Jeg har forstått det slik at du er gravid..? Hvordan forekom dette?
– Vel, det kan vel forklares på mange forskjellige måter, men denne filmen kan være en brukbar pekepinn. Vanskeligere er det faktisk ikke!

Når «slo bloggen din gjennom»?
– Vel, jeg er ikke helt sikker egentlig. Vanskelig å svare på, for bloggen har vokst og vokst fra dag èn. Besøkstallene økte raskt, og øker fremdeles. Etter tre måneder med blogging hadde jeg i alle fall opparbeidet 300-400 lesere hver dag, og deretter har det vokst jevnt og trutt.

Hvor mange lesere har du daglig?
– Nå har jeg rundt 800-900 hver dag. Varierer selvfølgelig litt, så av og til er det også nede rundt 700.

Hva ønsker du å bli (jobb)?
– Superyrket må være fotograf. Tror ikke det finnes noe som er mer givende, morsomt og fantastisk enn det. Tror likevel det er veldig vanskelig å bli det. Det skal mye til. Mye jobb, og litt talent. Om jeg har evnen til å bli en god fotograf vet jeg ikke. Vi får se om jeg prøver meg på fotostudie etterhvert, så får jeg ta det derfra.

Har du hatt flere seriøse forhold?
– Nja, seriøse og seriøse. Har hatt ett småseriøst forhold før, men det varte ikke så veldig lenge.

På hvilken måte merker du best aldersforskjellen til deg og Kaj?
– Jeg merker det faktisk ikke overhodet. Vel, kanskje på at mennesker som ikke kjenner oss blir litt skeptisk når jeg forteller hvor mye gamlere Kaj er enn meg. Ellers tenker jeg aldri over det.

Når bestemte du at du ville bli mamma?
– Det bestemte jeg omtrent i november i fjor. Hehe. Jeg bare følte at det hadde blitt fantastisk nå. Det passer bra, og jeg har virkelig lyst til å bli mamma i ung alder. Jeg tror det er mange fordeler med det. Jeg vil oppleve mest mulig i løpet av et liv, og for meg er familie utrolig viktig. Tenk å være ei ung og sprek bestemor en gang frem i tid! Det å kunne oppleve mest mulig av både barns og barnebarns liv må være det beste i verden. (Nå fikk du også vite HVORFOR jeg bestemte meg for å bli mamma.)

Har du tenkt på noe navn til barnet?
– Selvfølgelig. Mange. Jeg elsker å tenke på navn, for det er utrolig spesielt å kunne ha makten over hva et menneske skal hete resten av livet sitt. Det er…svært. Men, jeg vil dessverre ikke dele navnene jeg har tenkt på med dere helt enda. Det får bli nærmere fødsel, så vi er sikre på at alt går som det skal!

Ville du tatt abort om du hadde funnet ut om det hadde downs e.l.?
– Veldig vanskelig problemstilling som det er psykisk veldig vanskelig å svare på. Mennesker med downs klarer seg utmerket i samfunnet i dag, og de har like mye rett til å bli født som alle oss andre. Likevel hadde det blitt et vanskelig valg. Det er kanskje båe egoistisk og overfladisk å si dette, men jeg tror det hadde vært vanskelig for meg å fått et barn med downs. Jeg er usikker. Vi får håpe jeg slipper å ta tak i den problemstillinga.

Hvordan er det å vandre rundt meg et liv i magen?
– Det er dritskummelt. Jeg er veldig, veldig redd for at noe skal gå galt, så jeg føler meg alltid litt…stressa. Likevel er det også fantastisk. Det er fantastisk å vite at det bor noe levende inni meg. En liten baby. Det er egentlig helt ubeskrivelig.

Når er terminen satt?
– Foreløpig er terminen satt til 6.februar, men det kan selvfølgelig endres neste mandag. Da er det tid for ultralyd!

Hvilke blogger leser du fast, hvorfor?
– Jeg leser veldig mange blogger, men to jeg leser helt fast er svenske. Amanda Berg og Lisaplace. Leser og leser. Jeg ser mest på bildene, hehe. Ellers er jeg innom veldig mange gode blogger i løpet av en dag. Vanskelig å nevne noen, for alle bør på et eller annet tidspunkt bli nevnt. (Sånn passe gladkristent svar, eller hva?)

Og hvor lenge har du og Kaj vært sammen?
– Vi har vært sammen i ett og et halvt år nå.

Har du lyst til å vite kjønne på barnet ditt før det blir født?
– Ja, det har jeg veldig lyst til. Håper bare de klarer å se det!

Hva håper du at han/hun arver fra deg, og hva fra Kaj?
– Hmm.. Vanskelig. Det har egentlig ingenting å si, bare ungen blir supersøt! Både jeg og Kaj var supernydelige som små, så jeg tror ikke det er noe problem. Hihi! : )

Men håper du det blir jente eller gutt?
– Det er selvfølgelig et svar jeg ikke kan svare på. Det gjør ingenting, så lenge babyen er frisk og sunn!

Favorittsjokolade?
– Bounty eller melkesjokolade. Nam!

Hvor gammel er kaj?
– Han blir 31 år 6. november.

Var det planlagt å bli gravid?
– Jepp, det var det nok! Veldig planlagt.

Hadde du en fin oppvekst?
– Jeg har hatt en super oppvekst med snille foreldre som alltid har støttet meg. Med andre ord; jeg kunne ikke hatt bedre oppvekst.

favorittmat?
– Ciabatta med kylling! Klassiker som går igjen mye her hos oss.

Favorittbutikker?
– Asos.com, H&M, Ellos, Ebay, alle skobutikker, Gina Tricot +++. Egentlig alle butikker.

Hvor mye penger bruker du på klær i måneden, sånn ca.?
– Har blitt veldig lite i det siste. Føler det er liten vits å bruke masse penger på klær jeg ikke kan bruke så veldig langt fremover i tid, så jeg prøver å begrense shoppinga litt. Før brukte jeg vel kanskje rundt tusenlappen i måneden? Aner egentlig ikke. Penger «forsvinner» så raskt!

Ja, og forresten, kan ikke du lage en sminkevideo? du er så pent sminket på alle bildene!
– Vel, tror den videoen hadde blitt rimelig kjedelig. Men, vi får se. Time will show!

Hvordan greier du å være så søt? :)
– Naw, det var vel det søteste spørsmålet jeg har fått! Ehm. Hva skal man svare på noe sånt da? Jeg er ikke alltid like søt. Muhahaha!

Hva er din mening om den såkalte «emo-stilen»?
– Er det gjennomført så kan jeg faktisk like det. Spesielt med tanke på hårstil og klær, selv om jeg aldri hadde gått sånn selv. Stilig at mennesker kler seg forskjellig, og emostilen er intet unntak. Den andre delen av den såkalte «emo-stilen» er absolutt ingenting jeg støtter. Røyking, dop, selvskading. Vel, du skjønner hva jeg mener.

Hvordan møttes du og Kaj? Hvordan ble dere sammen?
– Vi møttes på puben her på Frøya. Da ble det bare utvekslet et par vennlige fraser, men etter det fikk vi raskt kontakt på nettby. Derfra utviklet det seg, og vi ble utrolig godt kjent. Plutselig var både jeg og Kaj forelska, og etter ei stund ble vi sammen. Historia er egentlig ganske så mye mer komplisert enn dette, men det orker jeg ikke gå inn på nå. Den delen er vi ferdig med for lenge siden. : )

Hvordan ser du for deg at Kaj som farsfigur?
– Jeg er sikker på at Kaj blir en like god pappa som pappa var for meg. Med andre ord; Kaj kommer til å bli en fantastisk god pappa! Verdens beste.

Får vi se magebilder snart?
– Ikke før etter ultralyd. Jeg vil forsikre meg om at alt er bra før jeg tar masse magebilder og slenger ut på nett. Hadde vært trist å sett igjen bildene om det ikke hadde blitt noe av babyen. Ikke for å være negativ, men på grunn av at jeg har mistet en gang før har jeg vel blitt litt mer nervøs for at noe skal gå galt.

Huset ditt begynner å brenne og du rekker å redde ut tre ting. Hvilke ting redder du?
– Ting? Det første jeg tenker på er selvfølgelig Kaj, Sala og Rufus. De er vel ikke ting, men det er de jeg hadde brydd meg om å fått ut. Resten kan erstattes. Det kan så absolutt ikke Kaj, Sala og Rufus.

Velg: Klatre over en høy, bratt topp eller gå en kjempelang omvei rundt på flatmark?
– Klatre over en høy, bratt topp selvfølgelig. For det første; jeg hater å gå rundt grøten. For det andre; jeg elsker utfordringer! Lett valg.

Hva er dine guilty pleasures? Nevn en sang du liker selv om du vet den er dårlig, en film/tv-serie du liker selv om du vet den er crap og en snack du bare mååå ha.
– Hmm…Jeg brukte å se Hotel Cæsar før. Det er utrolig dårlig. Jeg brukte også å se Passions, og det skammer jeg meg over. Finnes det verre tv-serie? Nå har jeg ikke så mange slike. Det hender jeg ser crappy tv-serier i ny og ne, men det er bare om det ikke sendes noe mer interessant på tv. Eksempler? Tja, Two and a half men. Elendig serie. Jeg ler aaldri. Likevel kan jeg se hele episoden. Tragisk.

Hvor er du om 15 år?
– Gud, så vanskelig. Aner ikke. Jeg kan være hvorsomhelst.

Du får valget mellom å ta livet av deg eller være skyld i at 10 tilfeldige folk på jorda dør. Hva velger du?
– Antagelig være skyld i at 10 tilfeldige folk på jorda dør. Jeg er livredd for å dø, og hadde nok blitt egoistisk i en slik presset situasjon. Jeg er ingen helt.

Hva er det desidert pinligste du har gjort?
– Tissa meg ut på en konsert. Altså, jeg var så utrolig tissatrengt, og jeg stod selvfølgelig fremst også. Kunne jo ikke la noen andre få den fantastisk gode plassen min «bare» for at jeg måtte på do! Var litt flaut. Og ekkelt.

Hva er det beste som noen gang har hendt deg?
– Å, det er så mye. Å i hele tatt å få leve, da jeg møtte Kaj, da vi kjøpte hus, da mamma tok meg med til Trondheim på jenteturer da jeg var yngre, da pappa sang nattasang og spilte på gitaren før jeg skulle sovne, da både mamma og pappa satt i senga med meg og Jørgen, min tvillingbror, og fortalte historier fra gresk mytologi før vi skulle sove, vinne fotballkamper med fotballaget da jeg var syv-åtte år… Jeg kan nevne så utrolig mye! Det skjer hele tiden ting som er det beste som har hendt meg.

Fortell den groveste vitsen du vet om, vær så snill?
– Jeg kan INGEN. Helt seriøst.

Hvis du skulle flyttet fra Frøya, hvor ville du valgt? (Bergen er et fornuftig svar.)
– Først om fremst; Trondheim. Det kommer nok til å bli det om et par år.

Hvis du måtte velge mellom å si «BANDITT!» eller «SKURK!» mellom hver setning, resten av livet ditt, hvilket av de to ordene ville du valgt?
– Skurk. Skurk er et utrolig kult ord, og dessuten er det kortere enn banditt.

Hvilken bok burde jeg lese neste gang?
– Kabalmysteriet av Jostein Gaarder. En av mine absoltutte favoritter. Ah, jeg elsker den boka!

Hvordan bestemte du deg for å bli journalist? Det er det du skal bli, ikke sant?
– Aner ikke hva jeg skal bli, jeg. Har mest lyst til å bli fotograf, men aner ikke om jeg har det som trengs. Vi får se, tiden vil vise!

Hvorfor elsker du akkurat DIN kjæreste? Hva er det som er så spesielt med han?
– Han bare er fantastisk. Jeg velger vel ikke akkurat hvem jeg elsker, men vi passer så utrolig godt sammen. Vi er så like.

Hvilken person ser du mest opp til og hvorfor? :)
– Hmm. Jeg ser opp til Kaj. Han er så snill og god, og dessuten et fantastisk menneske. Han får meg til å bli bedre også, og det er vel grunn nok i seg selv.

Har forstått at du er glad i mote, hvordan skal du klare og kombinere mote med bebismagen din, og hvem butikker handler du mammaklær i? =)
– Det skal nok gå fint! Jeg finner antagelig mange fine mammaklær når den tiden kommer. Enda har jeg ikke kjøpt et eneneste mammaplagg. :b

Har du noen gang vært utro?
– Nei, det har jeg ikke. Enkelt og greit.

Hva mener du om tatoveringer?
– Jeg liker ikke fargetatoveringer så godt, men det finnes mange kule tatoveringer. Jeg har en selv. Den kan du se om du trykker her.

Hva gjør du for å få så pen hud?
– Ehm, ingenting. Jeg har aldri vært plaget med kviser og slikt, men nå har jeg vel kanskje mer uren hud enn jeg har hatt i hele mitt liv. Må ha noe med graviditeten å gjøre. Det går vel over! Jeg er altså ganske heldig med huden min, men bør vel kanskje ta mer vare på den.

Hvilken tv-serie er din favoritt?
– Tre stykker. Black Books, Sopranos og Nip/Tuck.

Hvilken av de kjolene du eier er din favoritt? Kan du evt. vise den frem? :)
– Favoritten er fra Anna Sui, og du kan se bilde av meg med den på her.

Hei… Tenger litt hjelp hehe… Når du skal ha sånn svart ramme rundt som du har.. Åssen gjør du det? Jeg er såå dårlig på sånt:P
– Hm. Spørs hvordan stilsett du bruker. Prøv å ta enn titt på denne siden.

Har du et nært forhold til moren din? Hva sa hun til at du valgt å få barn i så ung alder?
– Ja, det har jeg. Det har jeg alltid hatt. Mamma er supermamma! Mamma har ikke sagt noe negativt om at jeg velger å få barn i så ung alder. Hun støtter meg fullt ut, og jeg er sikker på at hun gleder seg til å bli bestemor. Mamma kjenner meg utrolig godt, og hun VET at jeg VET hva jeg holder på med. Vi stoler på hverandre!

Hahaha. Dere får ikke is likevel. Muhahaha. Kjøp en selv.
>

Nå sitter jeg i senga i tjueførste etasje på hotellet. Tjueførste etasje, dere! For meg er det stort. Eller skal jeg kanskje si høyt? Der hvor jeg bor finns det vel knapt bygninger med to etasjer (okei, jeg overdriver), så å plutselig ta heisen i en utrolig fart til tjueførste etasje er litt gøy. Jeg tror jeg skal ta hele turen opp til trettifemte etasje senere i dag, bare for å ha gjort det. Bare for å se hvor høyt det er ned. Ah, jeg elsker høye bygninger og gøyale heiser!

Nå begynner jeg vel straks å bite negler. Det er bare en liten halvtime til jeg skal møte opp på NKS for å møte en hel gjeng med mennesker som skal gjøre akkurat det samme som meg; studere årsstudium journalistikk. Jeg er dritredd, og jeg aner egentlig ikke hvorfor. De er bare mennesker, akkurat som meg, og jeg har sett mange mennesker før også. Allerede nå begynner pulsen å stige, og jeg er bare superglad for at Kaj er med. Uten han hadde dette vært så mye verre. Da hadde jeg vel så vidt klart meg, sånn helt egentlig. Da hadde jeg virkelig vært lost in the big city, alene og forlatt. Høres ut som tittelen på en dårlig amerikansk dramakomedie, og det er vel omtrent akkurat sånn det hadde blitt også. Det hadde antagelig blitt mange tårer og forskremte hulk.

Vel, nå må jeg vel kanskje begynne å forberede meg (både fysisk og mentalt) til å dra bortover. Nei, forresten. Jeg rekker aldeles ikke forberede meg – ikke nok i hvertfall. Nå stikker jeg. Ønsk meg lykke til, og ha en fin dag selv! (Hjeeelp!)

>

Som du kanskje skjønner ut av bildet, så er det på tide med litt spørsmål. Flere har lurt på om jeg kan ta en slik spørrerunde igjen, og da sier jeg «selvfølgelig kan jeg det.» Egentlig en ganske så god idè også, med tanke på at jeg får ulike spørsmål på nesten hvert innlegg jeg poster. Det kan være greit å samle disse i ett og samme innlegg, så jeg orker å svare ordentlig på alle spørsmål dere måtte komme med. Er det et eller annet du lurer på? Da er det bare å spørre. Tørr du ikke spørre? Da er det lov å være anonym. Har du noe annet på hjertet? Bare kom med det! (Noe fornuftig, vel og merke. Drittslenging blir elegant oversett.) Shoot! (Spørsmålene blir enten svart i videoblogg eller eget innlegg. Alt etter hvor mange spørsmål dere har. Mange spørsmål er lik videoblogg. Mindre spørsmål er lik eget innlegg.)

I mens skal jeg, Kaj og Sala gå til fjæra og ta masse bilder. Kaj må bare komme hjem fra jobb først.

>

Fem bøker har nå kommet i posten, og jeg innser at det bare er et par dager til jeg åker til Oslo for å komme i gang med studiet. Skremmende. Jeg gruer meg litt, men samtidig kan jeg nesten ikke vente med å begynne å gjøre noe. Jeg gleder meg til å lese om kildebruk og fotobruk i media, og selvfølgelig gleder jeg meg til jeg kan kalle meg selv for student. Å, så stor jeg er blitt! Ferien er altså snart over, og det er jammen på tide. Jeg har hatt for lang ferie, så det blir godt at både studier og jobbing begynner i neste uke. I neste uke åpner bassenget igjen, og jeg skal selvfølgelig være badevakt i år også. Helt til magen blir umulig å stupe med, selvfølgelig. (Ingen fare enda. Magen er ikke akkurat superstor. Hurra for 17 uker i dag, forresten! Ikke lenge til ultralyd nå. Gleder meg, gleder meg!)

>

Nå skal jeg straks på fest. Venter bare på Nora, som må komme seg fra et annet vorspiel til meg. Deretter går vi hele veien inn til naboen. Naboen bor i samme hus som oss, så det blir ikke lange veien å gå. Vet ikke om jeg er velkommen, men det driter jeg i. Regner med jeg er det, for det finnes ingen grunn til at jeg ikke skal være det. Dessuten kan jeg likså godt være der som her. Jeg hører musikken minst like godt herfra, og jeg er sikker på at jeg kan høre alkoholen renne nedover halsene til en hel gjeng med glade, fulle mennesker. Med andre ord; jeg hører nok til å miste evnen til å ha det gøy alene her hjemme. Jeg vil heller være med på moroa, selv om jeg selvfølgelig må forholde meg edru. Nå må Nora komme snart, for nå spilles det svensktopper for fullt der inne. (Hjelp?)

>

Dagen skal vel kanskje ikke feires med fyll og fanteri som i fjor, men i år blir det heller en liten shoppingtur til Hitra med Nora. Det blir minst like gøy, det er jeg sikker på.

Bursdager er egentlig ikke like gøy som det var da jeg for eksempel fylte syv. Da var dagen preget av sjokoladekaker formet som både fotballbaner og kattepuser, og det var alltid skattejakt i hagen med spennende rebuser. «Skatten» var en svær godtepose. Alltid like forutsigbart, men alltid like spennende. Jeg savner det. Dermed skal jeg plage Kaj til å lage en rebus til meg i morgen. Jeg har kanskje blitt nitten år, men jeg vil fremdeles finne skatten. Hvem sier at bursdagen min ikke kan bli som før? Min bursdag skal bli fantastisk! Lenge leve gamle tradisjoner!>

>

Seksten uker, og ting begynner å forandre seg fra «ubeskrivelig rart» til «rart» og «virkelig». Med andre ord; det går fremover. Da jeg var yngre var jeg fast bestemt på å aldri få barn. Ekle, plagsomme snørrunger var ikke noe for meg. Jeg likte ikke så mange av de andre barna på barneskolen. Det var alltid noe å pirke på hos dem. For eksempel jenta som helt enkelt bare var skikkelig teit. Eller jenta som ingen kunne stole på. Eller jenta som tissa på seg. Eller gutten som løp tulling etter alle og enhver, bare for å slå. Eller den feite ungen som spiste fem brødskiver med nugatti til lunsj. Eller jenta som pillet nese i hver time, og spesielt i matfriminuttene da alle burde ha matlyst. Å se snørrflak falle ned på de tørre brødskivene til denne jenta fikk oss alle til å droppe maten. Alle uten om Snørrjenta. Hun spiste maten sin, som bestod av brødskiver med lettere «delikat» pålegg, som om det var det naturligste i verden.

Ja, jeg mistet tidlig lysten på å få barn. Det fantes ikke snille barn da jeg var yngre. Hadde ikke Julenissen vært en mann av tomme trusler, så hadde han nok faktisk gitt alle barna pakker med askeklumper i. Det er jeg sikker på. Jeg var ikke et av disse barna. Jeg var vel kanskje den eneste snille. Den eneste som ingen kunne pirke på. Jeg kunne selvfølgelig satse på at mine gode gener ville redde barnet mitt fra å bli en av disse ekle drittungene, men det var like usikkert som å tippe i lotto. Mest sannsynlig kom resultatet til å bli svært uheldig, og det var en sjanse jeg ikke var villig til å ta. Dermed skulle jeg bestemt ikke ha barn.

Ikeabil-reprise. (Om du ikke aner hva jeg snakker om, som du mest sannsynlig ikke gjør, trykk her. Deretter kan du lese videre.) Jeg irriterer meg fremdeles over at Ikea ikke har egne gule og blå biler som leverer varer hjem hos folk. Det er like skuffende hver gang, og spesielt skuffende i dag. I dag kom det ingen svær postbil engang. Det kom en varebil. Hvor kjedelig er ikke det? Heldigvis vinner gleden av å få Ikeavarer lett over denne tåpelige skuffelsen.

For å spole litt tilbake; i dag har jeg faktisk vært på jobb. Jeg har vært åtte timer på SFO, og det sier seg vel kanskje selv at jeg er sliten etter en slik dag. Man blir varm og slapp i kroppen av å være ute å leke i flere timer. For ikke lenge siden skulle jeg akkurat til å la sofaen vinne over iveren min til å faktisk gjøre noe, men ombestemte meg akkurat i det Kaj foreslo en spasertur. Jeg har godt av mer luft. Tro det eller ei. Jeg var kommet til første trinn ned trappa da Ikeabilen, som absolutt ikke er en Ikeabil, ringte og sa at den var på vei. (En bil som ringer! Fantastisk!) Planene om å våkne av frisk luft ble dermed spolert av intet mindre enn en falsk Ikeabil. Nå skal jeg gjøre noe som er minst like gøy. Jeg skal bygge Ikeaskap! Det er kanskje ikke så gøy å bygge dem i seg selv, på tross av at jeg er som supermann med elektronisk skrujern, men å se resultatet er alltid gøy. Nå er stua vår snart ny og forbedret. Vi har til og med fått nye gardiner! Fantastisk. >

Nå skal jeg skrive om noe som gjør meg forbannet. Jeg blir ikke forbannet så veldig lett, men det jeg nå skal fortelle gjør meg mer forbannet enn… jeg har ikke ord. Så ille er det. Fyllekjøring. Desverre er dette noe jeg ofte hører om her hvor jeg bor. Fyllekjøring er nesten daglig. Tirsdag, torsdag, fredag, lørdag. Dag spiller ingen rolle. Jeg hører historier hvor mennesker jeg kjenner eller vet om har kjørt i godt over hundre kilometer i timen, til og med nærmere to hundre, i beruset tilstand, og jeg kan ikke la være å lure på hvordan noen kan få seg til å gjøre noe sånt. Sette sitt eget, men viktigere; andres liv i fare. Ditt liv. Mitt liv. Deres liv. Det skal ikke mye til. At mennesker ikke skjønner dette gjør meg forbannet. Hvordan noen får noe sånt til å være morsomt og spennende…jeg blir kvalm. Idioter. Hjerneløse padder. Det er absolutt ikke rart jeg er redd for å ta førerkortet. Det er absolutt ikke rart at jeg er redd for å kjøre bil.

Forresten. I morgen drar jeg på dagstur til Trondheim. Når jeg kommer hjem er jeg ny og fresh, og dermed med ny bloggenergi. Jippi!>