Hvert år blir det anmeldt rundt omkring 1100 voldtekter i Norge. I Norges storbyer har vi hatt flere runder med voldtektsbølger, og jenter har vært redde for å gå alene langs gata. Det har også vært mye snakk om hvor få av voldtektsanmeldelsene som ender i dom. I fjor gikk psykiater Synnøve Brattlie ut og sa at hun ville gradere voldtekt. Sovevoldtekt var ikke like ille som overfallsvoldtekt, og burde derfor straffes mildere. «Bratlie mener at verdighet kan vinnes tilbake ved å kunne ta delansvar for hendelser der det faktisk foreligger delansvar», stod det på Nettavisen den gangen.
Vel. Jeg har sovnet på fest som 16-åring. For full sovnet jeg på stuegulvet, og våknet av at skaftet på en mopp ble kjørt hardt inn i meg. Igjen og igjen. Buksa og trusa lå på gulvet ved siden av. Jeg turte ikke røre meg. Hva skulle jeg si? Hva skulle jeg gjøre? Jeg lå helt i ro, og lata som jeg sov. Helt til han var ferdig med å bruke både seg selv og kosteskaftet på meg, og gikk. Jeg kledde på meg, listet meg ut fra leiligheten og løp hjem til senga mi, hvor jeg ble liggende og grine. Jeg følte meg brukt, liten, dum, krenket, skamfull og nedverdiget.
Denne hendelsen skjedde som sagt for mange år siden, men det var ikke før i vår at jeg husket den. I mange år har jeg fortrengt den. Glemt alt om det, helt til alt kom tilbake til meg i form av ekle og virkelighetsnære mareritt på våren i fjor. Igjen og igjen måtte jeg gjenoppleve hendelsen. Igjen og igjen måtte jeg kjenne på følelsene jeg hadde der og da. Det ble så ille, og påvirket meg så nagativt, at jeg til slutt nesten ikke sov lenger. Slik begynte altså min forrige depresjon.
Poenget mitt med å fortelle det, er egentlig ganske enkel. Jeg har tenkt på det lenge, men å poste så personlige ting er ikke noe man gjør impulsivt. Grunnen til at jeg falt på å faktisk publisere, er av samme grunn som at denne tøffe jenta holder foredrag for ungdomsskoleelever. Voldtekt skjer så ufattelig ofte. Det skjer mye oftere enn statistikken tilsier, og det er ufattelig mange som sitter der hjemme og skjuler en hendelse som har tatt fra dem noe av dem selv. Mange ser heller ikke alvoret i det, og bagatelliserer noe som ikke bør bagatelliseres. Det er ikke rett! Det er ikke sånn det skal være.
Jeg kjenner min voldtektsmann. Jeg har møtt ham mange ganger i ettertid. Han er som alle andre. Han er en i gjengen. Han er godt likt. Og han er norsk. Han blir aldeles ikke sett på som en forbryter eller en kriminell. Han blir ikke sett på som en som har gjort noen så vondt. Ofte lurer jeg på om han vet hva han gjorde. Om han husker det. Om han ler av det. Om han har gjort det mot fler. Eller om han angrer og skjemmes, slik han burde gjøre.
Selv om dette er en annen form av voldtekt enn om man blir slått ned på gata og dratt inn i et smug, så er det voldtekt. Det skader. Det ødelegger. Det krenker. Og det var ikke min feil, selv om jeg var full og sovna et sted jeg ikke burde sovne. Jeg kledde ikke av meg. Jeg godtok ikke at noen kledde av meg heller. Jeg var ikke med på samleiet. Det var ikke sex. Det var voldtekt, og hadde det skjedd i dag så hadde jeg ikke løpt hjem og grått i senga mi. Jeg hadde nok grått, men i stedet for å gjemme meg, føle meg liten, dum og ansvarlig, så hadde jeg lagt alt ansvaret over på ham og anmeldt det for den forbrytelsen det er. Ikke for at det hadde hjulpet meg noe å se ham få en straff for det han gjorde, men for å forebygge. Noe må skje sånn at sånt som dette ikke blir sett på som noe mindre enn det er. Som en bagatell. Sovevoldtekt er også voldtekt.
Åh herregud Drea – Dette ante jeg ingenting om! Så utrolig grusomt :( Dette var absolutt voldtekt og jeg synes du er helt ufattelig sterk som deler dette med hele verden! Du er fantastisk! Stor klem! <3
https://www.youtube.com/watch?v=R9TN1WwtW80..dette er en støtterap til voldtektsutsatte jenter,som jeg har laget selv.
Så forferdelig krenkende! Jeg får helt vondt bare av å lese om det og skjønner godt hvor du vil med dette. Sovevoldtekt er også voldtekt, virkelig!
Sterke, flotte Drea!
Fy faen så tøff du er som deler det! Har opplevd overgrep selv, og jeg tror det er viktig at vi forteller om det!
<3
Du er modig som tør å stå fram og dele din historie. Det er så viktig at flere tør å fortelle hva som har skjedd. Takk for at du syns jeg er tøff, det er du også:)
Har du anmeldt han nå da? Selv om du ikke har gjort noe med det enda, burde det jo få konsekvenser for han. Ikke la han slippe unna bare fordi at det er år siden!
Jeg skrev en fortelling om hva jeg også har opplevd med en som voldtok meg. Men dataen klikka.
Det er håpløst å få disse dyrene dømt, men jeg har prøvd. Saken ble henlagt og er nå anket. Du kan tro jeg forstår deg.
I Oslo finnes et sted man kan gå for voldtektsofre. De kaller seg Dixie. Nina
Fy, jeg blir så sint. Voldtekt og seksuelle overgrep er vel noe av det verste som kan skje med noen, og likevel virker det som verden nesten ikke bryr seg helt. Tusen takk for at du skriver dette. Hver historie hjelper. Dette er like mye voldtekt som noe annet! Masse lykke til. Håper vedkommende angrer hvert sekund. Klem.
Dette er så grusomt! Ingen skal måtte gå igjennom dette.
Kjenner meg igjen i historien din. Det å kjenne den som gjorde den grusomme handlingen er gusomt! Og kjenne på den følelsen på at det er din egen feil.
Du er tøff som går ut med dette! Stå på videre :D
Selvfølgelig var det ikke din feil. Dessverre tror jeg det er mange som opplever lignende ting, utført av noen man «aldri skulle trodde noe sånt om». Og dessverre frykter jeg at slike som han du beskriver kan gjøre det igjen og igjen, om det dukker opp et hjelpeløst offer. Det er ikke slike som han som overfaller i mørke bakgater, men som tar seg til rette når anledningen er der.
Som en 20 åring som ikke kan si at jeg vet hva du har gått igjennom, kan jeg ikke si at jeg forstå håpløsheten du måtte ha følt siden dette skjedde mot deg, at du ikke hadde noen du følte du kunne si det til, er forferdelig og trist.
Men nå har du gjort det, du har sagt hva denne personen gjorde, helvete også, hva får denne mannen/gutten til å tro at dette var greit!
Det er skremmende at kvinner, jenter, menn og gutter som dette skjer med frykter at DE blir dømt av sine nærmeste! Spesielt når det er/var ikke deres feil at de ble voldtatt. Det er ikke din feil, og det er ikke noen andres feil at dette skjedde med dem.
Du har kommet gjennom dette. Du er sterk og jeg kjenner deg ikke engang. DU er sterk, en utrolig person, du fortjener bedre. Jeg håper at en melding fra en ukjent 2oåring virker støttende, fordi jeg vil at du skal vite at på den andre siden av denne meldingen støtter jeg og mange mange flere mennesker deg.
Vi støtter deg.
Tusen hjertelig takk for en veldig fin og betydningsfull kommentar! Takk for at du tok deg tid til å både lese og legge igjen noen ord! <3
Takk for fine kommentarer, alle sammen! <3
Modig e bare forbokstaven:)
Har hatt denne åpen i mange dager nå, fordi jeg føler jeg har så mye jeg vil si, men at jeg ikke får sagt det bra nok. Du er utrolig tøff som skriver dette, det er så veldig mange som denne fyren som kommer unna med å gjøre grusomme ting fordi den de gjør det mot skammer seg istedet for den som burde skamme seg. Jeg blir kvalm av å tenke på hvor mange som er som ødelegger livet til noen og så går videre i livet med alle muligheter og mange venner, uten å reflektere over hva de har gjort, og uten å bli stilt til ansvar. Vi er naive som samfunn, og det er så viktig med slike historier for å åpne øynene våre. Jeg håper din og flest mulig andre av samme sort blir stilt til ansvar til slutt, om ikke av rettsvesenet så i det minste ved at folk han kjenner får vite hva han har gjort. Men du må håndtere dette på best mulig måte for deg, det er umulig for andre å sette seg inn i hvordan det føles. Ønsker deg alt godt videre. Du er et forbilde!
Hun er ikke tøff for å skrive dette, nei, idet den påståtte voldtekten mest sannsynlig bare er noe hun innbiller seg. Fortrengte minner er en myte som ikke eksisterer. Det er ikke mulig å fortrenge minner for så å hente de opp igjen mange år senere. Virkelig en tullekommentar fra deg!
Nars. Du er et troll og en idiot. Dra til helvete.
Det kan du gjøre selv :)
Ved å hevde at voldtekten er påstatt eller angivelig, slik norske medier etterhvert har fått for vane, reduserer man kvinners rettssikkerthet til null, fordi alle påstander om overgrep, kan reduseres nettopp til en påstand, en angivelig hendelse, som ikke er midnre virkelig eller reell selvom den rent juridisk kanskje ikke kan bevises.
Hvordan og hvorfra vet du at Drea «mest sannsynlig» innbiller seg at hun er voldtatt? Hører du hva du selv skriver? Evner vi ikke stoppe dumskapen før innlegget er sendt?
Vi får bare håpe noen gjør noe grusomt mot deg en dag slik at vi i etterkant kan komme med samme tullpratet: «Må du slutte å tulle. Dette er noe du høyst sannsynlig bare innbiller deg. Dette er jo bare løse påstander.» Du ser hvor tåpelig innlegget ditt er?
Empati er ikke vår sterkeste side?
Hvordan jeg vet det? Jo, fordi dette med fortrengte minner er noe som ikke er reelt. Det er vitenskapelig bevist at fortrengte minner ikke er noe som skjer- altså en umulighet. Quick-sakene var basert på gammel overtro om såkalte fortrengte minner og det ble som vi vet til en enorm skandale. Ikke noe av det var reelt. Så ja, jeg kan med stor grad av sikkerhet si «mest sannsynlig» når jeg hevder hun ikke er utsatt for noen slik påstått hendelse som hun beskriver.
NARS, nå får du se å lese stoffet ditt skikkelig. Dette du refererer til handlet om minner som ble plantet i hodet til noen av en behandler via suggestion, det er IKKE det samme som å fortrenge et minne. Å fortrenge noe er faktisk en mekanisme hjernen bruker for å beskytte seg selv og for å overleve. De bevisene du har er vage påstander og formuleringer fra forskningsrapporter som ikke sier noe konkret om at fortrengte minner er falskt, men at det heller må undersøkes mer. Det er et felt man ikke vet nok om, men å si at fortrengte minner er en myte er bare tull. Den eneste grunnen til at du sier det er fordi du er en oppmerksomhetssyk person som gjerne vil legges merke til og tenkes om som «smart.» Desverre så viser det seg at du faller i fellen i din iver etter å rope høyest og lander med et gedigent, mislykket faceplant. Bedre lykke til neste gang.
Du har ikke anmeldt fyren? Og likevel skriver du nasjonalitet?
Er du klar over at du stigmatiserer norske gutter som gruppe?
Vet du hva, jeg tror deg ikke. Du er bare ute etter å spre hat mot norske gutter, og
beskytte de verste svina som går i gjeng og brutalt overfaller og voldtar norske jenter.
Du er dermed med på å utsette andre jenter for fare, ved at du fordreier trusselbildet
mot norske kvinner.
Samtlige av mine venninner og bekjente som har blitt voldtatt de siste 10 årene har blitt voldtatt av
gutter og menn som ikke er ekte norske. Og det er dessverre mange av dem :(
Jeg mener du enten bør anmelde kameraten din og bevise din påstand om at han er norsk,
eller innrømme at du lyver for å beskytte det multikulturelle propagandaglansbildet ditt.
Holy crap Anne-Lene – du er ute å kjøre. Å mistro noens historie på grunn av din politiske holdning er spesielt uetisk.
Ærlig talt, hva er dette for noe? Jeg håper at jeg bare biter på en trollkommentar nå, for dette er for fjernt.
Det korte svaret: er du klar over at du stigmatiserer utenlandske gutter som gruppe?
Kun fordi de du kjenner som har betrodd seg til deg eller anmeldt har blitt overfalt av noen som ikke er etnisk norske gjør ikke dette hennes legitimitet noe mindre. Hun sier at hun ble voldtatt av en hun kjente som var norsk, å komme med håpløse påstander om å beskytte ett multlikulturelt propagandaglansbilde ved å være ærlig om dette er bare…for dumt, i mangel på en annen frasering.
Norske mennesker voldtar også. Å være ærlig om det handler ikke om å beskytte den døyt. Jeg ble voldtatt av en etnisk norsk mann, en som stod meg nært som jeg trodde jeg kunne stole på. Jeg var livredd for å anmelde, fordi hans sosiale sirkel var større, han hadde en familie med mye makt i nærmiljøet og jeg var redd ingen kom til å tro meg og at jeg ville bli straffet for det. Jeg turte aldri å melde det.
Statistikk har vi aldri hørt om?
Nei, å be guttter oppføre seg er ikke stigmatisering.
Debatten forurenses og forpestes av at politisk korrekte merkelapper deles ut fremfor å forholde seg til problemstillingen. Er voldtekt et problem eller ikke? Hvem voldtar? Som oftest menn og gutter, uavhengig av nasjonalitet, selvom enkelte nasjonaliteter etterhvert ser ut til å bli mer enn overrepresentert.
Heter du Anne-Lene? Jeg tror deg ikke. Nå kaster du dårlig lys over alle som heter Anne-Lene. Er det en norsk gutt med dårlig samvittighet etter en sovevoldtekt eller vennevoldtekt som skjuler seg bak denne kommentaren? Eller en rasistisk person som bruker enhver anledning og åpent kommentarfelt til å spy ut sine meninger? Eller begge deler? Men for å svare deg litt seiøst, så kan jeg fortelle deg at jeg har flere venninner som har opplevd voldtekt, og samtlige har blitt voldtatt av gutter de kjente. Hvite, norske gutter. Grunnen til at etnisitet nevnes, er for å få fram at voldtektsmenn ikke bare er mørke, skumle menn, men at det kan være hvem som helst. Vellykkede, populære gutter kan også være voldtektsmenn, og som regel slipper de unna med det. I samtlige tilfeller jeg kjenner til, så ble det aldri noen anmeldelse. Noen var for skamfulle til å si ifra, noen følte skyld fordi de hadde drukket for mye, noen orket å ødelegge vennegjengen, eller var redd for ikke å bli trodd. Og ei som prøvde å si ifra, ble latterliggjort av bekjente som nektet å tro vondt om gutten. «Han er jo så populær, han kan da ikke finne på noe sånt.» Så i et av tilfellene ble jenta i tillegg til voldtekten også fryst ut av vennegjengen, og baksnakket i hele bygda. Derfor er det så utrolig flott at det finnes jenter som Drea, som tør å gi alle disse historiene et ansikt. Som tør å fortelle om dette mørke hun har gjemt inni seg i så mange år. Og derfor blir jeg så inderlig forbanna når det kommer sånne troll som som deg, «Anne-Lene», som ikke klarer å la være å spre de latterlige holdningene deres på så ufattelig upassende tidspunkt, og som prøver å gjøre Dreas fortelling mindre ekte og modig. Lag din egen blogg, der du kan spre så mye latterlige tanker du bare vil, og la jenter som tør stå fram få lov til å gjøre det, uten å måtte hanskes med sånne nettidioter som deg i tillegg.
Anne-Lene
Det er ingen tvil om at norske gutter også voldtar. Selv våknet jeg opp for noen år siden av at min venn hadde sex med meg. Jeg hadde på ingen som helst måte lyst til å ligge med denne personen, han hadde itillegg dame( som han fortsatt er sammen med) Min reakjon da jeg våknet var sinne, og jeg kastet han bort fra meg. Vi var begge fulle og det jeg slet med i ettertid er at jeg ikke husker forløpet. Det ble derfor heller aldri anmeldt, og selv sier han at han ikke husker noe av det. Var det en voldtekt? Vet ikke, men det kjennes faen meg slik ut i etterkant.
I ettertid har jeg fått vite om så mange jenter som har opplevd det samme. Erkenorske gutter.
Hvorfor vil gutter ligge med bevisstløse jenter?
Menn er menn uansett nasjonalitet.
Det er du som må slutte å spre hatpropaganda.
Takk til Drea som skriver om temaet.
Det du viser til er statistikken til overfallsvoldtekter. Det du derimot ikke har lest er resten av statistikken for alle voldtekter samlet, som hovedsaklig består av ETNISK NORSKE menn. Faktisk ble du selv skyldig i å spre hatpropaganda nå. Neste gang kan det lønne seg å sjekke om påstandene dine stemmer før du ytrer deg i kommentarer.
Så du fremstiller din side av saken som fakta. Kanskje den andre personen opplevde det helt annerledes. Høres brutalt ut, men man kan aldri ta en persons opplevelser som fakta uten noen form for bevis. Ellers hadde vi alle trodd at Elvis lever, romvesen vandrer blant oss og at alle voldtektshistorier er sanne.
Det som nå skjer er at vennene dine vil spekulere i hvem dette er, de vil snart tenke seg ut noen kandidater og de har ingen mulighet til å forsvare seg. Du nevner alderen når dette skjedde, du nevner at det er en i vennegjengen og at du har møtt han mange ganger, hvit osv. Rart at du sprer slik nfo på et offentlig fora der du vet at saken vil føre til spekulasjoner.
Alle kan komme med «historier» 10 år etterpå, men da blir det veldig vanskelig å finne ut av hva som har skjedd. Som oftest blir «offeret» som kommer med historien trodd, og folk blir stemplet uten rettssak. Håper ikke det vil skje her.
Jeg sier ikke at historien din er feil, men jeg sier «hvorfor komme med historien på et offentlig fora der alt det vil/kan føre til er spekulasjoner uten at man noengang kan få vite sannheten?»
Du er manifestasjonen av alt som er galt med verden i dag.
Å si at man bør dømme folk som følge av bevis, og ikke som følge av påstander fra enkeltpersoner? Ja, jeg er et monster! Mener du at slike alvorlige påstander ikke bør kunne sjekkes?
http://www.oblad.no/nyheter/loy-til-politiet-ble-selv-tiltalt-1.8353075http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Domt-for-a-ha-loyet-om-voldtekt-3256268.html
(Bare fra i år)
Igjen: Du kan ha helt rett i din påstand. Du kan ha blitt voldtatt. Men det kan ikke bevises nå, men personen som utsatte deg for dette kan heller ikke motbevise det. Så det som vil skje er at han vil bli «funnet» og stemplet uten mulighet for å bevise sin side av saken.
Mvh
Runar
Helt enig med deg, Runar.
Dette er kun en liten brøkdel av alle voldtektsakene. Selv mener jeg at å lyve om en voldtekt er noe av det verste man kan gjøre da det undergraver troverdigheten til alle som faktisk er ofre. Også fordi det får folk som deg til å tro at det er helt vanlig å lyve om å ha blitt voldtatt, når det aldeles ikke er tilfelle!
Amen til det, Thea!
Haha.
Flaut innlegg.
Selvsagt opplever voldtektsmenn saken helt annerledes, det er nettopp derfor de voldtar: de hevder kvinner er fritt vilt og at de bare utøver sin rett. Hvor ser du for deg kvinners rettssikkerhet i en slik fremstilling?
Et problem er nettopp at det finnes nær sagt uendelige muligheter for å begå grusomheter mot andre, grusomheter som vanskelig kan bevises. «Saken henlagt pga. bevisets stilling», klinger kanskje kjent? At man ikke kan bevise hva som har skjedd, betyr ikke at det ikke har skjedd.
En konsekvens av din oppfatning er at kvinners rettssikkerthet reduseres til null. Synes du det er et bærekraftig samfunn?
Kvinners rettssikkerhet er IKKE lik 0! De har samme rettssikkerhet som alle andre! Slik det bør være! Innocent until proven guilty er vel et prinsipp du som «filosof» bør kjenne til, og dersom noen ikke kan bevises skyldig så bør de heller ikke dømmes! Eller er du uenig? Bør vi dømme folk fordi de ser skyldig ut? Eller fordi de kanskje har gjort noe?
Isåfall er ALLES rettssikerhet lik 0.
Neida. La meg forklare saken for deg.
Du og likesinnede reduserer kvinners rettssikkerhet til et spørsmål om påstand mot påstand. Vi får da en påstand som er sann, men ikke kan bevises, og en påstand som ikke er sann og som heller ikke kan bevises. Siden påstandene ikke kan bevises reduseres rettssikkerheten til et spørsmål om troverdighet.
Selvsagt kjenner vil til prinsippet om «innocent inntil guilty», men det er ikke denne debattens premisser.
Enkelte her inne lanserer teorier som at kvinner for moro skyld finner på voldtektshistorier, men uten konsistent å redegjøre for hvorfor kvinner så skulle finne på.
Som en konsekvens av at voldtektssaker ofte ender som påstand mot påstand, er kvinner prinsipielt rettsløse. Det er nå en gang slik universet er, og enkelte mennesker er kyniske nok til å finne lovens smutthull for å komme seg unna med hva det skal være.
Selvsagt skal vi ikke dømme folk fordi de ser skyldige ut. Denne bloggpostens spørsmål handler om Dreas erfaring fra noen år tilbake og enkelte her inne forsøker å undergrave både hennes troverdighet og erfaring ved å hevde at så lenge hun ikke kan kan beviste at hun er voldtatt, så må dette være en historie hun finner på. Enkelte her inne forveksler til og med fortreningsmekanismen med planting av minner.
Såkalte «fortrengte minner» er en myte. Det er bløff. Jeg tror ikke på din voldtektshistorie.
Fy faen, du må være en kald type ass. Å avblåse en så sterk og sårbar historie på et så usselt grunnlag. Snakk om å sparke noen som ligger nede. Det er så unødvendig. Se for deg at du hadde blitt voldtatt, ventet med å bearbeide det og si det til noen, for så å fortelle, men ikke bli trodd på. I så alvorlige saker som det her så skal det tas på alvor, for om det ikke blir tatt på alvor, men viser seg å være sant – ja, da har man faen meg driti på leggen og vel så det. Det er skandale.
Uansett så har jeg en sterk følelse av, og et sterkt håp om, at Drea er såpass sterk at hun ikke bryr seg om deg og din fjollete kommentar. Jeg sier som Lene oppi her; jeg håper at jeg bare biter på en trollkommentar nå, for dette er for fjernt.
Ingen av de såkalte «argumentene» dine her forteller noe om sannhetsgehalten i historien hennes. Alt du skriver er irrelevant. At «voldtekt må tas på alvor», at «historien er sterk og sårbar» er ikke argumenter for at denne voldtktshistorien hennes er reell, hvilket den jo sannsynligvis ikke er.
Å fortelle om påståtte voldtekter virker mer og mer som en metode for å få oppmerksomhet om seg og sin person på. Drea har jo klart å skape litt blest om bloggen sin med historien, hvilket nok helt sikkert var hensikten. Kanskje tjener hun litt ekstra på bloggen nå og klatrer oppover på en eller annen bloggliste, hvilket visstnok er stort i blogger-kretser.
Helt enig.
Eh, har du noe som helst erfaring med dritt i livet, Nars? Jeg bodde et år i USA på videregående, der jeg ble seksuelt misbrukt av mannen i familien jeg bodde hos. Skal jeg si deg hva jeg husker av det året? Ikke en dritt. I blant kommer det flashbacks og mareritt, men stor sett er det bare et år som jeg vet har vært, men som likevel er helt borte.
Bare fordi du tilsynelatende ikke har opplevd vondt, behøver ikke det å bety at alle andre har vært like heldige. Så kom deg vekk med ditt anonyme preik.
Se her: Her får du en klem. *Klemmer*
Jackie, hvis du ikke husker en dritt fra året, så husker du nok ikke noe overgrep heller. Så da er du mest sannsynlig heller ikke utsatt for et eneste overgrep. Du sier jo selv rett ut at du ikke husker en dritt, derav heller ingen overgrep. At du har merkelige mareritt – altså du drømmer – bør ikke overbevise verken deg selv eller noen andre om at du faktisk er blitt utsatt for overgrep. Jeg har selv hatt drømmer om at jeg ramler fra en skyskraper, men jeg tror jo ikke at drømmen er sann av den grunnen.
Hei Nars.
Hvordan kan du være så sikker på at fortrengning er en myte? Hvis det er en myte, hvorfor er det en av de mest kjente forsvarsmekanismene i psykologifaget og er brukt som begrep av psykologer? Jeg orker ikke gi deg en definisjon av begrepene fortrengning og forsvarsmekanismer, for det kan du lære om selv ved å søke på nett eller lese i ei fagbok – og det oppfordrer jeg deg til å gjøre!
Jeg kan for så vidt skjønne at de som ikke har opplevd noe lignende ikke kan helt sette seg inn i hvordan det føles å oppleve noe slikt, men jeg synes at det er synd at du er så trangsynt og nekter å tro på Dreas historie. Jeg har selv vært utsatt for voldtekt og jeg også fortrengte det jeg opplevde. Og da minnene litt etter litt begynte å komme tilbake, var det helt jævlig. Så med andre ord kan jeg relatere til Dreas historie.
Men poenget mitt er; med mindre du har kunnskap om hva fortrengning er, synes jeg at du skal la være å uttale deg på den måten. Personer med lik tankegang som deg er dessverre en av grunnene for hvorfor det er vanskelig for voldsofre å fortelle det som har skjedd, i tillegg er det med på å opprettholde tabuet knyttet til voldtekt og seksuelle overgrep.
Så vær så snill, Nars og alle andre med samme mening; det finnes noe som heter empati, og det er en egenskap alle mennesker bør ha!
Og til deg, Drea: Takk for at du deler din historie. Jeg ønsker deg lykke til videre, og jeg håper at det du deler kan være hjelp for dem som leser. Voldtekt er et alvorlig tema som er viktig å prate om, og sovevoldtekt er like alvorlig som overfallsvoldtekt.
I Dreas tilfelle tenker jeg vi snakker om falske minner.
Her kan du lese om at ingen fortrenger minner og at falske minner kan plantes eller konstrueres av personen selv(det siste er kanskje hva som har skjedd i Dreas tilfelle).
http://faculty.washington.edu/eloftus/Articles/AmerPsychAward+ArticlePDF03%20(2).pdf
http://faculty.washington.edu/eloftus/Articles/2003Nature.pdf
http://faculty.washington.edu/eloftus/Articles/JaneDoe.htm
Hva du tror og ikke tror er irrelevant.
Mer relevant er at du nok har for lite kunnskap om menneskesinnet til å uttale deg. Her forveksler du fortrengningsmekanismen med såkalt «plantede minner», dvs. historier hvor terapeuter skal ha plantet minner som hendelser som ikke fant sted hos sine pasienter. Denne plantingen fant sted samtidig som verden hisset seg opp over sataniske budskap i rockesanger spilt baklengst.
Er du kjent med diagnosen posttraumatisk stressyndrom? Dette er kroppslige reaksjoner som kommer langt senere enn når den traumatiske hendelsen fant sted. Mobbeofre opplever også posttraumatisk stress som følge av senvirkninger av skader. Tidligere trodde man skadene kun var psykiske, men nyere forskning har vist at skadene også er fysiske.
Tips: les deg litt opp før du uttaler deg.
Aner ikke hvorfor du snakker om PSD. Det har jo vitterlig ikke noe med saken å gjøre. Fortrengte minner er en myte.
http://forskning.no/etikk/2008/02/alarm-om-falske-minner
-Så det at folk i voksen alder plutselig husker noe svært grovt som de ikke har visst om tidligere, er en sterk indikator på falske minner, sier Magnussen.
-Magnussen minner også at seksuelle overgrep faktisk forekommer, og er et reellt samfunnsproblem. Selv om omfanget nok er vesentlig lavere enn de tallene som opereres med i miljøet rundt Betania, som samarbeider med flere brukerorganisasjoner for ofre for seksuelle overgrep.
Jeg forholder meg til hva forskningen sier, ikke hva sinnsyke feminister som deg og eksempelvis Lisa Arntzen sier.
Nars: Er det ikke flaut å være så ignorant og lite lærd? Må jo være det når man bor i et av verdens rikeste land og man ikke er mer kunnskapsrik enn som så.
Og har du hørt om empati? Tvilsomt, men jeg skal gi deg et bevis på at fortrengte minner finnes og er virkelig;
Jeg ble voldtatt av en etnisk norsk kamerat. En familievenn som var yngre enn meg. Dette var en veldig grov voldtekt da det ble gjort mye motstand og endte veldig blodig, så det var veldig traumatisk. Jeg fortrengte det hele og husket ingen ting, men i drømmene mine kom det tilbake. Hver eneste natt opplevde jeg det, men på dagtid var det vekk igjen. Kroppen min forsvarte seg selv og lagde rutiner jeg ikke selv oppfattet at jeg hadde. Jeg ble konfrontert og alikevel så hadde det ikke skjedd meg. Ikke før gutten begynte å snakke selv. Når han først gikk rundt og fortalte hva han hadde gjort, gikk det opp for meg hva som hadde skjedd. Ikke alt, men mye av det. Og det ble en eksplosjon jeg ikke klarte å overvinne alene. Daglig truet familien hans meg med at ting kom til å skje om jeg anmeldte det. Jeg spurte om hjelp på politistasjonen til å løse det. Og politiet anmeldte forholdet for meg. Det kan de faktisk gjøre mot ens vilje fikk jeg beskjed om. I avhør fortalte han alt. Dessverre var vi under den strafferettslige alderen. Så han fikk bare oppfølging av barnevernet med egen leilighet og full pakke. Imens jeg satt igjen med null og niks. Selv om han selv satt og sa hva han hadde gjort så fikk jeg ingen form for erstatning. Jeg fikk ikke dekket behandling i etterkant engang. Alle vet hva som har skjedd og at det er sant, selv om jeg hadde fortrengt det i en periode på noen måneder.
Jeg har også andre venninner som har fortrengt voldtekter. De har fått tilsendt videoer av seg selv bli voldtatt i etterkant, men dette er vel bare skuespill?
Og bare så det er sagt, så er jeg glad jeg fortsatt har fortrengt store deler av hendelsen. Det kommer fortsatt tilbake litt etter litt etter så mange år, men å huske alt samtidig tror jeg ikke at jeg hadde klart.
Du kan ikke sette deg inn i andres situasjoner og snakke om ting du ikke har peiling på, når du ikke har erfaring. Her i ditt tilfelle så er det fortrengte minner.
Mvh
K.S
Du forholder deg til feil forskning eller tolker den feil. Kom tilbake når du har gjort grundig research. Troll.
Jeg synes du skal anmelde det, uansett om det er lenge siden og uansett om det vil gå ut over mannens nåværende familie. Selv om du kan forvente at saken blir henlagt, mener jeg du må anmelde det. Jeg mener også at du må navngi vedkommende slik at det blir kjent i miljøet hans. Det mener jeg er det mest etisk og moralsk korrekte, og å ikke gjøre det blir feil. Du kan gjøre dette selv om du er ferdig med å bearbeide saken.
(med navngi mener jeg ikke offentlig på nett, men å spre informasjonen muntlig til deres felles venner: det er innenfor ytringsfriheten samtidig som du ikke ærekrenker noen som ikke er dømt ennå)
Dummeste jeg har hørt! Å spre alvorlige påstander som ikke kan bevises eller motbevises er totalt umoralskt.
Hvis noen har utsatt meg for en urett forebeholder jeg meg retten til å si det til hvem jeg vil muntlig. Har gjort det flere ganger med bl.a. lærere som har slått meg uten å ha blitt dømt for det. Mener det er innafor, både å gjøre det og enkelte ganger kontakte arbeidsgiveren deres.
Forskjell på lærer som slår og voldtekt. Og dersom en lærer slo deg så har du vel mange vitner, så da har du jo bevis og kunne anmeldt. Men regner med du ikke gjorde det?
Runar, du må være kriminell, siden det for deg er helt ok å gjøre andre vondt så lenge du slipper straff. Troll
Ingen vitner, ingen merker. Flat hånd på gangen. Hardt. Gjentatte ganger. Mistet jobben etter press fra foreldre, ingen anmeldelse, jobbet med utdanning senere også på en annen skole. Foreldet sak. Skal man holde kjeft om det i uformelle private samtaler for å beskytte vedkommende?
Er jeg kriminell fordi jeg ønsker at folk skal bli straffet ved å følge rettssystemet? Dersom noen forårsaker smerte/lidelse hos andre så bør de selvfølgelig anmeldes! MEN man bør ikke ta loven i egne hender og spre rykter. Dersom man gjør det så må man ha en svak sak. Hva om jeg snur dette på hodet? Jeg misliker en person, så jeg sier «denne personen voldtok/slo/mobbet meg for 5 år siden! Jeg har ingen bevis, men det er helt sant!» Så tror folk meg, og personen mister jobben og blir «dømt» i bygden. Er dette en rettferdig måte? Selvsagt ikke! Og derfor mener jeg at dersom man har opplevd overgrep (uansett hvilken karakter) så bør man ta det i rettsvesenet og IKKE på blogger.
Neida, Drea sprer ikke påstander, hun deler en traumatisk erfaring med oss. Du vet at voldtektssaker er problematiske og spesielt år etter at de skjedde og offeret får hukommelsen tilbake i form av flashbacks. Som din likesinnede her oppe reduserer du kvinners rettssikkerhet til null, fordi de ikke skal tillates å dele traumatiske erfaringer som formelt ikke kan bevises.
Hun får nok en god del ekstra klikk på bloggen sin også …
Selvfølgelig kan opplevelsene deles! MEN: da trenger man ikke komme med info der man kan tenke seg til hvem dette gjelder: 16 år, i venneflokken, på fest, møtt mange ganger etterpå etc. Da kan man anonymisere og skrive: jeg ble utsatt for et overgrep for noen år tilbake osv.
Det «Filosofen» ikke forstår er at man kan skrive om slike ting dersom det er anonymisert, men ikke ellers. Det ville vært å komme med en graverende påstand som den andre personen ikke kan motbevise (selv om det ikke er hans jobb å motbevise den)
Samfunnet skal operere slik at den som kommer med en påstand (som ikke er anonym) må kunne bevise den. Det er ikke min jobb å motbevise den.
F. eks «Jeg så en usynlig Elvis». Da er det din jobb å bevise det, siden det er umulig for meg å motbevise det.
Drea kan ha opplevd alt som står skrevet her, og kan skrive sannheten, men det betyr ikke at den andre personen er uten rettigheter. Drea har rettigheter og kan anmelde, den andre personen har rett til å forsvare seg, og kun en dommer har rett til å avgjøre skyld/uskyld. Ellers får vi et samfunn der rykter avgjør skyld/uskyld.
Jeg ser at det er noen som tviler på historien. Slik er det alltid. Men for henne som opplevde dette er det virkelighet.
Man skal ikke betvile det hun skriver. Det er ingen tvil om at det er guttene som må bære ansvaret. Og det er det ikke alle som gjør.
Jeg føler med deg og du må ikke bry deg om negative eller tvilende innlegg.
Som gammel lærer så vet jeg litt om det som blir sagt av gutter i ungdomsårene. Det er mange som burde fått en oppstrammer.
Jeg har hatt kjærester som har sagt at de drømmer om å bli tatt mens de sover, og gitt meg tillatelse til å gjøre det – som har tryglet meg i flere uker om å gjøre det. Er det sovevoldtekt?
Hvis en kjæreste hver dag ber er deg om å voldta henne og sier hun drømmer om det hele tiden, hva gjør man da? Skal man skrive en kontrakt og så gjøre det?
Hvis man tar en kjæreste som man er i en intens nyforelsket puleperiode med om morgenen og hun våkner av det, og virker som hun ikke var spesielt sint eller misfornøyd etterpå, er det voldtekt? Og om det er det rent teknisk, og begge i ettertid mener det bare var hyggelig og ikke føler noen gale følelser i forhold til det, skal noen allikevel straffes.
Det er noen nyanser her, just saying.
Men som oftest, ja, så er det voldtekt å ta noen som sover. Hvis man drømmer om å bli voldtatt av kjæresten eller tatt mens man sover er nok det lureste å gjøre en skriftlig avtale på det som gir tillatelse til det innenfor et visst tidsrom. Noen som vet om noe sånt har vært prøvet i retten? Å fantasere om å bli tatt på denne måten i et rollespill, innenfor visse rammer av en kjæreste, er ganske vanlig blant kvinner. Mange tenner skikkelig på det. Og blir det for frivillig så er det jo ikke lenger voldtekt.
BDSM-miljøet er flinke med dette med kjøreregler for domnant/submissiv sex. De bruker kodeordene grønt, oransjt, rødt for å formidle hva som er greit og når det er full stopp.
Jeg synes du kommer med noen gode poeng, jeg er ogsa enig i at det fins nyanser. Med det sagt, saa er det noe man kan avtale. Jeg har ofte gitt tillatelse til mine kjaerester til aa vekke meg med sex, jeg har ikke skrevet noe kontrakt, men det kan vaere opp til hver enkelt.
Det viktigste er at partnere har en gjensidig respekt og at man kan stole pa hverandre. Hvis man har gitt tillatelse til «sove-sex», saa burde det vaere nok tillitt til at man kan gjore dette uten noe etterspill.
Det er ikke helt relevant i forhold til akkurat denne bloggposten, all den tid dette ikke handler om partnere som har gitt noe form for samtykke, men jeg ser poenget ditt.
«eg har hatt kjærester som har sagt at de drømmer om å bli tatt mens de sover, og gitt meg tillatelse til å gjøre det – som har tryglet meg i flere uker om å gjøre det. Er det sovevoldtekt? »
Du ser altså ikke forskjell på avtalt lek mellom samtykkende voksne og overgrep mot et annet menneske?
Her er det tydelig at du ikke klarer å skille mellom voldtekt og «sove-sex». Seksuelt overgrep er å ha samleie med noen uten samtykke. Å forgripe seg på noen som ikke klarer eller er i stand til å motsette seg handlingen.
At kjæresten ber deg ta henne mens hun ligger å sover er tillatelse. Hun samtykker til sexen mens hun ligger å sover. Dette er noe HELT annet enn sovevoldtekt med mindre hun plutselig en dag ber deg slutte, prøver å dytte deg bort, men at du fortsetter. Det er voldtekt. Når man ikke samtykker. Slik Drea skriver her så våknet hun av at noen brukte en gjenstand som han kjørte inn i henne. Hun har ikke gitt han tillatelse til det. Likevel gjør hun ingenting fordi enkelte ganger får man det bare ikke til. Man blir «fryst», stivner helt og det er en form for overlevelsesinnstinkt som psykologen min så fint kalte det.
Selvfølgelig må vi betvile det hun sier. Jeg har levd lenge nok til å vite at den ene parts fremstilling av en hendelse aldri gir et fullstendig og riktig bilde. Vi vet at hukommelsen om en hendelse svekkes med tiden. Vi vet at hukommelsen er unøyaktig og kan blande sammen fakta og fiksjon. Vi vet at mennesker plutselig kan «huske» ting som aldri har skjedd. Vi vet at folk har tatt sitt liv etter å ha blitt uskyldig dømt.
Og vips var kvinners rettssikkerhet igjen redusert til null. Forstår du konsekvensene av innlegget ditt? Det er forbausende at det skal være så langt hjem hos enkelt mannfolk? Er dette et av naturens evolusjonære pek?
Nei, det er pr. definisjon ikke mulig å huske ting som aldri har skjedd. I slike tilfeller snakker vi villfarelser som lett lar seg avsløre.
Takk for at du deler <3
Enten bør du anmelde mannen, eller holde kjeft. Det er svært nedrig gjort å sette ut et rykte, det fører til at mannen blir dømt i en arena hvor han ikke kan forsvare seg. For jeg antar at han kommer til å bli identifisert i vennegjengen din. Du fratar ham helt grunnleggende menneskerettigheter.
Da han voldtok henne fratok han HENNE grunnleggende menneskerettigheter. Hun navngir han ikke, hun forteller sin historie for å hjelpe andre som har opplevd det samme og få fokus på dette. Menn burde ikke bare forstå at nei betyr nei, men også at den som tier nødvendigvis ikke samtykker – det kan hende hun sover!!! Hvor vanskelig er det å faktisk spørre før sex: «Vil du dette?»
Til Drea, du er like tøff som Johanne som deler din opplevelse! Det er så viktig å få fortalt andre unge jenter at så lenge du ikke har samtykket er det voldtekt! Syns det at det kalles sovevoldtekt er så latterlig, voldtekt ER voldtekt. Og like ille om man sover eller ikke.
Da jeg var tenåring, var det ganske ofte at en av oss venninner sovnet av på fest. Vi hadde en regel om at vi andre gikk «runder» og sjekket den som sov. Både for å se at hun «levde», men og fordi gutter tydeligvis syns det er helt innafor å tukle på jenter som sover. Jeg kom inn for å se til min venninne og fant en gutt liggende i senga bak henne. Heldigvis forsto jeg at dette ikke var noe hun var med på, og fikk han ut. Da fortalte hun at hun våknet av at han hadde fingrene opp i rumpa hennes. Hun ble så skremt at hun bare lå helt stille. Så flaks at jeg kom inn like etter.
Det verste er at vi tenkte ikke engang tanken på å anmelde dette!!
En annen venninne tok en mann med seg hjem fra byen. De hadde sex, pratet litt og sovnet etterpå. Hun våkner av at han har analsex med henne. Hun våkner av smerten, og han bare ler det bort med at «når du sovner av så..». Verste er at de har sex enda engang før han drar, og på kvelden spør han om hun vil se film med henne. Han ser ikke noe galt i det, og det gjør ikke hun heller. Og dette var nylig, vi er i midten av tyveårene.
Unnskyld å måtte si dette, men har sett du har skrevet flere ganger her… måten du skriver på så virker det som at du er skyldig i noe samsvarende.
Det er så mange kvinner som slipper unna med slike tåredryppende historier, uten at det blir stilt spørsmål. Tilbake sitter en mann med et ødelagt liv. Falske anklager om seksuelle overgrep er kvinnens sterkeste våpen. Dessverre fører det til at kvinner med sanne historier får en vanskeligere oppgave med å bli trodd. Derfor er det rart at kvinner ikke reagerer sterkere mot sine medsøstre som farer med løgn. Kanskje er forklaringen at det rammer en felles «fiende».
Til orientering: det er ikke engang tilnærmelsesvis så mange menn som opplever den mengde overgrep og annen krenkelse kvinner opplever. Det antall menn som sitter tilbake med et ødelagt liv, kan ifølge enkelte i denne tråden reduseres til villfarelser, falsk fortrengning, ensidig fremstilling av saken, løse påstander osv.
Gir vi oss til å telle smerte, dvs. gi smerten et kvantitativt og materielt mål, vinner kvinner overlegent.
Noen menn er dessverre svin. De fortjener å bli utsatt for det samme de har utsatt andre for. Synd at samfunnet ikke funger på den måten. Det ville vært særdeles prevantivt. Øye for øye, tann for tann. Hilsen mann.
Hei, da vet jeg om flere land som passer deg bedre en Norge. Både i Midtøsten og andre steder i Asia er det land som praktiserer sharia og lignende straffemetoder, som er basert på den jødiske rettsoppfatningen øye for øye, tann for tann.
Pelle. Å påstå dette på den måten du påstår dette på kan nesten virke litt absurd. Leser man litt i mellom linjene her så ser man hvor dette er på vei nå.
Hei, Drea
Flott og viktig blogginnlegg. Folk idag tor de kan gjøre hva de vil med og mot kvinner.
Hva du nå går igjennom kan være hva som kalles posttraumatisk stress, dvs. at kroppen først nå foretar reaksjonene den skulle foretatt da voldtekten fant sted. F.eks. opplever ofte mobbeofre posttraumatisk stress som følge av senvirkninger av mobbing i barndommen. Vi må gjerne forsøke å fotrenge opplevelsen, men kroppen husker det og før eller siden, kommer det til overflaten.
Selvsagt er ikke mulig å gradere voldtekt; krenkelse av annet menneskes integritet er krenkelse uansett hvordan eller i hvilken kontekst. Gradere voldtekt?! Hvilken hån mot kvinner. Pføy!
De som forsøker seg på gradering av voldtekt, er verdirelativister som gjerne forsvarer all verdens grusomheter bare konteksten er riktig.
En her forsøker seg på at du stigmatiserer en hel gruppe, men tar feil. Statistikk, det er bare å begynne å telle, viser at ikke-vestlige innvandrere med et forkvaklet kvinnesyn tar seg til rette på en helt annen måte enn gutter med sivilisert bakgrunn.
Hadde ikke Europa tatt inn så mange ikke-vestlige mannlige lykkejegere (fordi de som virkelig er flyktninger eller reelle asylsøkere har nok med å få eget liv på rett kjøl om de ikke samtidig også skal ødelegge andres), ville sjansen for at kvinner i Eruopa voldtas vært langt lavere. At noe er alvorlig galt, ser vi av Sverige hvor det nå er tall på minst 6000 voldtekter i året. De reelle tall er antakelige langt høyere.
Lykke til videre.
Vi graderer drap, så hvorfor skal voldtekt være et unntak? Er voldtekt verre enn drap? Det høres vitterlig slik ut.
Nei, vi graderer ikke drap. Det er ikke mulig å drepe noen litt. Eller som Baldwin sa i 30 Rocks: «I will have to majorly kill you.» Hva du snakke rom er årsakene til våre handlinger, og det er noe annet.
Du har hørt om uaktsom, forsettelig og overlagt?
Når man leser flere mannlige posteres innlegg, kunne man forledes til å tro at de nærer en grunnleggende skepsis til kvinner hvor de later til å tro at kvinnesinnet er så ustabilt og flyktig at de i lystig lag med et glass rødvin av det blå skulle finne på en voldtektshistorie «for moro skyld»? Man kan alltids spørre hvor denne skepsisen kommer fra, uten at man noengang får et svar.
Misogyni, eller kvinnehat, er av ukjente grunner fortsatt sterkt utbredt, men tiden synes mer enn moden for å sidestille kvinner med menn hva gjelder evne til å forholde seg til virkeligheten.
Religiøse størrelser, som gjerne er menn, har vel ikke et nevneverdig mindre patologisk og irrasjonelt forhold til virkeligheten slik disse postere tilskriver kvinner?
‘
Tiden er også mer enn moden for gutter og menn til holde snoppen i buksa, for å si det på folkemålet.
@Pelle: Jada, men overlagt, uaktsomt og forsettelig er som sagt irrelevant i denne sammeheng.
Vi snakker ikke om årsakene til en handling, som alltid kan brukes som formildende omstendigheter (hvor debatten da koker ned til hva vi synes er mest formildende og alt ender i synsing), men om handlingen per se.
Drap er drap og uopprettelig fordi vi ikke kan «udrepe» noen. Voldtekt er en tilsvarende uopprettelig krenkelse, fordi vi ikke kan uvoldta noen.
Du tar feil. Gradering av voldtekt innebærer nettopp en differensiering av alvorlighetsgrad, akkurat som ved drap. Her kan du lese forslaget som også er linket til i bloggen: http://www.nettavisen.no/nyheter/psykiater-foreslar-a-gradere-voldtekter/5469029.html
Psykologer? Hva vet vel de om menneskesinnet?
Nei, du tar feil, fordi det er ikke er noe som heter uaktsom voldtekt. Voldtekt er en voldshandling av annen karakter enn drap, fordi drap kan begås i affekt osv. Man voldtar ikke i affekt. Voldtekt er (om vi argumentererer innenfor et cartesisk rammeverk (hvor vi tror vårt bevisste Jeg iverksetter handlinger)) viljesbestemte handlinger, dvs. handlinger som ikke er tilfeldige, men kan begrunners og argumenteres for.
En som voldtar må komme seg fra A til B (hvor jenta befinner seg, gjerne en seng på et soverom) og gjerningsmannen har all verdens tid til å stoppe seg selv fra å voldta henne. Han vet det er galt og likevel fortsatter han mot soverommet. Ikke bare skal han komme seg inn på soverommet, men så skla han kle av seg, forberede seg til voldtekten også komme seg opp i sengen. Mener du alt slikt skjer helt av seg selv? Helt tilfeldig og helt vilkårlig? Tror du snoppen også kommer seg inn i offeret helt av seg selv, uten en vilje bak? Med mindre gjerningsmannen er bevisstløs, har han all verdens tid på å stoppe seg selv fra å voldta.
Begir vi oss til å skulle gradere krenkelser ender vi i siste instans opp med å legitimere Holocaust. Bare årsaken er god nok, kan alt forsvares og aksepteres. I siste instans spiller ikke årsakene til våre handlinger noen rolle. Mennesker som er drept forblir drept uavhengig av årsak. Voldtektsofre forblir voldtatte med ødelagte liv uavhengig av årsak.
Hvem er psykologer til å fastlå «alvorlighetsgrad»? Det er da ikke de som sitter med ødelagte liv? «Listen to yourself!» (Sheldon)
Visst faen er det noe som heter uaktsom voldtekt! At ikke du – din feminist – ønsker å anerkjenne det er en helt annen historie. Men jussen opererer altså med dette begrepet, som du ikke har lyst til å anerkjenne og således later som ikke eksisterer. Du er nok sikkert for dum til å forstå begreper som aktsomhet, forsett, overlegg osv. …
Eksempelvis vil det være uaktsom voldtekt om en mann har sex med en kvinner han tror er våken, men som faktisk ikke er det. I hans oppfattelse er hun våken, altså har han ikke et voldtektsforsett. Imidlertid burde han ha undersøkt nærmere, hvilket gjør handlingen uaktsom.
Dette forstår ikke du, men mer om det her : http://www.domstol.no/upload/HRET/saknr2014-436(anonymisert).pdf
Jeg ble voldtatt i fjor vår. Jeg gikk til overgrepsmottaket for å sikre bevis (det fikk de også), likevel tok det en uke før jeg turte å anmelde det. Nå er han dømt til ubetinget fengsel for noe som kalles Grovt uaktsom voldtekt.
Utrolig trist at du skal ha måtte opplevd noe slikt.
Dessverre er du ikke alene, virker som om dette er blitt en «trend» i enkelte miljøer.
Det er en videregående skole et sted i Akershus hvor gutter doper ned jenter i helgene for å så ha sex (voldta) med de.
Ikke nok med at de er villig til å gjøre noe så stygt mot et annet menneske, men de skryter av det også.
Nå har rektor og politiet blitt kontaktet angående denne skolen, men om det blir gjort noe for å straffe de som har gjort dette, eller for å stoppe at dette gjentar seg, det vet jeg ikke.
Uansett viser dette hvilken holdninger det er i enkelte miljøer i dag. Og vi som er voksne må tørre å ta praten med våre ungdommer. Det er ikke greit å ha sex med noen som ikke er istand til å vite hva som skjer. Det kunne vært din mor, søster eller i fremtiden din datter!
Et nei er et nei, og er ikke personen i stand til å si nei, eller vite hva hun gjør, så blir det for meg overgrep!
Jeg måtte lukke fanen for det ble for sterkt å lese. men fant det frem igjen. veldig viktig innlegg, tusen takk for at du deler.
Drea du skriver:
«Jeg kjenner min voldtektsmann. Jeg har møtt ham mange ganger i ettertid. Han er som alle andre. Han er en i gjengen. Han er godt likt. Og han er norsk. Han blir aldeles ikke sett på som en forbryter eller en kriminell. Han blir ikke sett på som en som har gjort noen så vondt. Ofte lurer jeg på om han vet hva han gjorde. Om han husker det. Om han ler av det. Om han har gjort det mot fler. Eller om han angrer og skjemmes, slik han burde gjøre.»
Tør du snakke med han nå om hendelsen å få svar på spørsmålene du stiller deg selv? Kanskje det er lurt. Han er som deg blitt eldre, og forhåpentligvis også mer voksen.
Tror jeg ville konfrontert han og så latt hans svar avgjøre om du anmelder saken eller ikke.
Jeg er ingen spesialist på feltet, så kanskje rådet ikke er godt i det hele tatt. Kanskje du kan ta det opp med en psykolog eller noe før du eventuelt gjør som det jeg foreslår.
I alle fall: Lykke til, håper du kommer deg etter den fæle hendelsen!
Tore
Hvorfor i alle dager skulle en gutt bruke et moppeskaft til å penetrere deg? Innbiller du deg at vi gutter får noen som helst form for tilfredsstillelse av det? Nei, dette tror jeg du innbiller deg. Søk hjelp!
Det finnes mennesker med så mange rare fetisher, hvorfor skulle det overraske deg om noen likte å bruke et moppeskaft? Det er kanskje ikke vanlig, men for noen kan det å penetrere en annen med et slikt objekt være tennende. At han gjorde dette mot henne viser jo bare hvor syk vedkommende er. At du prøver å bortforklare det med at ingen noensinne ville få tilfredstillelse av det er bare så utrolig naivt og trangsynt. Det finnes personer som tenner på barn og Berlin-muren. Hvorfor skal et moppeskaft være annerledes? Jeg tror det er du som innbiller deg ting, jeg. Det verdenssynet du tilsynelatende har er i alle fall fra en eller annen fantasiverden. Kanskje du bør søke hjelp?
Utrolig sterkt at du velger å dele dette med oss Drea <3 Jeg har tenkt på innlegget ditt siden du la det ut, men latt være å kommentere noe enda. Når jeg bladde meg nedover kommentarene som har kommet inn siden du delte dette med oss, får jeg en stor klump i magen, og blir egentlig kvalm over hva folk klarer å få ned på tastaturet når de stiller som anonyme eller bak et alias. Man skal selvfølgelig få tenke hva man selv ønsker, men å terrorisere kommentarfeltet til noen som har delt noe traumatisk syns jeg er patetisk. Jeg tenkte bare å råde deg som jeg ser noen flere her har gjort til å anmelde det. Ja, saken kommer til å bli henlagt pga bevisets stilling, men det blir da liggende i systemet, og om han har gjort det mot flere som anmelder får plutselig saken mer tyngde, og han kan bli straffet for grusomhetene han har påført deg og evt andre. Jeg ville også høre om du har søkt voldsoffererstatning/oppreisning for dette? Det er også mange advokater i kommuner og lignende som tar på seg pro bono-saker, så du slipper å gå økonomisk i minus for å prøve å få rettferdighet ut i verden. Jeg kjente også min overgriper, og hadde ikke sterk nok sak til å få det i retten, men har fått oppreisning i ettertid for plagene det har gitt meg.
Håper du har det amazing i LA, vi skal dit i sommer, så kom gjerne med et innlegg med tips :-) Klem <3
Hei! Takk for at du deler din historie. Synd med dem som skal kverulere og si at det ikke går an å undertrykke minner, det går an og det har jeg selv gjort. Jeg hadde aldri «glemt det helt», men jeg hadde lagt det så langt bak i hukommelsen at jeg ikke tenkte på det før noen venninner snakket om den festen det skjedde på (dissse venninnene vet enda ikke hva som skjedde etter festen..)
Jeg har aldri kalt min historie for voldtekt.. Min historie er veldig annerledes enn din. Men det havner litt i samme kategori, om det å våkne og at noen gjør noe med deg som du ikke vil.
Det som skjedde var at jeg ble med en fyr hjem etter en fest. Jeg var veldig full, men jeg var med på det. Han ville først ikke bruke kondom, men jeg var veldig nøye på at det måtte han hvis noe skulle skje. Han gjorde derfor det. Alt ok så langt.
Det var først neste morgen, da jeg våknet av en intens smerte nedentil, at historien min bikker over fra frivillig sex til ufrivillig. Etter en liten stund skjønte jeg at denne fyren hadde begynt å ha sex med meg mens jeg sov. Jeg sa at jeg ikke ville, men han stoppet ikke med en gang. Ikke før jeg begynte å gråte. Da fant jeg ut at han i tillegg IKKE hadde hatt på kondom!
Jeg kom meg hjem så fort som mulig. Jeg følte meg så sår og øm nedentil. Oppdaget at jeg hadde fått en stor rift i underlivet som blødde litt, men jeg var så redd og skamfull at jeg ikke turte å gå til lege. Følte at det var min skyld siden jeg hadde blitt med han hjem kvelden før. Jeg prøvde så godt jeg kunne å glemme hele kvelden.
Det var ikke før venninnene mine ca et år senere snakket om festen, hvor jeg hadde møtt denne fyren, at minnene kom tilbake til meg. Gråt masse, var veldig redd. Fikk tilslutt bestilt en time hos legen for å sjekke om jeg hadde fått noen sykdommer. Det hadde jeg heldigvis ikke. Tør enda ikke fortelle om dette til folk jeg kjenner, den eneste som vet det er min nåværende kjæreste.
Ufrivillig sex eller voldtekt kan skje hvem som helst. Flottat du deler din historie.
tusen takk for at du er åpenog forteller din historie. jeg har opplevd en sovevoldtekt, gjort av en såkalt venn, jeg også. som deg undertrykte jeg minnene i flere måneder før jeg husket det grusomme som skjedde. takk for at du gir oss som ikke tør å stå fran med vår historie din historie. at du deler og fokuserer på et alvorlig og viktig tema. sovevoldtekt er også voldtekt, og jeg unner ingen å gjennomgå det jeg har opplevd. ønsker deg alt godt. :-)
Er en mann som ble voldtatt. Mitt råd til deg er tilgivelse. Du er og ingen annen. Bitterhet er ditt eget tap.
Slik klarte jeg å få et forhold til.
Absolutt voldtekt ? Er en voldtekt uabsulutt?
Syns det var en dum kommentar.
Gir deg en klem:)
Terje.
Kör portad rom på min G2a, helt klockrent! Här behövs inte köpa någon G3!
Utrolig godt skrevet. Tror jeg hopper over å lese kommentarfeltet siden jeg bare vil ende opp med å kverulere med nettroll uten holdninger eller kunnskaper, men i alle fall; det du skriver stemmer 100 prosent, og folk som sier utsatte har et «delansvar» burde sette seg i en krok og tenke seg grundig om, og eventuelt komme tilbake og uttale seg når de har forstått hva de snakker om.
Skal du komme med slike påstander, må du begrunne dem, ikke bare slenge dem ut. Spesielt når det angår et så følsomt tema (ikke at jeg tror du har forståelse for det).
Har selv fortrengt en (mye mindre alvorlig, ikke overgrepsrelatert) episode, så ja, det er absolutt noe som er fullt mulig.
Så kom igjen. Du påstår at fortrengning av minner ikke er mulig. Hvor har du dette fra? Kom igjen, vis oss.
Nars: svar-funksjonen funket ikke, så jeg svarer deg her. Det står ingen steder i forskning.no-artikkelen du lenket til at fortrengning av minner er en myte. Tvert imot står det:
«Så hvordan kan man skille falske minner fra virkelighet? Dette er selvfølgelig vanskelig, men Magnussen peker på en rekke signaler som bør få varselsklokkene til å ringe.»
Med andre ord anerkjennes det at dette er et reelt fenomen. Jeg kunne sakset ut flere eksempler fra artikkelen om jeg ville, men bottom line er at artikkelen sier at det er et reelt, om ikke utrolig sjeldent fenomen («de aller, aller fleste gangene»).
Det brenner inne i meg nå, jeg blir så lei meg og sinna for at mennesker kan være så onskapsfulle.
En dag håper jeg at de forbaska idiotene ser inni seg selv og føler en skam som er tusen ganger større enn den skammen de påfører sine offere.
Hvor ligger egentil loggikken i at de som blir missbrukt skal føle seg skammfulle over at noen andre utnytter og missbruker.
Det er ikke offeret sin feil, dersom han/hun drikker for mye, kler seg for lett eller oppfører seg på en eller annen måte.
Det vil alltid være missbrukeren sin feil, han eller hun som tar seg til rette.
Missbrukeren er et feigt menneske.
Missbrukeren burde gråte seg til søvne og føle seg skitne.
Samfunn i mange land og over lang tid har overført skammen på offeret.
En dag håper jeg at dette vil skifte helt.
Men hvordan kan vi gjøre dette når samfunnet sier at en manne-mann skal være ufølsom og macho (dratt ut på spissen).
Og at kvinner og menn som viser følelser er noen pyser og sutrekopper.
Når det å være sterk omtrent er et synonym for å skjule følelser.
For meg er det å være sterk et synonym for å vise medfølelse og å stå opp for andre mennesker.
Den som er et offer er et sterkt menneske. Den som har har blitt missbrukt burde ikke føle noen skam.
De missbrukte har ikke gjort noe galt.
Takk for at du er så sterk! At du tørr å si hva som har skjedd.
Jeg deler din smerte, med hele mitt hjerte.
Det er tøft å kjenne den som har voldtatt deg og se at han selv ikke har tatt noen skade av det han har gjort.
Så det at du står frem nå, vil jeg takke deg for. Nettopp din og alle andres historie kan være med på å forebygge at flere jenter skal sitte med følelsen vi har nå. Følelsen av å ikke vite og følelsen av at din egen kropp, som er din og ingen andres, har blitt krenket!
Det måste vara himla tufft att gå igenom det du gjorde och ännu värre att läsa en del av de inlägg som finns på din blogg. Skrämmande. Det visar vilken lång väg vi har att gå, som medmänniskor!
Jag vill att du ska veta att de som står med dig är långt många fler än de som betvivlar och kränker ytterligare. Tyvärr så är de med hat närmare till handling än de med empati, och deras röst kan verka starkare än våran. Men så är det inte. Jag vill att du ska veta det. Det finns många, många fler med dig, än emot dig.
Styrka på vägen, och tack för att du delat!
Til opplysning til dere uvitende tosker som sparker en som ligger nede. Jeg har selv blitt misbrukt. Første gang så tidlig som i en alder av fem år. Siste gang i en alder av ni. Dette fortrengte jeg i mange mange år , i heletatt for å overleve. Gjennom samtaler med psykolog i godt voksen alder , klarte jeg etter hvert å ta det frem bit for bit. Hvordan vet jeg at det skjedde spør du vell da… Det kan jeg fortelle deg… Udyret ble tatt på fersken. Han fikk 3 mbd. fengsel….jeg soner på livstid. Og til deg Drea, respekt.