


Et lite utvalg bilder fra lørdag, da vi tok turen til Reksafjæra (ei fantastisk fin sandstrand her på Hitra!) for å ta litt bilder. Fine barna mine, altså! Jeg er heldig som har tre så fine, fantastiske, gærne kids. Haha! Favorittmenneskene. Og favorittmotivene.
Noen bilder av de søte små på 17.mai. Vi hadde ikke det beste været, men dagen ble fin allikevel, på tross av småsjuke barn! Først Elliot, deretter Tomine, og nå – når det er barnefri helg – har jeg også fått det. Haha, typisk! Så, jeg har fått kidsa i barnehagen, og er klar for en sofahelg fra start til slutt.
Disse bildene er faktisk ikke redigerte (vel, bortsett fra det i svarthvitt da, selvfølgelig). Jeg prøvde meg på flere ulike redigeringer, men falt bare tilbake på at utgangspunktet var best. Det tror jeg aldri har skjedd før, haha! Jeg har i alle fall fått tilbake fotogleden, thats for sure. Det er gøy å ta bilder av noe annet enn kidsa i blant og! Det er jo ikke så ofte jeg har tid til det, men når småttisene er hos Vegard, får jeg plutselig litt tid til å gjøre akkurat hva jeg vil. For tiden er det å ta bilder! Skulle ønske jeg hadde andre modeller enn meg selv tilgjengelig, da. Man blir litt lei av sitt eget tryne, men hei, gøy er det uansett.
Jeg trives definitivt best bak kamera, men av og til er det jo litt gøy å gjøre begge deler! Jeg har forresten flytta. Jeg har kjøpt meg et herlig rekkehus i Knarrlagsund, 700 meter unna barnehagen til Tomine (og Elliot, som begynner rett etter påske!). Shit, ass. Tenk at jeg i en lang periode ikke trodde jeg kom til å fylle tredve år, men her sitter jeg – treogtredveogethalvt år gammel – og er så fornøyd med livet og tilværelsen at jeg føler meg skikkelig… zen. Jeg føler meg skikkelig jorda, lissom. Planta. Eller hva man nå skal si. Jeg har det topp, jeg er fornøyd, jeg higer ikke etter uoppnåelige greier, jeg drømmer ikke om et annet liv. Jeg er bare sjukt fornøyd og glad akkurat der jeg er i dag. Sånn kan det også føles, altså! Who knew…
Jeg skulle ta noen bilder av kidsa i disse fine Bjørnis-joggedressene, men det viste seg at Bjørnisklær ikke er helt like i størrelsene som andre klær, haha! Så de ble litt vel store… (Så om du tenker å kjøpe Bjørnis-klær; gå for en størrelse mindre enn barnet vanligvis bruker!) Men, jeg må jo dele bildene allikevel, siden disse to er så søte! Forresten, se hvor ulik hudtone de har! Det er så snålt, haha! Tomine har jo faktisk grønne øyne. Elliot har blå, og er like bleik som meg. Ehee… Anywaaaays, jeg skal ta kveld. Jeg er så trøtt for tiden, både Tomine og Elliot sover dårlig, så jeg føler meg litt som en zombie these days. Liksågreit å komme seg tidlig i seng og sikre seg en time eller to før nattesirkuset begynner. Hugs!