I dag har jeg vært på kurs med videofotografen Håvard Haugseth Jensen på Adresseavisen i Trondheim. Temaet var selvfølgelig film, og jeg fikk masse inspirasjon og motivasjon når det gjelder film – både i jobbsammenheng og privat. Og da kom jeg til å tenke på denne fantastiske kortfilmen. Det er definitivt min favorittkortfilm, og jeg syns du også bør se den siden den er så fantastisk. Den er.. Ja. amazing. Ta en titt og fortell meg hva du syns! Hugs.
Facebook for real – for real!?
For en liten stund siden ble en kronikk jeg skreiv postet i VG, både på nett og i papirutgaven. Nettutgaven kan du finne her. Jeg tenkte også jeg skulle poste det her, så det er i arkivet. Så vær så god! Les i vei. Med et passende selfie-bilde også. Yay.
På torsdag denne uken gikk grunnlegger og leder av organisasjonen UngHjelp, Kathrine Dollst Kvinnsland, ut med kampanjen «Facebook for real», og ønsker med det å gjøre folk ærligere på sosiale medier. At folk ikke lenger bare skal vise bilder de gangene de faktisk drar på trening, men også de gangene de heller later seg på sofaen med magen hengende ut over kosebukselininga. Og ikke bare poste bilder av de fantastiske muffinsene med topping og det hele, men også av de mislykkede bollene som ligner mer på en tredjegradsforbrenning enn mat.
Så langt er jeg faktisk ikke så veldig uenig med henne. Uenig – ja. Men ikke fullt så mye. Jada, det er mye fiksfakseri ute og går. Som det alltid er. Livene våre er ikke alltid som på Facebook. Alle mennesker har motgang i større eller mindre grad i løpet av livet, men det er ikke alle som føler at å dele alle oppturer og nedturer med en hel drøss mennesker de egentlig ikke kjenner, er en god løsning på problemene. Hvem er de her i denne organisasjonen til å kalle andre unge mennesker falske bare for at de velger å være tilbakeholden med noen av sidene i livene sine i sosiale medier? Bør ikke en organisasjon som UngHjelp, som jobber med unge psykisk syke, forstå at ikke alle er like? At det ikke for alle er best å være åpen og ærlig om problemer og nedturer i hverdagen?
La oss tenke litt annerledes på det. I livet tar vi på oss mange ulike roller, alt etter hvor vi er og hvem vi er med. På jobb er vi ikke den samme personen som vi er hjemme. På puben er vi en annen igjen. Facebook er også et slikt sted. Et sted hvor vi ikke er oss, fullt og helt. Hvorfor skal ikke det være greit?
Dessverre blir det verre. UngHjelp tar opp psykisk syke som et viktig argument til hvorfor man bør være mer ærlig på sosiale medier. At psykisk syke har nok med å takle hverdagen i seg selv, om de ikke i tillegg må se alle andre leve sine drømmeliv gjennom sosiale medier.
Vel, jeg er psykisk syk selv. Det er ikke få ganger jeg har hatt lyst til å slette Facebookprofilen min, kun for at jeg rett og slett ikke har taklet å se andre ha det så bra som de har det. At jeg har blitt motløs av å se hvor mye andre orker, mens jeg bare har klart å gått fra senga til stua på en hel dag. Men… Det er jo ikke andres feil at jeg har det sånn. Det er jo ikke statusoppdateringene deres som gjør det. Og jeg vil da for all del ikke at folk ikke skal få poste akkurat det de føler for på Facebook, kun for at jeg er deprimert og motløs! Det er jo jeg selv som må ordne opp i det. Ikke alle andre. Om man har vondt i skuldra, så slår man seg jo ikke på kneet for å kjenne det mindre der det opprinnelig var vondt. Det er i alle fall ingen god løsning.
UngHjelp oppfordrer videre til denne kampanjen hvor parodiering og sarkasme er to sterke virkemidler som skal brukes for å få frem budskapet.
«Da legger jeg ut en parodi på selfie med trutmunn. Andre skal for eksempel legge hånden under bicepsen og skyve opp slik det ser ut som de har mye muskler. Mange slike bilder er falske, som når jentene pusher opp puppene før de tar bilde av seg selv», svarer Dollst Kvinnsland på Aftenbladets spørsmål om hvilket bilde hun selv skal poste i kampanjen.
Nå skal altså unge gutter og jenter bli mobba på Facebook for måten de bruker sosiale medier på. Å parodiere og le på bekostning av andre er mobbing. Jeg syns hele kampanjen er så selvmotsigende og dobbeltmoralsk at jeg nesten begynner å tro at det viktigste elementet med hele greia er å få kontakt med grunnleggeren av Facebook, Mark Zuckerberg. UngHjelp ønsker nemlig at kampanjen skal resultere i at de får kontakt med sjefen selv. For meg virker det som at unge Dollst Kvinnsland mistet seg selv og mange av sine verdier på veien. Det kommer veldig godt frem i UngHjelp sine egne Facebook-regler. Det er janteloven i ny forkledning. Regel nummer 1 er for eksempel «Thou shalt not take for granted that you are the most interesting photographical object on the planet. If that was the case you would probably be famous and rich by now. #selfies.» Og sånn fortsetter det. «Du skal ikke tro du er noe», «det er bare mammaen og pappaen din som bryr seg om hvor bra du har det» og «ikke ta bilder av de fine klærne dine, for vi lever ikke på en catwalk» er det jeg leser ut av det For meg virker det som at dette er et forsøk på humor, men jeg ler ikke. Ikke litt engang.
Tøfler
Jeg har alltid hatt en greie for tøfler! Og disse får jeg snart i posten. Fikk tøfler i julegave, men siden de ikke passet helt så måtte jeg bytte dem, og da valgte jeg å bytte i disse. Tenkte først å bytte i et par rosa, men de var utsolgt for min størrelse, så da gikk jeg for disse istedet. Se inni da! Ser jo fantastisk gode ut. Jeg gleder meg til jeg får dem! Tøfler hjertehjerte.
Stop motion
Meg ute i vinden for å gi dere et lite kyss! Denne helgen har jeg tatt med knusende ro. I går var det hånballtrening, i dag var det litt rydding i huset, og bortsett fra det har jeg ikke gjort stort. Dette er første helgen på veldig lenge jeg ikke har hatt planer eller ting som må gjøres. En helg hvor jeg bare kan gjøre det jeg vil, når jeg vil. Det er faktisk utrolig godt! Og til nå har jeg klart å slappe av også. Du vet, sånn på ordentlig. Når man klarer å sitte i sofaen uten å tenke på alt man heller burde ha gjort eller alt man potensielt går glipp av. Jeg er sånn i blant. Er jeg hjemme, tenker jeg på hva jeg går glipp av på fester rundt omkring. Er jeg på festen, kan det hende jeg angrer og helst vil hjem til tv, en godtepose og varmepleddet mitt.
Men nå er jeg altså under varmeteppet i sofaen min og ønsker meg ikke bort til et annet sted. Gizmo sover ved siden av meg, tven står på, og jeg har kjøpt inn en liten pose med smågodt som jeg etterhvert skal kose meg skikkelig med. Jeg har tenkt mye på hverdagslykke i løpet av 2013. Og savnet det veldig. Men nå klarer jeg faktisk kose meg igjen, selv om jeg sitter mutters alene i sofaen, og kun har en tv, datamaskin og en godteskål på plana. Det er godt å kunne sitte i sofaen og virkelig bare slappe av, uten å tenke på mer kompliserte tanker enn hvilken godtebit man skal ta først. Det er god helg, det. Puss!
Kaldt
Jeg har etterlyst vinter en stund nå, siden jeg kjøpte skøyter i julegave til Vilja, og ser veldig frem til vi skal ha skøytedag på isen sammen. Grille pølse og pinnebrød, gå på skøyter, og drikke kakao og spise sjokolade når vi blir slitne. Det gleder jeg meg fremdeles til, men jeg husker plutselig hvorfor jeg ikke liker vinter så godt sånn ellers. Det er pissekaldt for meg som fryser lett fra før. Jeg bruker å ha varmepumpa stående på typ 25 grader, jeg har elektrisk varmeteppe i sofaen (som brukes både vinter og sommer!) og bruker alltid tøfler eller gode, varme ullsokker. Hva kan jeg si? Jeg fryser lett, og hater å fryse. Nå gleder jeg meg først til skøytedager, men så fort de er over, så gleder jeg meg veldig til vår og sommer igjen…
I dag er det lørdag, plutselig. Jeg har begynt rydding av hus, og hadde egentlig planer om å dra og trene på Maxtrim (som er treningssenteret her ute), men nå er jeg ikke så sikker på om jeg gidder det allikevel. Jeg har trent 9-10 timer til nå denne uka, så det er kanskje på tide med en liten fridag. Så kan jeg heller ta litt trening imorra, om jeg ikke finner ut at jeg skal på fest ikveld, da. Da ser det verre ut for søndagstrening. Den største fordelen med Frøya er at det er lett å bli sprek her. Man har ikke NOE annet å finne på enn å trene, og i helgene så skjer det som regel aldri noe heller, så da får man trent i stedet for å drikke da og. Praktisk! Litt mindre sosialt, kanskje, men hey… Det var jo nettopp jul. Det er det man har høytider til. Neida. Men jo. Det er sant. Det er lettere å være sprek her ute enn i Trondheim. Burde nesten laget en Fatcamp her ute. Hadde nok blitt stor suksess! Frøya Fatcamp – kom hit hvor fristelsene er få! Ikke har vi McDonalds, heller… Fnis. Eller Starbucks! Hadde jeg bodd i Trondheim, så hadde jeg tatt turen på Starbucks for å kjøpe sjokoladefrappuccino litt oftere enn hva sunt er, tror jeg. Aaaaah, nå fikk jeg ikke lite lyst på sjokoladefrappuccino fra Starbucks. Doh. Dumme Frøya. Neida. Joda.
Ombre and pink lipstick
Ombrehår og knallrosa leppestift er en skikkelig god kombo etter min mening. Jeg digger det. Disse bildene ble litt lyse, så det vises egentlig ikke så godt hvor knæsj den leppestiften er. Jeg tok endel bilder, så jeg har nok noen bilder der det vises bedre og, men nå gidder jeg ikke sitte med macen i fanget mer. Jeg er dritsulten! Jeg har utsatt å spise en god stund nå, bare for å sitte å bla gjennom bildene jeg tok og gjøre klar disse tre for bloggen. Og blogge dem, selvfølgelig. Så nå får det bare være sånn. Flere bilder kommer sikkert senere, så får dere se hvor tøff leppestiften er! Hugs.
Dr. Martens
Jada, jada. Jeg vet at det ikke akkurat er nyeste mote. Men jeg har så sykt lyst på et par allikevel! Elsker rosafargen, og man har alltid bruk for litt solide sko med såle. Og igjen; man bør ha et par knallrosa sko, bør man ikke? Hei og hopp!
Playtime
Jeg savner hunden min med pels. Masse pels! Men, han er litt søt nå og. Mest rar, men litt søt. Og heldigvis akkurat like glad i å leke som før. Om et par-tre måneder har han vel litt pels igjen og, og ligner mer på den rasen han faktisk er. Når noen spør nå, så får jeg mest lyst til å svare at han er en blanding av sånn Tintin-terrier og chihuahua, lissom. Det er jo det han ligner på. Huff. Jaja. Det var i alle fall gøy å være ute litt i dag. Han fikk løpt fra seg og jeg fikk tatt bilder. Vinn-vinn!
Onsdag
Hele uka frem til nå har vært ganske innholdsrik og travel. Da er det veldig godt å ha en onsdag hvor jeg ikke skal gjøre noe som helst, annet enn å ta en tur på Maxtrim for å trene. Siden beina er dritstøl etter håndballtrening i går, og da spesielt leggene, så blir det ryggtrening i dag. Og sofa resten av dagen. Jepp, sofa hele resten av dagen. Jeg kødder ikke. Okei, nå kom jeg på at jeg kødder allikevel, for jeg har avtalt å gå tur sammen med fine Åse Kristine ikveld. Men bortsett fra det (og), blir det late timer og minutter på denne kroppen. I sofaen foran tv´n, hvor serien Damages er det som står på for tiden. Skjønner ikke hvorfor jeg aldri har hørt om den før. Det er kommet typ fem sesonger, og jeg fant det bare av tilfeldighet på TV2 Sumo. Men anyways, serien er ikke så verst (siden man lett går tom for gode tv-serier å se), så den anbefales. Hugs!
Superpappaen
Gamle bilder. Meg, tvillingbror, storesøss og superpappa. Verdens snilleste mann! Av og til tenker jeg på hvordan livet mitt hadde vært om han var her. Jeg tror det hadde vært ganske annerledes, faktisk.Veldig merkelig å tenke på. Men nå skal ikke jeg begynne å jatte om det, altså. Ville bare dele disse fargerike, fine bildene som jeg fant i et album hjemme hos farmor på Steinkjer. Tror farmor hadde en superfotograf i seg. Elsker fargeeffekten hun har fått til på disse (selv om det høyst sannsynlig var tilfeldigheter som fikk det til, og ikke henne bevisst), og jeg fant også et bilde med dobbeleksponering av henne og farfar som jeg digga skikkelig. Haha! Jeg, som er over snittet glad i bilder, elsker selvfølgelig å bla i gamle fotoalbum. Det kan jeg gjøre i timesvis. Musikk, gamle fotoalbum og litt rødvin hadde sikkert vært en perfekt egokveld for meg! Drea på date med seg selv. Det skal jeg jammen gjøre en kveld. Uten datamaskin, tv og telefon. Ordentlig retro. Meg, vin og gamle fotoalbum.
- Nyere innlegg
- 1
- …
- 12
- 13
- 14
- 15
- 16
- Eldre innlegg