DK
Life of Drea

Utfordring.

Photobucket

Noen ting forandrer seg aldri. Som for eksempel at jeg er supertreig (blant annet til å poste et innlegg om det jeg skal til å poste et innlegg om nå), at jeg roter fælt og ikke minst; at jeg ikke er verdens beste kokk. Jeg er helt grei altså. Jeg lager mat som smaker godt, men å si at jeg er gourmetkokk av dimensjoner er å ta litt hardt i. På tross av at dette er en greie som aldri ser ut til å forandre seg, har en gjeng optimister bestemt seg for å prøve å endre dette. De har faktisk et så stort ønske om å forandre dette at de sendte meg en splitter ny mikrobølgeovn og en forespørsel om å være med på en mat-i-mikrobølgeovnen-konkurranse sammen med en gjeng andre mennesker som høyst sannsynlig har mer peiling på oksesteker servert på en seng av grønnsaker og sånne… ting enn meg. Mat kan det vel i grunn ganske enkelt kalles. Anyways, jeg er altså med på denne konkurransen, og den kan du lese mer om her. Så når jeg kommer til Heimdal på mandag så blir det kokkelering (heter det det?) med splitter ny mikro, dere! Fænsi. Håper resultatet blir nogenlunde gourmet…-ish. Time will show.

Bildegalleri

Birds are twittering.

Photobucket

Siden jeg til stadighet føler et enormt behov for å oppdatere facebookstatusen min med alt det smarte jeg kommer på, har jeg istedet laget meg en Twitterkonto. Ja, jeg har altså begynt å twittre, og om du er interessert i å se hva jeg tenker på om dagene så kan du gjerne følge meg. Great fun!

Ellers kan jeg meddele at jeg er glad. Jeg er oppriktig glad! Etter litt om og men har jeg endelig begynt å tenke positivt igjen. Jeg er altså tilbake til mitt gode, gamle, positive meg, og det er fint for alle. Selv om jeg egentlig ikke er noen stor fan av overpompøse, oppbrukte klisjeer, så må jeg allikevel innrømme at jeg faktisk lever etter en selv. Den styrer faktisk tankegangen min i så stor grad at jeg er fint nødt til å blogge om den til og med. Man lever bare en gang. Æsj, jeg spyr litt i munnen av å skrive det, men hey. Det er så sant som man får det, og det er litt viktig å huske midt i alt. «Alle dagene som gikk, ikke visste jeg at det var livet» må være noe av det mest selvsigende ordtaket jeg har hørt. Det er så selvsagt at det ikke burde få lov til å være et ordtak engang. Det er jo akkurat derfor klisjeen «man lever bare en gang» er så viktig! Da´a. Jeg blir gira av å tenke på hva som venter meg. Ih, høy på livet, dere! Fabulous!

Bildegalleri

Salasavn.

PhotobucketPhotobucket

Salasavn.


Life of Drea

Neverending story.

Jeg trodde jeg var på bedringens vei, men iløpet av natt til i går kom plutselig feberen tilbake. Hodepina har jeg hatt hele tiden, men feberen forsvant jo etter at jeg begynte på penicillin. I dag våknet Vilja i femtiden med nesten førti i feber hun også, så derfor ble det hjemmedag på begge i dag. Derfor er det litt dårlig blogging for tiden, og jeg får jo ikke akkurat jobba så mye i studioet heller. That sucks. Jaja. Jeg kommer sterkere tilbake når formen er BRA! Nå skal jeg være rolig helt til jeg er hundre prosent frisk. Wish me luck! Hugs.

Bildegalleri

Jeg som aaaaaldri blir syk…

Photobucket

Hej. Det er nå jeg skulle ønske jeg hadde en bjelle jeg kunne riste i hver gang jeg trenger noe, så kommer det en eller annen løpende med det til meg. Men jeg har verken en slik bjelle eller en slik person som kommer løpende. That sucks. Jeg var hos legen i dag, og som jeg trodde; bihulebetennelse. Veldig kraftig bihulebetennelse, og i dag har det faktisk vært vondere enn i går. Du vet, slike smerter som du bare vil sovne bort fra, men som gjør det umulig å sovne. Som gjør det umulig å gjøre noe annet også. Til og med å se tv blir for hardt arbeid. Ja, bihulebetennelse suger hardt. Forhåpentligvis fikser pencilinkuren meg rimelig kjapt, så jeg kan bli i god nok form til å ta meg av fineste Vilja som jeg savner så ekstremt mye. Det er jo min Viljauke igjen i morgen, og jeg sitter fremdeles på Frøya. En reise i dag hadde vært som å ha blitt kastet inn i et torturkammer. No kidding. Jaja, nå kommer smertene tilbake, så jeg skal legge fra meg macen og heller prøve å sove litt igjen. Før det blir for vondt. Hugs!

Life of Drea

So am I good or bad?

PhotobucketMachine Birds – One last tryMadrugada – Majesty

Av og til tror jeg folk glemmer at de faktisk ikke kjenner andre så godt som de kanskje tror. Forresten, ikke bare av og til, men som regel. Nesten alltid. Vi glemmer at det kan foregå mye mer i hodene på folk enn det vi ser og hører og det vi tror vi ser og hører. Vi forhåndsdømmer på både godt og vondt, og tror hele tiden at vi har oversikt over alt. Ofte glemmer vi at ting ikke nødvendigvis er som de ser ut til å være, og at folk (igjen, både på godt og vondt) kan ha mye mer i seg enn hva som vises på overflaten. Mye kan skjules bak et fint smil. En alvorlig mine trenger ikke å bety mer enn at man ikke føler behov for å fysisk vise sin lykke til enhver tid.

Vi liker alle å tro at vi er bra. At vi har alt som skal til for å være det beste mennesket i mils omkrets. At akkurat vi er den alle andre bør «oppdage» og se hvor fantastisk er. I alle fall er jeg sånn. Og sannheten er jo ikke akkurat så veldig tilfredsstillende. Jeg er ikke det beste mennesket i mils omkrets. Jeg er ikke noe andre «går glipp av». Til tider; selvfølgelig. Alltid? Tvilsomt. Av og til tenker jeg at de som ikke blir kjent med meg faktisk er litt heldige. Misforstå meg rett; jeg hater meg ikke, og dette er ikke noe fiskeforsøk etter komplimenter. Det er bare… sant. Av og til er jeg ikke «the best that I can be», som det så fint sies på engelsk. Av og til er jeg faktisk ikke verdt å bli kjent med.

Dette går jo egentlig helt feil vei, men poenget mitt er altså at alle både har gode og dårlige sider, og om man kun ser den ene siden så kjenner man ikke hverandre. Man bør ikke kun se de dårlige sidene, og tro at det ikke finnes mer i folk. For det gjør det som regel. Det finnes mer i meg. Man bør ikke kun se det gode i folk heller, for så å bli kjempeoverraska over at de faktisk ikke er perfekte. Man skal ikke sitte på sin høye hest og ikke godta at andre også har feil. Gjør feil. Sier feil. Fucker opp. Shit happens! Men en ting er i alle fall sikkert; jeg skal gjøre mitt beste for å være den beste jeg kan være. Jeg vil være folk verdig til enhver tid, og ikke bare i blant. Jeg vil være verdt å bli kjent med – hele tiden.

Life of Drea

Things I like to do when I got nothing else to do.

PhotobucketPhotobucket

Nynappa bryn og Spotify på ørene. Det ene brynet ser mye tykkere ut enn det andre på grunn av lyset.

Som de fleste andre, har også jeg ting jeg liker å gjøre når jeg er for meg selv eller rett og slett bare ikke har noe annet (les: bedre) å gjøre. Jeg har ting jeg syns er gøy å gjøre, selv om det kan virke sært for andre. Og nå har jeg faktisk tenkt å røpe noen av disse tingene. Ting man egentlig ikke nevner for andre. Ting man bare har for seg selv. Vel, here it goes.

1. Min ting nummer en er napping av bryn. Jeg elsker faktisk å nappe bryn! Jeg kan sitte ganske så lenge med et speil foran lyset fra macen sent på kvelden og nappe bryn. Heldigvis har jeg arvet pappas buskebryn, så jeg har som regel alltid noe å fikse der. Suits me perfect!

2. Ting nummer to er ikke så veldig spennende, flau eller interessant. Det er rett og slett å høre musikk på Spotify og fikle med et eller annet i Photoshop. Det er veldig typisk meg. Men, som sagt så er jo det veldig kjedelig å høre om, så derfor hopper vi over på punkt…

3. som er liiiiiitt flauere, teitere og mer interessant. Når jeg er hjemme alene har jeg en greie jeg gjør for å motivere meg selv til å trene. Hver gang jeg går forbi et speil er jeg bare nødt til å løfte opp t-skjorta og se på magen min. Haha, jeg vet hvor teit og sært det høres ut, men… Hva skal jeg si? Det er bare en greie. Og så lenge jeg faktisk ikke begynner å grine av synet som møter meg så er det greit. Den dagen det skjer er det jammen på tide å trene litt ekstra…

4. Jeg elsker å børste håret mitt og fjerne sminke med en sånn god skumgreie som gjør huden myk og glatt, og deretter smøre inn ansiktet med en herlig fuktighetskrem. Det er også en sånn greie jeg kan gjøre gjentatte ganger i løpet av en dag. Haha, jeg ler seriøst av meg selv nå, for jeg høres jo ekstremt shallow ut her jeg sitter, men seriøst. Det får meg til å føle meg så mye bedre, og om man sitter alene en kveld med trist musikk og uten noe å gjøre så hjelper det virkelig på både humør og selvfølelse!

Ja, nå kommer jeg ikke på så mye mer i grunn. Det var da ikke så altfor ille, var det vel? Derfor lurer jeg; hva er dine greier? Hva bruker du å gjøre når du er alene, som kanskje er litt flaut eller sært?

Foto

Old but new.

Photobucket

Nå skal jeg fortelle dere noe typisk. Veldig typisk. Jeg har vært innestengt i leiligheten med smittefaren selv (altså Vilja) i ei hel uke uten å ha blitt syk selv. I går var det byttedag igjen (altså, Kajs Viljauke), og tror dere at jeg våknet frisk i går? Niks. Not at all. På siste dagen ble jeg selvfølgelig syk! Så nå ligger jeg hos søstersen med ei nese som er så tett at den er umulig å bruke til noe som helst fornuftig og en hals som klør og svir om hverandre. Ja, nok klaging nå, men dere skjønner tegninga. Det er så typisk. Jaja, jeg skal komme meg opp på to nå allikevel, og dra meg selv bort til Ila en tur, før jeg løper tilbake hit og slenger meg under dyna. Ha en fin dag, alle! Hugs.

Life of Drea

Konkurranse: lag oss en logo!

Tjohei! Selv om Vilja er syk så prøver jeg å få jobba litt hjemmenfra, og jeg har derfor fått ordna en nettside til studioet vårt. På www.sjarmfotografene.no vil dere etterhvert kunne finne oss! Der skal vi ha endel informasjon og linker til portfolioene våre. Stas! Men, før vi i det hele tatt kan begynne å lage den siden så trenger vi en logo til SjarmFotografene, og det er der dere kommer inn. Konkurransen går ut på å lage et logoforslag til oss, og alt vi krever er at ordet «SjarmFotografene» er med. Så er det fritt spillerom. Bruk gjerne «sjarm» som et stikkord! Her kan man virkelig bruke kreativiteten og få til noe bra, og vi skal selvfølgelig ha en fin premie til den vi mener har sendt oss det beste bidraget, pluss selvfølgelig både link og god omtale på bloggen min. Forslaget sendes på mail til meg (dreakarlsen@hotmail.com). Konkurransen varer helt til vi har mottatt en logo vi mener er midt i blinken for oss. Lykke til!

Bildegalleri

Hair, flow it, show it.

PhotobucketPhotobucketPhotobucket

Takk til flinke Marie Strand Tverbakk på H2-skolen som farget håret mitt så fint!

Hei, jeg er her jeg også. Jeg har jo lagt merke til at jeg ikke akkurat har postet bilder av meg i det siste. At all. Så hei! Her er jeg. Med relativt ny farge på håret og greier. Sideskill har jeg plutselig igjen også, etter å ha hatt midtskill ei god stund. Og ja, jeg bruker 50mm, så jeg må jo strekke armene så langt frem som overhodet mulig for å i det hele tatt få med nesetippen på bildet. Okei, overdrivelse once again (jeg er god på overdrivelser), men dere skjønner tegninga. Det ser allikevel like teit ut. Men sånn er det når man ikke har tid til å hente stativet for at ungen våkner og griner i senga si.

Men altså, nå ER jeg på overtid. Jeg hadde gitt meg selv lov til å redigere bilder i en halvtime før jeg skulle hoppe på sykkelen og sykle helt til jeg nesten dør, men nå har det snart gått en time. Så nå får jeg bare takke… ja, i grunn for alt, i og med at jeg skal sykle til jeg nesten dør. Vanskelig å vite akkurat hvor grensa går vet dere, så…  Å, hey, nå er jeg seriøst så morsom at «Nytt på Nytt» må være neste stopp for meg. Guuuuud… Jaja, sykkelen it is! Hugs.