Jeg ser på meg selv som et ungt menneske. Hallo, jeg er jo bare fylt tjueto år. Det er ikke allverden. Derfor føler jeg meg ofte angrepet og sett på som dum, naiv og uvitende i visse situasjoner, kun på grunn av alderen min. Du vet, av og til så diskuterer man et eller annet med noen som er eldre enn en selv, og ofte får man «du er så ung at du ikke vet bedre» slengt i fleisen. Hardt og brutalt. Noe som gjør meg rimelig fornærmet. At man hele tiden skal bli sett ned på når det kommer til visse ting som man «bare forstår etterhvert som man blir eldre», ting som man «bare trenger litt livserfaring for å forstå», kun for at man ikke er førtifem år, halvgrå i håret og (tilsynelatende) fornøyd med livet som det har blitt, er for meg rimelig urettferdig. Akkurat som at man garantert blir mye mer intelligent med årene. Mer oppegående. Akkurat som at livserfaring og intelligens følger den samme kurven for alle og enhver. «Er du tjueto år og trettifem dager gammel har du 7,8 i livserfaring på Livets Skole-skalaen. Om nøyaktig firogførti dager går du opp til 7,9. Gratulerer! Åja, har du fylt tjuetre år nå, ja? Jamen, DA skal du selvfølgelig få lov til å delta i denne diskusjonen uten å bli tatt like useriøst som Rune Rudberg!» Hallo. Er det bare i mine ører dette nesten lyder verre enn Lasse Stefans?
Naiv. Ja, det er klart det finnes mange unge, naive mennesker dere ute, som kanskje ikke tenker gjennom alt de gjør, sier, viser eller forteller om, men det gjelder jo i like stor grad godt voksne mennesker også. Det handler i grunn ikke om å være naiv heller. Det handler om intelligens. IQ og EQ. Verre er det ikke. En som velger å skrive slibrige meldinger på chatten på facebook istedet for å poste det på wallen eller som en kommentar på den svært så heldige sin status, har helt klart høyere IQ enn den som velger å hinte til… seksuelle ting åpent for alle og enhver til å se, gjerne med tjue blinkefjes bak. Eller den feite smileyen med alle de dobbelthakene (som jeg forsåvidt aldri har forstått meg på) som ser omtrent sånn her ut ;)))))). EQ handler alt om sperrer. Hvor mye vil man at hele verden skal kunne lese om en selv? Hva vil man at folk skal tro? Eller… Rettere sagt; EQ er viten om hva ting man sier og gjør får andre til å tro de vet om en.
Jeg tror nok vi til en viss grad er med på å bestemme hva andre skal tenke om oss. Vi har muligheten til å gi andre et inntrykk av oss selv, selv om det ikke skal mye til før man plutselig har gitt inntrykk av å være noe man absolutt ikke er. Det er ikke så lett det der. Men i bunn og grunn så har man sjansen til å vise hvem man er ved å være bevisst på hva man vil at andre skal tenke, og på hva andre kommer til å tenke. Det er mulig det høres ut som at jeg er en person som bryr meg veldig om hva folk tenker om meg nå, og når jeg tenker meg om så er ikke det helt feil. Selvfølgelig vil jeg bli sett på noe som jeg selv kan respektere, og ikke noe jeg selv mener gir inntrykk av dumskap, lav intelligens, tilbakeståendehet eller det som verre er. Jeg vil gi rett inntrykk til folk av hvem jeg er. Så lenge jeg har kommet så langt så er det ikke så nøye om det blir godt tatt i mot eller ikke. Så lenge jeg ikke blir sett ned på før jeg i det hele tatt rekker å gi et korrekt inntrykk av meg selv, så er jeg faktisk veldig fornøyd. Uansett, poenget var i grunn bare at jeg blir ekstremt irritert hver gang noen peker på sandkassa og sier «gå og lek med noen på din egen alder» så fort de merker litt motstand i en diskusjon. Det er hersketeknikk på øverste hylle, og jeg kan virkelig ikke fordra det. Det var i grunn bare det jeg ville si ikveld, men… Har du vært innom bloggen min før så vet du at det alltid blir litt mer å lese på enn hva som først var tenkt. Anyway. NÅ gir jeg meg. God natt.
