Bloggen min er aldri så mye lest som når jeg skriver lange, seriøse innlegg om meg selv og livet generelt. Tanker og følelser er visst populært, og ærlighet har vel kanskje heller aldri før vært i like stor grad i vinden som nå, etter Fotballfrues uærlighet og en hel haug med glamorøse bloggerliv som rosamaler alt de kommer over rundt omkring. Noen har derfor måttet stille opp og fortalt om depresjon, selvskading, selvmordsforsøk, ensomhet, angst, skam og misunnelse.

Jeg er jo en av dem. Hvorfor? Det vet jeg egentlig ikke. Kanskje for at jeg liker å være ærlig. Kanskje for at jeg ikke ønsker at andre har forventninger til meg som jeg ikke kan leve opp til. Kanskje for at jeg mener man burde kunne prate om vanskelige ting og – i større grad enn jeg mener samfunnet godtar i dag. Kanskje vil jeg ha en stemme som en gang i blant kommer med noe fornuftig, og ikke bare blir hengt opp i store diskusjoner om hvorvidt jeg er et godt forbilde for unge jenter eller ei, med restylaneleppene mine og treningsblogginga.

Poenget er; Jeg har vært ærlig. Dønn ærlig. I det siste har jeg tenkt på hvor smart det egentlig har vært. Jeg har jo følt det har vært riktig, og det har også gjort godt å høre at andre mener jeg er tøff som er åpen og ærlig om ting ikke alle prater høyt om. Men om så mange mener jeg er tøff som skriver som jeg gjør, og til og med mener det er viktig – hvorfor gjør de ikke noe selv? Legger vi oss selv laglig til for hogg, mens andre forteller oss hvor tøffe vi er – uten å bli særlig motiverte til å stille i hæren med oss? Sender vi oss selv alene ut i krig med et tastatur som våpen – og ingenting å gjemme oss bak? Hvor nyttig er egentlig det – både for oss selv og kampen vi kjemper?

Så. Spørsmålet er da; Er man tøff eller dum? Eller er man tøff for at det er dumt å være tøff? Og er man egentlig da… Tøffdum? Modig, men så latterlig korttenkt og uten noen som helst form for innsikt i hva som er best for en selv i det store og hele?

Meg og en kattepus. Random og helt ut av kontekst til teksten, men katten er søt, da.