Regnbuebarn

ballongvilja ballong2

Det er sol i Trondheim. Det er sol, varmt, klamt og herlig. Sommeren hadde vi gitt opp, men plutselig – litt sent – kom den allikevel. Som et overraskende, friskt vindpust – bare uten vind. Jeg sitter på trikken på vei hjem fra skolen. Jeg ser utover byen som viser seg fra sin beste side i solskinn, og tenker at like raskt som sommeren kom, like overraskende og friskt forsvant depresjonen som satt så hardt i det siste halvåret og. Det er rart. Det er rart å tenke på at det var så hardt at det til og med var vondt å puste, sånn rent fysisk. Det er borte. Jeg føler eller mener ikke det lenger. Nå vil jeg ikke lenger bare bli borte eller forsvinne ned i madrassen og forbli der for alltid. Nå vil jeg være her, gå skole, bli flink, være. Bare være, hvor enn påfallende poetisk det høres ut.

Men. Like brått og overraskende som sommeren kom, forsvant den. Plutselig en morgen regner det, og etter et par uker i strekk med ei varmende sol gjennom vinduene, blir man alltid like overrasket av væromslaget – selv om man egentlig bare har ventet på å våkne til det hver eneste morgen. På et blunk er det høst. Jeg vet at det kan være sånn med meg og. At på et blunk så går det fra kjempebra til megakjipt. Plutselig er jeg tilbake dit jeg ikke vil være. Kanskje blir det både regn og sol samtidig for meg og, slik det var i år, om du henger med på den dårlige metaforen. Opp og ned samtidig. Kaos. Frutrasjon og forvirring. Det gjør meg ekstremt redd. Regnbuebarna. Ordet fikk akkurat en ny betydning for meg. Jeg håper ikke det blir sånn denne gangen, men jeg tør ikke tro på at det ikke blir det. Og selv om jeg egentlig vet at det alltid kommer nye dager med sol, så er det ikke så lett å huske det midt i en snøstorm, liksom. Det blir så tungt om det går alt for lenge mellom de gode, fine dagene. Men akkurat nå – er det fint. Nå er det solskinn inne selv om det pøser ned ute.

Del

4 Kommentarer

  1. august 30, 2015 / 22:22

    Dette har ingenting med innlegget å gjøre, men jeg har fått med deg at du er proff pokerspiller.

    Jeg har vokst opp med å spille poker med mormors og venninnene hennes siden jeg var 6-7 år. Da med kronestykker og bare for spillet sin skyld liksom. Men kan du ikke skrive et innlegg om hvordan proff poker foregår?
    Jeg antar det er litt forskjellig fra hvordan vi spiller poker i familien min liksom.
    Men det var jævlig gøy å loppe venninne til mormor og gudmora mi ble drit sur hver gang jeg feks bøy på par i ess og hun tapte for det var feigt haha.
    Pengene jeg vant fikk jeg ikke bruke, de tilhørte pokerboksen. Men dæven så gøy det var å få spille “voksen spill” med de voksne mens venninnene mine spilte Olsen og idiot liksom.

    Mormor er er sprek dame for å si det sånn. Hun er 93, sinnsykt aktiv på facebook både på PC og sin nye smartphone som hun har lært seg å legge ut bilder med. Og nå ønsker hun seg ipad til jul. ?

    • august 31, 2015 / 09:35

      Hahaha, det høres ut som en sprek bestemor, ja! :D
      Ja, har spilt en del poker, men proff pokerspiller er jeg IKKE! ;) Ikke på noen måter, faktisk. Men, har vært rundt omkring i verden og spilt, blant annet Vegas, Cannes, Dublin og London, og deltatt på NM fire år på rad. Så litt mer enn bare hjemmepoker har det selvfølgelig vært. Jeg kan godt skrive et innlegg om det etterhvert! :D Poker er dødsgøy!

      • gyntis nu jo, prireike poros metu, kad pamatytu jog S1 panasus i iPhone… nu klaunai tiesiog, ka daugiau galima pridurt. :D samsumg bankrutuotu jei reiktu atiduot vieno parduoto aparato pelna? samsumg ne vien telefonu rinkoj dominuoja, px jiem man taip atrodo :)

  2. oktober 24, 2016 / 05:52

    hayatbirsınav diyor ki:Teşekkürler sevgili Burçin. Güzel yorumların için çok sevindik, teşekkür ederiz. Sınav dönemleri zaten o kadar sıkıcı ve karmaşık ki biz de öyle olmayalım istedik Her zaman takiplerini ve olumlu- olumsuz her türlü yorumlarını bekleriz.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.