Dreaphotography.com




Da er den nye nettsiden oppe og går! (Trykk på bildet for å komme direkte dit.) Den er selvfølgelig ikke ferdig, jeg har absolutt ikke lagt inn alle bildene enda, men nå er det i alle fall lov å ta en titt. Jeg har lagt inn flest bilder på Babies/Children, men det kommer nok mer i andre kategorier straks også. Fortell hva du syns da! Vel, ha en fin fredagskveld! Ciao.

Sometimes I just want to hide behind a mask.

Man skulle nesten ikke tro at det gikk an å ha to skikkelig dårlige dager på rad, men det går visst an allikevel. Jeg har hatt den ene krisen etter den andre, og nå får det meg til å høres ut som en skikkelig dramaqueen. Men det er sant. Studiobakgrunnen har blitt ødelagt på grunn av smeltet snø som kom rennende inn gjennom taket i studioet, badegulvet ble oversvømt etter at jeg tok et avslappende bad og i dag fungerte ikke blitzene overhodet når jeg skulle ta bilder av en familie. For å toppe det hele gikk sikringa, så alt i studioet ble mørkt, og vi fikk ikke fiksa det med det første heller. Så der satt familien – i mørket. Koselig. Jeg sleit. Jeg sleit ordentlig, og det har ødelagt humøret mitt litt for en liten stund. Jeg hater at ting ikke går på skinner, selv om at jeg vet at man ikke kan forvente det til enhver tid. Ting går galt i blant, sånn er det bare. Det er bare så innmari, innmari flaut når det går galt foran en familie som vil bli fotografert. Jaja, nå har jeg fått det ut, så nå skal jeg legge det hele bak meg. Det hjelper tross alt ikke å syte om det i lang tid fremover. Sånn. Nå er det gode humøret tilbake igjen. Hejdå!

Julestemning.

Godteri. Det er ikke jul uten godteri, og da jeg så denne butikken like utenfor hotellet vi bodde på i helgen kjente jeg julestemninga for første gang i år. Nå mangler det bare en halvmeter med snø, men den halvmeteren kan jeg nok bare glemme. Det har ikke vært så mye snø her på… flere år. Uansett; desember flyr avgårde. Det er ikke som før, da desember virket som et år og da jeg ikke fikk sove på kvelden for at jeg var så spent på hva jeg fikk i julekalenderen dagen etter. Vi (jeg og Jørgen, tvillingbror) hadde verdens fineste julekalender med verdens fineste gaver i. Aw. Kaj (eller mamma for den del), jeg ønsker meg en julekalender til neste år! Og ikke hvilkensomhelst kalender. Jeg vil ha den jeg alltid har hatt. Bare så du vet det. Mihihi. 

The city.

Flere bilder fra helgen. Det er så koselig i byen når det er julelys overalt. Jeg, Kaj og Vilja gikk en tur tidlig i dag, og det var nesten helt stille og mørkt, slik at julelysene lyste opp og så ekstra koselige ut. Nå er vi hjemme igjen. Vi skal spise mat og se film, og etter det er jeg tilbake på jobb. Da skal jeg redigere bilder til langt på natt, helt til at jeg blir så trøtt at jeg ikke får til å bruke musa på macen. For det har skjedd før. Vel, ha en fin søndagskveld da dere! Hugs.

Tiden går mye raskere når det er helg.

Vi er på hotellhelg i byen, vi har gått mye og shoppet lite, vi har vært på besøk til Åse Kristine (nederste bildet) og Anders, vi har spist godt mat ute på restaurant, vi har spist godteri og sett tv på hotellrommet og vi har kost oss. Det merkes at det er desember, for det er mørkt hele tiden. Jeg må virkelig få Kaj til å fikse blitzen min, for jeg rekker nesten ikke ta opp kameraet før det blir for mørkt, og det er jo ganske kjedelig. Når det er helg går tiden alltid så altfor raskt, og vi rekker nesten ikke begynne på helga før den er over. Typisk. Nå skal jeg legge Vilja, for hun er trøtt og burde ha sovet forlengst. Later!

Til de som er igjen.

Jeg drar pusten inn, sakte. Bare for å kjenne det ekstra godt. Kjenne at jeg puster. At jeg lever. Det slår meg hvor skjøre vi er. Hvor lite som skal til før vi ikke kjenner det lenger, før vi ikke er mer. Det slår meg hvor tilfeldig alt er. Jeg føler meg så heldig. Jeg er ikke syk. Jeg får leve. Jeg får være sammen med de jeg elsker mest. Jeg får gjøre det jeg syns er morsomt å holde på med. Jeg får føle gleden av å bli mamma. Jeg får leve akkurat som jeg vil. Det fikk ikke Regine. Når alle andre ord blir borte; jeg tenker på dere, familien, vennene og pårørende av Regine. Jeg tenker på dere, og jeg gråter med dere.

Måneden november.

November begynte mens vi var i Trondheim…

… og når vi kom hjem tok vi nimånedersbilder av lilleklumpen.

Vi fikk besøk av Fru Sau og Herr Rev…

… og vi fant ut at Sala er mørkredd.

Vi kjørte litt rundt omkring denne måneden også, og jeg tok bilder av det. Svært interessant.

Kaj gikk ut i permisjon, og jeg fikk mange fotooppdrag, blant annet av nydeligste Kaya.

Jeg shoppet inn til saker til studioet. Disse karene heter tydeligvis Fantorangen og Kuraffen.

I enden av november tok vi en tur til hytta, og Vilja koste seg ute. November var en innholdsrik og travel måned, og nå er det desember, snø og snart jul. Herlig.

Repeat.

Hei. Hvis du ikke vil høre om mine travle dager og dårlige unnskyldninger for at jeg ikke blogger så mye; ikke les videre. Jeg har så veldig lyst til å blogge skikkelig bra, med fine bilder av meg selv i sauemaska mi, i en fin kjole eller… noe, men tiden går så fort at jeg stresser rundt som om en eller annen løper etter meg med en hammer. Jeg tenkte jeg skulle ta noen bilder av meg selv med sauemaska i dag, men så ble det så altfor fort mørkt. Intet lys, ingen bilder. I stedet har jeg tatt bilder i studioet i dag også, redigert bilder i dag også og lekt med Vilja i dag også. Vilja har dessuten nesten ikke sovet de siste døgnene. Jeg mistenker at det er fler tenner på vei opp, og da gjør det vel litt vondt i munnen kan jeg tenke meg. Hun vil helst at jeg sitter i senga så hun kan sove meg, men det går jo ikke. Jeg kan ikke sitte på soverommet hele kvelden jeg heller. Nevnte jeg forresten at vi er forkjøla igjen hele gjengen? Dessuten, sånn helt off topic, så trenger jeg sårt en ny header. Blæh. Kort oppsummert; det er litt travelt for tiden, jeg trengertrengertrenger en ny header og formen er ikke helt på topp. Ciaaaaaaaao!

Høst på hytta.

Sånn ser høsten ut her. Nydelig. Jeg ser meg rundt, og skulle ønske jeg hadde en kvinnelig modell med langt, krøllete, blondt hår og hvit kjole på tilgjengelig, som jeg bare kunne ha plassert blant de fine, brune stråene eller de kalde bjørkene. Men det har jeg jo ikke. Tanken er allikevel fin, og bildene ser flotte ut i hodet mitt. Sånn er det å bo med meg. Jeg tenker bilder uansett hvor jeg ser, og jeg skjønner så innmari godt om Kaj blir lei når jeg kommanderer ham til å flytte over Vilja fra vogna si til de brune, fine stråene så jeg kan ta et bilde av henne. Det er lov å sukke høylydt, himle litt med øynene og tenke «auff…» i slike situasjoner. Ikke alltid, men i blant.

I morgen er det fredag og hjemreise, og jeg må si at det har vært utrolig godt med rolige dager her på hytta. Jeg har enda ei travel helg med fire fotograferinger i vente, så en oppladning har nok ikke vært dumt. Nå er pausen min over, og jeg må fortsette med intensiv bilderediering. Av og til skulle jeg ønske jeg hadde ansatt en retusjør, men så kommer jeg på hvor gøy det faktisk er å gjøre det selv. Det er jo (nesten) halve moroa. Vel, nå jeg virkelig fortsette. Ciao!

Dark Autumn.

I dag dro vi på hyttetur. Det er mørkt og kaldt ute og det regner i blant, men det gjør det bare enda bedre å sitte inne i varmen. Vilja har lagt seg for lenge siden, jeg og Kaj hører på Radioresepsjonen på podcast, og jeg redigerer bilder og drikker brus. Snart er det vafler og Grey’s. I morgen skal vi dessuten en snartur til Trondheim, for vi skal på gratisfotografering hos Fame, mest for at jeg kan sniktitte på hvordan de gjør ting. Lyssetting, poseringer og sånt. Greit å se (og lære) litt av noen som har holdt på med det ei stund. Smart? I know.