Da har vi pyntet litt til jul. Det vil si at vi har hengt opp litt julelys i vinduene. Det er alt som trengs for at jeg skal få julestemning. Lys, klementiner og pepperkaker. Men det er fremdeles ei stund til jul, så derfor dropper jeg pepperkakene i dag, og har bestemt meg for å bake brownies i stedet. Jeg føler jeg fortjener noe godt i kveld. Jeg har nesten ikke klart å rørt på meg i hele dag på grunn av bekkenløsning. Æsj, nå syter jeg fælt altså, men dere får bare holde ut. Gravide klager skjønner du. Det er bare sånn det er. Det er nå jeg virkelig har lov til å klage litt. (Har jeg hørt…)

Nå skal jeg komme meg opp av sofaen og bake brownies. Namnamnamnam.

>

«Hvordan er det egentlig å være gravid?» spør mange meg. «Var det planlagt?» «Hvorfor vil du få barn så tidlig?» «Er du ikke litt ung?» «Hvorfor kaste bort ungdomstida di?»

Jeg får mange spørsmål, og det er vel egentlig ikke så rart. Jeg er ung. Nitten år og sitter her med hus, hund, katt, stasjonsvogn, mann (ikke «mann» som i gift, men «mann» som i kjæreste) og snart barn. Jeg er jo nesten blitt ei kjerring, og det før jeg er fylt tjue. Det blir spesielt, som hu dama i den reklamen ville ha sagt. Så, hvordan er det egentlig å være gravid? For å være helt ærlig så er det alt. Det er både gøy og kjedelig på samme tid. Det er selvfølgelig mest gøy, men å si at bekkenløsning og ryggsmerter er gøy er vel kanskje å overdrive. (Jeg har forresten blitt sykmeldt til permisjonen begynner nå.) Men resten er fantastisk. Sparkene, bevegelsene, responsen vi får når vi snakker til magen. Hikkingen. (Ja, jeg kjenner faktisk at babyen hikker. Hvor gøy er ikke det?) Og selvfølgelig; den voksende magen. For meg er dette å leve. Noen foretrekker festing til langt på natt, minimalt med ansvar og annet gøy. Det er selvfølgelig ikke noe galt med det, men jeg foretrekker noe annet.  Jeg foretrekker familieliv, jeg. Sært? Tja, kanskje.

Hvorfor vil jeg bli ei ung mor? Vel, jeg ser faktisk mange fordeler med det. Tenk hvor mye jeg får oppleve av barnets liv, og kanskje til og med av barnebarns liv. Jeg vet det er langt frem i tid, og jeg har ikke tenkt mer enn overfladisk over det, men tenk hvor mye jeg får med meg da, dere! Jeg skal bare leve en gang, for jeg tror verken på himmelen eller et liv etter døden, og da føler jeg det er viktig å gå for det man vil. Det er viktig å gjøre det man føler for å gjøre, og heller satse på at det er et riktig valg. Blir det feil på noen måte, ja, da er det bare å gjøre det beste ut av det også. Så feil kan det da ikke bli.

Som jeg tidligere skrev; for meg er dette å leve. Mange har sine betenkeligheter, og sier «Men hva om det blir slutt mellom deg og Kaj? Dere har jo ikke vært sammen så lenge…» Skal man begrense seg til alt som er safe kommer man til å få et kjedelig liv, og jeg er ikke villig til å kaste bort livet mitt på å hele tiden tenke på hva som kan skje. Man kan aldri være sikker på at man skal kunne holde sammen med samme person i et helt liv. Mennesker osm har vært sammen i førti år går også fra hverandre. Også de splittes, så om man skal tenke slik kan man i prinsippet aldri få barn. Det er kanskje litt vanskelig å skjønne hva jeg mener nå, men jeg får ikke formulert det på noen bedre måte. Man vet aldri hva som kan komme til å skje, og derfor bør man leve livet sitt slik man vil i dag.>

Mine tre favoritter.

Da er konkurransen om speilreflekskameraet mitt over! Jeg fikk inn elleve av tolv finalebidrag (to av bidragene kom visstnok litt i det seneste laget, og ble dermed ikke regnet med), men det gjorde antagelig hele greia mye lettere for meg. Ikke at det ble lett likevel, for jeg hadde tre favoritter det stod mellom. (Du kan se bildene deres på bildet ovenfor). Da var det altså bare å velge en av disse som vinner. Huff, det var ikke lett. Jeg vil gjerne gi alle disse tre et kamera, for de har gitt meg veldig gode bilder. Men en vinner måtte jeg jo velge, og vinneren bleee…. *trommevirvel*….

>

Da har jeg trukket ut 12 finalister i konkurransen. Gud, det var absolutt ikke lett! Egentlig ville jeg ha med veldig mange fler, og jeg skulle gjerne gitt kamera til alle sammen også. Men, jeg har ikke tohundreogsyttitre speilreflekskameraer liggende å slenge, så jeg måtte nesten bare velge ut noen favoritter. Tenkte egentlig å kutte det ned til ti, men det fikk jeg ikke til. Derfor ble det tolv. Finfint tall.

Finalistene har enten fått en mail eller en kommentar på bloggen sin fra meg, og har fått beskjed om å lese dette innlegget for å få vite hva som skjer videre nå. Jeg skal gi en oppgave, og jeg vil kåre vinneren ved å legge sammen en poengsum for både det første innsendte bildet og det som tas i denne finalerunden. Det er lurt å være kreativ. Prøv å tenk ut noe som ikke er gjort hundre ganger fra før av. Jeg vil gjerne se noe nytt og spennende, og for å gjøre dette litt gøy har jeg valgt «gammel» som tema. Ironisk, hæ? Bildet finalistene skal ta skal altså hete «Gammel», men bør være så kreativt og nyskapende som mulig. Fristen for å komme opp med et bilde er på søndag klokka 18.00. La kreativiteten komme frem, og imponer meg. Lykke til!

Grunnen til at jeg ikke legger ut hvem som er finalister her er for at mange av finalistene har sendt inn bidrag på mail. De har derfor ingen blogg du kan besøke for å «snoke», og da fant jeg ut at jeg ville gjøre det likt for alle. Derfor blir ingen av finalistene røpt for resten av dere. Uansett; tusen takk for alle bidrag, dere har gjort denne konkurransen utrolig gøy! Lykke til neste  gang.

>

Kameraet mitt kom i posten i dag! Jeg er lykkelig. Jeg føler meg som et barn som endelig har fått tak i den forbudte sjokoladen; stolt og veldig, veldig, veldig fornøyd. Kameraet er fantastisk pent å se på, og det ser skikkelig ordentlig ut. Jeg har ikke fått testet det enda, for batteriet må selvfølgelig lades opp. Jeg hater å vente på at batterier til nye duppedingser skal bli fulladet. Det er like ille som det var å vente på at klokka skulle nærme seg «klokka-nå-kommer-julenissen» på juleaften for ti år siden. Men vente må man. Uansett: jeg er lykkelig! Nå skal jeg sette meg ned å lese i manualen. Tror det er litt greit å få en liten innføring, så jeg vet hva jeg skal gjøre når jeg først kan bruke det. Det er stor forskjell fra 350D, så jeg må antagelig «starte litt på nytt» med hele greia. Lære på nytt. Bli vant til kameraet, og det kan ta tid. Det kan med andre ord ta ei lita stund før det blir supre bilder fra meg og mitt splitter nye Canon EOS 40D. Men det er selvfølgelig verdt å vente på. Hihi.

Må forresten takke for alle stemmer på Tordenbloggen, for jeg gikk videre. Hihi. Da sier jeg fra neste gang dere må stemme, og da må dere stemme både i pollen og i kommentarfeltet. Hvis ikke har jeg ingen sjans til å gå videre. Hihi. (Herregud, jeg må slutte å skrive «hihi» nå. Det irriterer til og med meg selv.) Nå skal det leses i manualen, så kommer jeg forhåpentligvis tilbake litt senere i dag med perfekte bilder!

Ehm… Tja, vi får vel kanskje håpe på gode bilder i stedet.

Eller kanskje vi bare skal nøye oss med å si «bilder»…?>

Jeg blir egentlig bare mer og mer fornøyd med layouten, jeg. Mange foreslår at jeg burde ha hele headeren i svart-hvitt, men det blir litt for grått og trist for min smak. Den trenger litt farge, og jeg syns faktisk det ble litt kult som det er nå, jeg. Sta og sær som jeg er velger jeg å gå etter smaken min, og beholde den akkurat som den er. Bagrunnen derimot. Den kommer jeg nok til å bytte ut etterhvert. Det tar bare litt tid, for jeg har (heldigvis) ikke tid til å ordne en bakgrunn hele dagen. Godt å vite i grunn. Hihi.

I dag har vi hatt byggedag her hjemme. Vi (eller rettere sagt Kaj, for jeg hjalp nesten ikke til med akkurat denne delen) har satt sammen et garderobeskap for å ha ytterklær i, og det ble utrolig stilig. Det er et hjørneskap, og det er faktisk så svært at man nesten kan kalle det et walk-in closet. Helt sant. Vi har også satt sammen et stellebord. Nå har vi begynt med forberedelsene, og det føles virkelig godt. Jeg har sagt det før, men jeg sier det igjen; tida går så fort for tiden, så det er greit å begynne så smått. Så slipper vi fullt kaos når det plutselig begynner å skje noe. Jeg teller ned… Men i mens (nå) skal jeg spise sjokolade (det er fremdeles helg), se tv og slappe av. Det blir veldig godt.>

Det er absolutt ikke høst lenger, så jeg følte layouten ble litt… feil. Jeg fikk plutselig en veldig trang til å bytte, og jeg måtte bytte nå. Jobber fremdeles med en ny bakgrunn, men ting tar tid. Det tar tid å bli fornøyd skal jeg si deg. Men, vi kommer dit. Snart. Håper jeg i alle fall. Det er ikke så lett å lage en bakgrunn som jeg liker godt. Jeg er kresen, storforlangende og sta. Tidkrevende egenskaper som vanskeliggjør hele prosessen. Anyways. Hva syns du hittil? Bare se for deg en annen bakgrunn. En kjempefin bakgrunn. Det skal bli.

Tenke forresten å informere litt om konkurransen. Hittil har jeg fått inn hele 170 bidrag, og det kommer fler og fler. Fristen for å sende inn bidrag er satt til førstkommende onsdag. Jeg har bestemt meg for å deretter dra en liten finalerunde for å kåre vinneren, for jeg har fått inn så mange gode bidrag. I finalerunden kommer jeg til å gi en spesifikk oppgave som skal løses på mest mulig kreativ måte, og den som imponerer meg mest totalt vinner kameraet mitt. Kameraet kommer jeg til å sende til vinneren med en gang konkurransen avsluttes, for jeg har allerede bestilt meg nytt. Hihi, jeg gleder meg; både til å få det nye kameraet mitt, og til å gjøre en av dere veldig glad.

Nå skal jeg prøve å fikse en fin bakgrunn litt til, og deretter tar jeg lørdagskveld.
Ha en fin kveld!

>

Av og til er det gøy å pynte maten sin slik at rundstykket smiler opp mot seg. Dessuten er det ekstra gøy å åpne kjøleskapdøra når disse fine bildene henger der. Ser forresten nå at jeg bør vaske kjøleskapet for fingeravtrykk. Hihi. Synd jeg alltid oppdager ting etter at jeg har tatt bilde. Vel, anyways. Jeg er for lat til å ta nye. Dere kan da i alle fall se babyen vår. Litt i hvertfall. Han/hun har heldigvis blitt mye større nå, og veier faktisk rundt omkring 1350 gram denne uken. Om ei uke har han/hun blitt omtrent 1600 gram, så nå vokses det raskt altså! Det er faktisk bare to måneder og to uker igjen også. Tenk det.

>

T-skjorte fra Nelly.com. Angående overskriften: Kaj er selvfølgelig alltid hunk.

Fikk plutselig så lyst til å vise bilde av Kaj i denne stilige t-skjorta jeg ga ham i bursdagsgave. Jeg syns det er veldig skummelt å kjøpe klær til andre mennesker enn meg selv, men heldigvis likte Kaj skjorta veldig godt. Ikke rart, for han kledde den utmerket. Egentlig skulle jeg selvfølgelig ha med trynet hans på bildet også, men han ville faktisk ikke. Han sa uff, og mumla noe om at han ikke hadde ordnet seg på håret. Raringen.

Mange av dere har forresten spurt om hvordan det er å være hjemmestudent. Det kan jeg selvfølgelig fortelle litt om. Jeg tar studiet gjennom www.nks.no, og jeg trives utrolig godt med å studere hjemme. Da kan man legge opp hvordan og når man vil jobbe helt selv, og det betyr at man kan sove så lenge man vil. Hihi, det siste har vært en stor fordel for meg den siste tiden. Virkelig. Det har faktisk ikke vært vanskelig å få seg selv til å gjøre oppgavene heller. Det har gått veldig greit, og jeg tror ikke man trenger mye selvdisiplin for å klare det. Jeg vil ikke tro at jeg har så mye bedre selvdisiplin enn alle andre, så. Prisene på studiene varierer selvfølgelig, så ta en titt innom enten www.nks.no eller www.nki.no. Der står det massevis av informasjon. Hjemmestudering er smart!

>

Jeg har bestemt meg for å gi bort speilreflekskameraet mitt. Det er absolutt ikke nytt, og har så smått begynt å jukse litt i ny og ne, men det er absolutt ikke noe dårlig kamera. (Kameraet heter Canon EOS 350D. Alle bildene på bloggen er forøvrig tatt med dette kameraet. Jeg bruker visstnok et bedre objektiv enn standardobjektivet.) Standardobjektivet følger med. Dette er ikke noe godt objektiv, men det er selvfølgelig bedre enn ingenting. Jeg har bestemt meg for å kjøpe nytt kamera, og har derfor ikke bruk for det gamle lenger. Dermed tenkte jeg at noen der ute skulle få det! For å delta i konkurransen må du oppfylle noen enkle kriterier. Here it goes:

– Du kan ikke ha et speilrefleks fra før.
– Du må ha lyst på et speilreflekskamera, og det må bli brukt om det er du som vinner!
– Du må være over 18 år. Haha, kødda. Du trenger selvfølgelig ikke være over 18 år.

Konkurransen er rimelig enkel. Det er kanskje ikke så overraskende at det er en fotokonkurranse, siden premien er et kamera. Det du må gjøre er å ta et bilde du liker selv, og som viser potensiale. Det har ingen betydning om bildet er tatt med mobiltelefon eller et digitalt kamera. Her er det tanken bak bildet og resultatet som er viktig. Når du har tatt bildet, poster du det i et innlegg på din egen blogg, og legger igjen linken i kommentarfeltet under. Det er et pluss om du skriver litt om tanken bak bildet, hva du mener er bra med det og hvorfor du bør vinne. Men, dette trenger du selvfølgelig ikke gjøre om du ikke vil. Du trenger absolutt ikke nevne konkurransen i din egen blogg heller. Det er helt opp til deg selv. Konkurransen varer i en uke, kanskje lenger, så du har god tid! Bruk den. Du kan bare bidra med ett bilde, så tenk deg godt om før du bestemmer deg for hvilket bilde du velger å bidra med.

Har du ikke blogg? Vel, du kan delta likevel. Send bildet til dreakarlsen@hotmail.com, og skriv «konkurranse» i emnefeltet.

Alt forstått? Good! Da kjører vi i gang!

UPDATE: jeg må nok en gang understreke at det bare er lov å delta med ett bilde.

KONKURRANSEN ER AVSLUTTET!>