En god, liten skuespiller.

Photobucket

Litt tristbilder av Vilja igjen. God skuespiller det der, for da vi tok disse bildene var hun faktisk ikke sur og lei i det hele tatt. Okei, kanskje litt lei på slutten der, men det ser verre ut enn det var! I morgen skal jeg forresten ta bilder av Vilja i studio også. Med snekkershorts (altså, ikke snekkerbukse, men snekkershorts!) og musefletter. Hihi. Det bir søtt! Jeg gleder meg kjempemasse. Ciao!

Og VIPS! så var helga over.

PhotobucketPhotobucket

Her er et par stemningsbilder fra helga. Jeg har hatt ei enormt bra helg! Tre dager med slalom, øl og afterski med tre supre mannfolk er absolutt ikke feil. Det var jo ikke helt feil at leiligheta vi bodde i lå ti meter unna skiheisen heller. Luksus! Nå skal det ikke bli fem år til neste gang jeg kjører slalom altså. Neste år skal det blir mer! Og jeg fikk veldig lyst til å prøve litt snowboard igjen også. Det har jeg jo faktisk liggende, så why not? Hugs!

Skihelg.

Photobucket

En blanding Photo Booth-bilder av meg selv. I dag stikker jeg til Oppdal for å kjøre slalom for første gang på minst fem år, så det kan jo bli spennende! Håper knærne holder. Sist jeg kjørte hadde jeg jo ikke skadet korsbåndet og menisken enda, så… Får vel ta det litt forsiktig, selv om «forsiktig» er et adjektiv som sjelden passer bra på meg når det kommer til sånne ting. Fart og spenning + meg = hurra! Det er vel kanskje derfor jeg har skadet meg en del oppgjennom åra også, ehe. Jaja. Shit happens, så får jeg bare krysse fingrene for at det går bra denne gangen! Anyways, jeg kommer med andre ord ikke til å blogge (annet enn mobilblogging) før søndag, så hejdå så lenge! Wish me luck. God helg!

Urge to shop.

Photobucket

Veske fra H&M, 299,-

Jeg har ikke shoppet på evigheter, og jeg føler at jeg ikke har noen klær som er fine lenger. Jeg har gått inn i en klesdepresjon, rett og slett! Det er deprimerende. I dag tuslet jeg litt rundt i butikker mens jeg ventet på at søstersen skulle ta telefonen så jeg kunne finne henne, og da fant jeg denne fine veska på H&M som jeg skal ha. Råfin! Men det er ingen vits i å kjøpe den med en gang. Når jeg skal kjøpe den skal jeg ha nok penger til å kjøpe masse annet fint jeg kan ha til den også, for som jeg går kledd nå har jeg absolutt ikke bruk for noen brun, fin veske. Sadly. Så nå skal jeg prøve å spare litt penger til klær, så skal jeg på storshopping! Eller – stor og stor. Noen tusen får holde i første omgang. Hugs!

Back in business!

PhotobucketPhotobucketPhotobucket

Her er noen bilder fra min første fotografering i studioet på Ila. Denne lille jenta på tre måneder var utrolig søt og flink foran kamera, og jeg syns det var kjempegøy å være i gang med å ta bilder igjen! Det har jeg virkelig savna ei god stund nå. Og så var det ikke så ille å redigere bilder på en splitter ny 27″ iMac heller, da. O´lykke! Så nå håper jeg virkelig det ryr inn med fotograferinger snart, hihi. Jeg er klar!

Helgen.

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket

Her er litt bilder fra helgen! Vi koste oss ute, grillet pølse, lekte i snøen og var generelt veldig glade for å kunne være ute igjen, etter mange uker med sykdom. Også feiret vi 50-årsdagen til Brynjulf (som er mammas samboer), og Vilja gikk med på å ha musefletter. Musefletter får henne til å se eldre ut. Se, hun ser jo nesten ut som en treåring! Tihi. Nå er vi tilbake i Trondheim igjen, og jeg har hatt min første fotografering i studioet på Ila. Kjempemorsomt å endelig være i gang! Så i morgen blir det redigering på kontoret. I dag brukte jeg hele dagen på å installere programmer og greier på iMacen. Ting tar litt tid, og tiden går altfor fort! Jeje. Ciao!

Utfordring.

Photobucket

Noen ting forandrer seg aldri. Som for eksempel at jeg er supertreig (blant annet til å poste et innlegg om det jeg skal til å poste et innlegg om nå), at jeg roter fælt og ikke minst; at jeg ikke er verdens beste kokk. Jeg er helt grei altså. Jeg lager mat som smaker godt, men å si at jeg er gourmetkokk av dimensjoner er å ta litt hardt i. På tross av at dette er en greie som aldri ser ut til å forandre seg, har en gjeng optimister bestemt seg for å prøve å endre dette. De har faktisk et så stort ønske om å forandre dette at de sendte meg en splitter ny mikrobølgeovn og en forespørsel om å være med på en mat-i-mikrobølgeovnen-konkurranse sammen med en gjeng andre mennesker som høyst sannsynlig har mer peiling på oksesteker servert på en seng av grønnsaker og sånne… ting enn meg. Mat kan det vel i grunn ganske enkelt kalles. Anyways, jeg er altså med på denne konkurransen, og den kan du lese mer om her. Så når jeg kommer til Heimdal på mandag så blir det kokkelering (heter det det?) med splitter ny mikro, dere! Fænsi. Håper resultatet blir nogenlunde gourmet…-ish. Time will show.

Utelek.

PhotobucketPhotobucketPhotobucket

Endelig. Endelig. Det har bare gått ei uke, men det føles som måneder. Tiden går så mye treigere når man savner enn når man er sammen. Men endelig. Vi har lekt og kost oss i hele dag, og jeg gleder meg veldig til å bli vekt tidlig imorgen av at Vilja hvisker «mamma» fra senga si. Da gjør det meg faktisk ikke så mye å stå opp halv syv. Kos.

Birds are twittering.

Photobucket

Siden jeg til stadighet føler et enormt behov for å oppdatere facebookstatusen min med alt det smarte jeg kommer på, har jeg istedet laget meg en Twitterkonto. Ja, jeg har altså begynt å twittre, og om du er interessert i å se hva jeg tenker på om dagene så kan du gjerne følge meg. Great fun!

Ellers kan jeg meddele at jeg er glad. Jeg er oppriktig glad! Etter litt om og men har jeg endelig begynt å tenke positivt igjen. Jeg er altså tilbake til mitt gode, gamle, positive meg, og det er fint for alle. Selv om jeg egentlig ikke er noen stor fan av overpompøse, oppbrukte klisjeer, så må jeg allikevel innrømme at jeg faktisk lever etter en selv. Den styrer faktisk tankegangen min i så stor grad at jeg er fint nødt til å blogge om den til og med. Man lever bare en gang. Æsj, jeg spyr litt i munnen av å skrive det, men hey. Det er så sant som man får det, og det er litt viktig å huske midt i alt. «Alle dagene som gikk, ikke visste jeg at det var livet» må være noe av det mest selvsigende ordtaket jeg har hørt. Det er så selvsagt at det ikke burde få lov til å være et ordtak engang. Det er jo akkurat derfor klisjeen «man lever bare en gang» er så viktig! Da´a. Jeg blir gira av å tenke på hva som venter meg. Ih, høy på livet, dere! Fabulous!

Video: Drea og Vilja – igjen.

Når man har en stykk Vilja, så er man aldri helt alene. <3

Jeg savnet Vilja så mye i dag at jeg har brukt ei god stund på å bla gjennom filmer filmet i PhotoBooth, og her er tre klipp jeg ikke har vist før. Godt å ha litt sånne å se på når jeg ikke kan være med Vilja. Nå er det heldigvis ikke lenge til det er min uke igjen. Oh joy! Og forresten, bare for at jeg lurer; hva hadde du tenkt om jeg hadde vært med på Unge Mødre? Just wondering! Hugs.