Passende illustrasjonsbilde; seflieDrea! Jeg liker bildet, og jeg liker til tider å ta bilder av meg selv. 

Av og til blir jeg bare så lei. Jeg blir lei av meg selv som hele tiden er nødt til å rope ut til alle og enhver hva jeg mener om det meste, og jeg er lei av diskusjoner med mennesker jeg føler kun går i ring i en diskusjon de møter opp til uten argument og egne meninger. Akkurat som at man er nødt til å mene det som allment blir sett på som korrekt. Også er jeg lei av alt presset som er. Og dobbeltmoral. Vi skal ikke foksuere på utseende, vi skal ikke poste selfies og vi bør da for faen blogge om noe annet og viktigere enn klærne våre! Vi skal ta standpunkt mot bruk av pels, vi skal reagere mot OL-arrangører, vi skal kjefte på TV2 på grunn av for mye reklame, men vi må også klage høylydt over den teite nrk-lisensen vi betaler på hvert år, selv om vi kanskje ikke engang bruker kanalen og vi skal være sterke motstandere av jante. For meg blir alt så jævla dobbeltmoralsk at jeg blir sint. Å skulle kreve at vi jenter skal være sånn og sånn og sånn. Å si at akkurat den måten å være på er korrekt. Vi skal være veltrente. Ikke feite, ikke tynne. Veltrente og sterke, for det er det som er in nå. Det er det som er korrekt. Og vi skal være smarte. Vi skal ikke være fokuserte på utseende og vi skal ikke være selvopptatte. For faen, når kommer det en guide på hvordan vi skal være? Hadde jo vært mye lettere, enn alt dette pratet om hva vi absolutt ikke skal være.

Misforstå meg ikke. Det er ikke presset på jenter som irriterer meg mest. Det er ikke at det er forventninger til oss og at samfunnet legger opp til hvordan vi bør være. Det ser jeg på som en naturlig ting. Sånn er det bare. Jeg sier ikke med det at jeg liker alt det innebærer, men det betyr at jeg innser at det ikke er noen vits i å bruke masse energi på noe vi ikke kan forandre. Noen ting er bare sånn – og vil alltid være sånn, uansett hvor mye vi prøver å forandre det. Derfor syns jeg vi skal bruke energien vår på en bedre måte. Og derfor bruker jeg energien min på å irritere meg over dobbeltmoralen ved å være moralsk korrekt. Jeg snakker om dere som sitter der og peker på rosabloggere, fjortisjenter med duckface og den nyeste dongribuksa til 3000 kroner; ser dere ikke dobbeltmoralen? Ser dere ikke at dere selv er med på å sette fokus? At dere selv er med på å sette krav og begrensninger? Hvorfor skal dere føle dere har så mye reinere samvittighet og bedre moral og verdier enn alle andre, når det tyter nedlatenhet, krav og forventninger ut av ørene deres?

Phew. Det var dagens utblåsning. Dagens tilt, om du vil. Dagens sinne. Og siden alle slike utblåsninger har en tendens til å bli misoppfattet og mistolket, skal jeg komme med en kort, liten konklusjon; poenget mitt er at vi er alle med på å skape presset som er blant unge jenter, enten på den ene eller andre måten. Vi prøver alle å forsvare måten vi selv er på, og argumentere for at det er den rette måten å opptre på. At vi har rett. Jeg syns ikke vi skal føle oss noe bedre, smartere, mer verd eller mer moralsk korrekt om vi ikke stiller oss foran speilet og tar bilde av oss selv og poster på Facebook annenhver time, blogger om klær, kler oss i dyre moteklær eller har flat mage to timer etter fødsel. Og selvfølgelig ikke om vi gjør det heller. Noen er feite, noen er tynne, noen er sterke, noen er dvaske og late,  noen er smarte, andre er dumme, noen er kanskje midt på treet. Noen liker å ta bilder av seg selv i speilet, andre liker å lese bøker. Noen liker begge deler. Just. Let. It. Go. La folk gjøre akkurat hva de vil, uten at noen skal bestemme at det er feil. Sist jeg sjekka stod det ingenting om motebevissthet, selfies eller bruk av duckface i fasiten på hvordan man skal opptre som menneske for å ha verdigheten i behold.

Kontraster, dere. Fra null redigering til redigering og retusjering og alt! Etter at jeg postet innlegget med helt urørte og uredigerte og uretusjerte (og alt som er) bilder av meg selv, har det blitt litt debatt om hva man mener om retusjering og redigering. Så da skal jeg selvfølgelig rope ut hva jeg mener om saken. Først og fremst vil jeg påpeke at det er stor forskjell på ordene redigering og retusjering. Bilderedigering er kontrast, fargekorreksjon og så videre, og så videre. Retusjering er mer av typen man gjør i mote-og reklamebransjen. Hudretusjering, fiksing på hår, bryn, hud og ansiktsform. Og kroppsform.

Når det er sagt; jeg er fan av begge deler. Bilderedigering er av og til høyst nødvendig for å få gjenskapt det man ser med det faktiske øyet, og er dermed ikke nødvendigvis noe man gjør for å få ting til å se ut som noe de ikke er. Men den diskusjonen er jo ikke særlig interessant. Det er når vi prater om retusjering at det blir spennende. Falske og uoppnåelige idealer, slankepress og hysteri – det er stikkord på noe av det første som blir tatt opp når man er i gang med en slik diskusjon.

Jeg sa at jeg er fan av begge deler. Altså både bilderedigering og retusjering. Og det er sant. Jeg elsker å retusjere bilder i photoshop. Jeg elsker å bruke time etter time på å få et bilde til å se så bra ut som jeg kan. Ikke for at jeg syns noe er stygt i utgangspunktet, eller ikke fint nok. Det er bare… Det er en kunstform. Det er ekstremt gøy, og det er ekstremt spennende. Det er rett og slett en slags form for kunst, det og. Hvorfor skulle ikke det være lov? Hvorfor skulle man ta vekk retusjering? Er det ikke bedre å heller sette fokus på at det faktisk eksisterer, istedet for å skulle jage det vekk fra markedet? Kjør debatt!