NM-debut.

PhotobucketPhotobucketNora i midten på det øverste bildet, og helt til høyre på det nederste.

I helga var det endelig tid for Noras debut i Fitness-NM i Oslo! Jeg (og en hel del fler) var med som heiagjeng for å støtte opp, og vi hadde det kjempefint! Nora gikk dessverre ikke videre til finalen, men hey. Hun gjorde en superinnsats og har all grunn til å være stolt av seg selv. Jeg er i alle fall superstolt av supervenninna mi som har jobbet så hardt for dette i lang tid nå, og som virkelig har gitt alt. Beundringsverdig er hva hun er. Så; gratulerer, Nora! Neste gang vinner du. Fler bilder fra Osloturen kommer etterhvert, men jeg må ærlig innrømme at kameraet fikk hvile litt i helga. Og jeg fikk også hvile litt. Og brukt penger. Jeg har shoppa klær for første gang på sikkert et helt år! Hurra! Herlig. Men  må jeg gjøre ferdig en skoleoppgave som skal leveres imorgen. Iiik. Skippertak!

Jeg reiser alene.

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket

Yndlingsmotivet.

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket

Litt rotete oppsett på bildene, men det får så være. Alle klær fra H&M.

Jadda, enda fler Viljabilder. Hva kan jeg si? Det er ikke rart hun til stadighet dukker opp på bloggen. Hun er jo tross alt yndlingsmotivet mitt, noe som i og for seg er en ganske så naturlig greie. For det første; hun er jenta mi. For det andre; hun er lett tilgjengelig. Får jeg plutselig lyst til å ta bilder av noen, så er jo hun den jeg er her hjemme med. For det tredje; jeg elsker å ta bilder av henne. Elsker. Nå er ikke jeg den som kaster ut ordet elsker hit og dit altså, og syns i grunn det i nittini prosent av alle tilfeller høres jævla pompøst og gladkristent ut (noe som kanskje kan ha noe med settingen det blir brukt i å gjøre, og ikke selve ordet), men når jeg sier at jeg elsker å ta bilder av henne så mener jeg det virkelig. Jeg trenger ikke å si så mye hele tiden. Jeg trenger ikke å tvinge frem noe. (Selv om jeg selvfølgelig «dytter» henne litt i rett retning i blant, og ber henne gjøre noe om jeg ser det kan passe.) Jeg kan bare holde kjeft og følge etter mens jeg holder kameraet tett inntil øyet. Bare være på rett plass til rett tid. Bare være rask nok. Bare følge med og virkelig se, i grunn. Og knipse. Masse.

Forresten! Vilja har spørrerunde, så om du vil stille henne et spørsmål eller to så kan du gjøre det her.

Spørsmålsrunde – spør Vilja!

I dag tenkte jeg at jeg skulle gjøre en liten vri på spørsmålsrundene jeg har hatt jevnlig på bloggen alle de årene jeg har blogget. I dag skal dere fremdeles få spørre om akkurat det dere vil, men denne gangen skal spørsmålene gå til Vilja! Svarene kommer i videoblogg, og det kan jo sikkert bli ganske så morsomt. Jenta snakker jo utrolig mye, og sier de mest utroligste ting. Så, det hadde vært gøy med noen spørsmål! Hva vil dere spørre Vilja om? Shoot.

Under pressure.

PhotobucketPhotobucket
La barn være barn. 

Video: Drea gjør ting hun ikke kan.


 

Jeg har  bestemt meg for å lære meg å spille piano. Ja, bare veldig impulsivt. Enda en ting jeg plutselig bestemmer meg for, helt ut av det blå. Her har jeg holdt i cirka et kvarter-tjue minutter tilsammen, og jeg sliter litt med å treffe rett tangenter. Haha. Men, gøy er det allikevel, og med litt øvelse så treffer jeg vel etterhvert også. Snart skal jeg være superflink! Jeg gir meg ikke før jeg får det til – i blinde. Og fler sanger også, selvfølgelig. Just you wait!

Instinkt.

Photobucket

Tenk så greit det er å ikke være nødt til å velge ting selv i blant. Å bare handle av instinkt. Ingen magefølelse, ingen valg, ingen overtenking, ingenting å tolke og tyde, ingenting å bruke unødvendig masse tid på. Bare gjøre noe for at det er sånn det gjøres – instinktivt. Så lettvint. Dog litt kjedelig i lengden kanskje, men for en dag eller to hadde det vært… fint.

Behind the scenes.

PhotobucketPhotobucketPhotobucket
Før shoot.

I natt klokka tolv begynte jeg med retusj. Jeg fatter ikke hvorfor jeg alltid kommer på at det er dumt å starte med noe sånt på den tiden av døgnet etter at jeg har kommet i gang, for når jeg først har kommet i gang er det absolutt ikke lett å løsrive seg fra det. Da blir man sittende, og klokka går raskere enn noensinne. Er det ikke typisk? Anyways, jeg skulle egentlig en liten tur ut i gårkveld, men endte opp på Kaliber Treningsstudio istedet. Jeg har ikke akkurat vært den mest sosiale den siste tiden, og etter å ha sett på hva jeg har fakturert for i september i tillegg til å være fulltidsstudent og mamma, så skjønner jeg hvorfor. Og i dag står to nye fotografering på agendaen, så det er vel bare å å få på seg trynet og komme seg nedover til studio. Jeg håper det blir bra! Jeg er litt nervøsspent, om du skjønner. Som jeg alltid er. Det går liksom aldri helt over det der. Jeg vil jo gjøre mitt beste og få til masse gode bilder! Da er det fint om ting går smooooth. Hihi. Ciao!

Boller og brus og tunge avskjeder.

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket
Forrige søndag hadde vi besøk av mormor og mosse, og etter at vi hadde vært på lekeplassen og lekt ei stund så gikk vi til bensinstasjonen for å kjøpe boller og brus. Og litt «sjokke» eller «sjokoage», som Vilja veklser mellom å si, som selvfølgelig er sjokolade. Brus og sjokolade slo an like bra som alltid for godtegrisen, og det gjorde selvfølgelig også besteforeldrebesøk. Vilja elsker å ha folk på besøk, og blir alltid like lei seg når folk må dra. Da kommer surleppa og tårene frem, og hun nekter å gi ha det-klem. Jeg forstår henne godt. Det er alltid mye morsommere å si «hei» enn «ha det». Jeg husker godt hvor trist jeg ble da jeg og Jørgen (tvillingbror) tok tog alene, og mamma og pappa stod igjen på perrongen og vinket. Det var jo rett og slett hjerteskjærende, men gikk heldigvis over så fort vi kom frem til farmor og farfar på Steinkjer. Så ble det trist å vinke ha det til dem også, da det var på tide å dra hjem igjen. Er det ikke typisk? «Ha det» er alltid mye verre. «Hei» er bedre.

8 starred songs.

Photobucket
God morgen! Som en bra start på dagen så gir jeg dere noen av de sangene som spilles mest på min Spotify for tiden. Bare for at jeg liker dem så godt, og for at jeg elsker å få musikktips selv også. Kanskje noen av dere også setter pris på det like mye som jeg gjør! Så. Gi meg gjerne sangtips i retur, om du mistenker at du har nogenlunde samme musikksmak som meg. Nå skal jeg straks ta buss (med musikk på ørene, selvfølgelig) til skolen, og når jeg er ferdig der er det rett på jobb på Fame til klokka åtte ikveld. Lang dag, as usual! Ha en fin dag, alle. Hugs!

Mumford & Sons – White blank page

Mutemath – No Response

Kråkesølv – Nordavind mot varme kinn

Departure – Gravity

Ane Brun – These days

Amish 82 – Crocodile

Sixx: A.M. – Skin

Incubus – If not now, when?