i går også, så denne uka… nei, jeg mener forrige uke (søndagsfølelsen er sterk i dag)  har jeg altså vært på intet mindre enn seks konserter. Det får en si. Pjuh! I går spilte Montée på Samfundet, og jeg tok bilder backstage, på scenen, foran scenen, under lydprøver, under konserten, etter konserten og… ja. Det ble endel bilder med andre ord. Utrolig gøy å få være med på alt. Kanskje det er bandfotograf jeg skal bli…? Jeg har i alle fall ikke hatt det så gøy på lenge, og med tanke på hvor gøy jeg har hatt det i det siste så sier jo det litt. Jeg lever i en boble med konstant post-fotograferingslykkerus, og får bare mer og mer energi til å kjøre på. Jeg er sikker på at jeg ikke overdriver når jeg sier at jeg jobber femten timer i døgnet for tiden – alle dager. Helg og ukedager glir over i hverandre, som forresten kanskje kjennes ekstra godt i dag, med tanke på dagenderpåhodepina som fremdeles dunker i skallen min etter en søndagsfest som varte til langt på natt.

På samme måte som «alle» andre har lyst til å informere hele verden om hvor lykkelige de er på grunn av kjæresten og vennene sine, så har jeg lyst til å rope ut hvor ekstremt lykkelig jeg er for at jeg får ta alle bildene jeg får ta. Jeg mener… Lykkerusen man får av å holde på med noe man mener er det gøyeste i verden er virkelig gull verdt. Så glad som jeg er nå har jeg ikke vært på lenge. Nå er jeg skikkelig, skikkelig glad. Og spent. Og nervøs. Og klar. Veldig, veldig klar til å gjøre det bra. Jeg er klar til å kjøre på! Det er mulig bransjen er tøff, men hey. Det er jeg også.