Jeg fikk disse to søte glassene fra søstersen, og jeg tror de blir perfekte til sommeren! Iskald iste med isbiter, lissom. Eller smoothie! Åh, som jeg elsker smoothie. Det fikk jeg skikkelig lyst på nå. I morgen må jeg kjøpe inn frosne bær, yoghurt og juice, så blir det smooooth! Anyways, disse glassene kosta 10 svenske kroner per stykk. Absolutt et kupp! Supersøte, syns jeg.
Men nå – nå skal jeg stikke og trene. Mer om det i neste bloggpost! Hugs.
Diverse bilder fra her og der.
Jeg har tenkt en hel masse på hva jeg vil gjøre. Hva jeg vil jobbe med, og hvordan jeg skal komme meg dit. April er jo måneden for søknadsfrister nå det kommer til utdanning, så i dag slengte jeg liksågodt inn et par søknader her og der. Fotofagskolen har jo stått øverst på lista i flere år, og jeg kom jo også inn i 2010, men lot være å ta plassen av diverse grunner. Nå søker jeg igjen. Kanskje blir det i år? Jeg søkte også på film på Norges Kreative Høgskole, og nå sitter jeg og titter litt på eventplanlegging og management, noe jeg også tror hadde passet meg utmerket. Om det blir noe av dette overhodet, det aner jeg virkelig ikke, men nå har jeg i alle fall søkt – just in case. Det er bedre enn å sitte her uten valg når høsten plutselig er her. For en ting er i alle fall sikkert; Jeg kan ikke bare bruke dagene på trening og internett. Noe MÅ jeg gjøre. Hvis ikke blir jeg sprø(ere)… (See what I did there? #smil!)
Hvordan skal man leve livet sitt om man ikke tror man noen gang kommer til å bli lykkelig og fornøyd? Jeg er tilbake dit. Dit hvor store spørsmål om livet og meningen med det, styrer nittiåtte prosent av hjernekapasiteten, døgnet rundt. Søvn er omtrent ikke-eksisterende. Hjernen tar aldri pause. Jeg har kommet frem til at jeg er av typen menneske som det ikke er mulig å tilfredsstille. Jeg går rundt og venter på de spesielle øyeblikkene i livet som plutselig hender en sjelden gang i blant, i stedet for å klare å leve i dag og være fonøyd med det. Jeg ser enten tilbake eller fremover, med savn, nostalgi, motløshet og utålmodighet. Kan ikke noe spennende skje meg nå snart, lissom?
En god venn har spurt meg om jeg ikke forventer for mye av livet. Kanskje gjør jeg det. Kanskje håper jeg på store, urealistiske ting konstant. Kanskje drømmer jeg om å være noe mer enn jeg er eller kan bli. Eller kanskje føler jeg bare at jeg ikke har eller er hva jeg syns jeg fortjener. At jeg ikke bruker mitt potensiale til å være den jeg vil være. Hvem vet? Det er egentlig ikke viktig. Poenget er det samme. Jeg er ikke god på å leve glad og fornøyd i hverdagen. Jeg velger kortsiktig moro fremfor langvarig stabilitet ved hver eneste mulighet jeg får, og ender opp med å ha kortvarig moro som skaper minner jeg lengter tilbake til når jeg egentlig skal leve det virkelige livet.
Det slår meg hvor selvbevisst jeg egentlig er. Hvor klar jeg er over mine feil, mangler og dårlige valg, men uten evne til å forandre på det til neste gang. Forventer jeg virkelig for mye av livet? Er det ikke mulig å leve et liv med en hverdag med fler av de store, spennende øyeblikkene jeg lengter så fælt etter? Skal jeg bruke hele livet mitt som jeg gjør nå – i ingenmannsland uten noe å gjøre, uten en plan og uten noen muligheter til å følge drømmer? Skal jeg være låst i en hverdag hvor jeg går rundt og ønsker meg enten frem eller tilbake i tid? Jeg vet jeg kan få til mye. Jeg vet jeg duger til noe. Jeg vet at jeg kan få en meningsfull hverdag om jeg bare fikk muligheten til å vise hva jeg er god for. Det er bare veien dit som er så jævla uklar og diffus.
Jeg tror ikke på mirakler. Jeg tror ikke på at ting faller ned i fanget på en uten at man løfter en finger. Jeg har alltid tatt initiativ. Jeg gir aldri opp. Å få et nei gjør ikke annet enn å ikke forandre det man allerede har. Nå vet jeg bare ikke hvor jeg skal spørre eller hva jeg skal spørre om. Jeg har et ønske om hva jeg vil gjøre, men det er ikke bare-bare å få det til. Det er ikke bare-bare å kreve en plass i et miljø man ikke har annen kompetanse å komme med enn arbeidserfaring. Det er ikke lett å overbevise en arbeidsgiver om at man faktisk har det som trengs på tross av manglende utdanning via noen ord på et papir. Faen, jeg vil jobbe! Jeg vil vise verden (og meg selv) at jeg kan få til noe! At jeg duger. At jeg kan bidra. At jeg kan være meningsfull. Jaja… Vi får se, vi får se. Det skal nok ordne seg. Skal det ikke..? Nå får jeg komme meg i seng. Morgendagen blir i alle fall ikke særlig meningsfull uten søvn. Hugs.
Klokke fra Pilgrim og armbånd fra Dyrberg Kern.
Hvorfor tar vi selfies? Jeg aner ikke. Hvorfor tar jeg selfies? Fordi jeg elsker å ta bilder, og er verdensmester i å bytte profilbilde på Facebook. Og ja, jeg er helt sikkert overfladisk og egosentrisk også, uten andre verdier i livet enn å vise kinnebina mine fra min beste side mot kameraet. Eller trutmunnen. Jeg er helt sikkert dum som et brød og ønsker meg speil til både bursdags-og julegave. Sånn. Men det er altså mest for at jeg elsker å ta bilder at jeg gidder å bruke en halvtime på å ta bilder av meg selv på en fredagsformiddag. Jeg syns det ble kult i alle fall. Så får alle andre mene akkurat hva de vil. Ha en fin fredagskveld, alle! Hugs.
Ja, her er altså litt fra dagens fotografering med Vilja og tantebarna mine. Gud, som jeg elsker å ta bilder. Det er ingenting som er like gøy som det. Og fire barn under seks(ish) år på en gang er ingen enkel oppgave, akkurat. Men vi fikk da det til! Blir nok litt fler bilder etterhvert og, tenker jeg. Men nå er det tid for spill og godis med de voksne i familien. Hugs!
Vi er på plass hos søstersen i Sverige, og etter 10 minutter i hus, hadde jeg allerede tatt en hel drøss med bilder av barna. Tre tantebarn (William, Saga og Emrik) og Vilja. I morgen skal vi flytte en superfin sofa ut i skogen for å ta bilder av hele gjengen sammen. Jeg gleder meg skikkelig! Jeg tror det blir superfint. Sofaen er råfin, og barna er j oenda finere, så det kan ikke slå feil. Hugs!
Her er en liten video jeg satte sammen fra Orange Carpet før Katy Perry-konserten. (Videoen kan ikke spilles av på telefon/iPad.) Morsom kveld! Om videoen hakker litt, kan du skru ned kvaliteten litt. Og det ligger en video som kan spilles av på mobil og iPad inne på YouTube-kontoen min. Nå er jeg straks på vei til søstersen og familien hennes i Sverige. Påskeferie med Vilja. Resten av familien er også med på tur – akkurat som i fjor. Det blir kos. Hugs!