Et nytt bilde av William som dere ikke har sett før. Jeg har fått inn litt nye nyfødtluer og ting og tang som jeg gleder meg veldig til å bruke! Denne uka har jeg heldigvis hatt litt å gjøre. Litt på Fame, og på søndag er det ny fotografering igjen. Det gleder jeg meg kjempemye til, for jeg tror bildene blir superbra! Det er nok mange av dere som er litt spente på hvordan det går med oppstarten, så derfor kan jeg vel kanskje fortelle litt om det. Det er ikke bare-bare, men jeg håper virkelig jeg får litt fler kunder fremover så jeg kan fortsette å leie lokalet. Det er litt stress, men jeg skal jobbe hardt for å få det til! Jeg vil, jeg vil, jeg vil! Så, dere skal få lov til å anbefale meg til alle dere vet trenger fotograf altså. Fnis! Men nå skal jeg stikke. Jeg har en haug oppvask som venter tålmodig på meg. Dessverre… Huff. Ciao!
Æ kan bake!
Wow. Jeg er imponert. Av både meg selv og mikrobølgeovnen (Whirlpool MAX). I dag bakte vi kake skjønner du. Jeg baker aldri. Sist jeg prøvde meg på sjokoladekake så endte det med at ei svart, uspiselig sjokoladekake havnet i søpla. Tørr, brent og jævlig. I dag derimot… i dag har jeg bakt min beste kake noensinne. Og det på et kvarter. Sjokoladekaka ble saftig og velsmakende, og det er to adjektiver jeg aldri hadde trodd skulle være godt beskrivende på noe jeg hadde bakt! Jeg tror nok jeg og MAX skal bli riktig så gode venner etterhvert, selv om vi ikke har fått muligheten til å ha funnet på så mye sammen enda. Det blir, det blir! Jeg skal prøve meg på nye, spennende retter. Hugs!
«Du må tenke sjæl.»
Jeg vet ikke helt hvorfor, men i det siste har jeg prøvd å se vekk fra min egen synsvinkel, og heller se ting på nye, spennende måter. Jeg har egentlig alltid vært rimelig bastant og sta når det gjelder det meste, men helt plutselig åpnet sinnet mitt seg for andre tanker og teorier. Er det ikke rart? Nå kan det jo kanskje høres ut som at jeg har sett lyset, funnet gud eller blitt overbevist av Snåsamannen, men så drastisk har ikke forandringen vært. Ikke enda i alle fall. Men jeg har tenkt litt over en god del ting, og funnet ut at vi («vi» som i mennesket som individer i det store samfunn) egentlig ikke tenker så mye sjæl som vi skal ha det til. Vi liker å tro at vi har valgt våre egne veier. At vi kan ta æren for det vi tenker, tror og gjør. Jeg har i alle fall alltid vært glad i å være meg selv til det fulle – uavhengig av hva alle rundt meg vil ha meg til å være. Jeg er jo meg, liksom. Hjernen min er den som styrer meg til det fulle.
Vel. Er det egentlig sånn? Velger vi egentlig våre egne veier? Tenk over det. Hvor mye kontroll har vi egentlig over våre egne liv, sånn i det store og hele? Selvfølgelig finnes det unntak, men det har plantet seg en liten tanke i hodet mitt om at vi a) enten følger det som vi blir opplært til å gjøre, tro, mene og være, eller b) gjør det helt motsatte. Uansett om man tilhører kategori a eller b så har man havnet dit på grunn av tanker, meninger, tro og innspill fra mennesker og grupper rundt seg. Man er i stor grad påvirket til å være den man «velger» å være. Til og med når man «velger» å være noe helt annet enn hva oppvekstmiljø skulle tilsi, så er det så fuckings obvious. Det er ikke annet enn et rebellsk opprør for å vise at man, mot alle odds, tenker sjæl. Er ikke det også styrt så vet ikke jeg.
Et eksempel er normer. Vi er opplært til å skille mellom rett og galt. Vi er opplært til å reagere langt inni hjerterota om vi ser noe vi ikke bør like. Om vi hører noe som ikke høres helt rett ut. Om vi tenker noe vi ikke bør tenke. Eller kanskje mer korrekt; når andre tenker noe vi mener de ikke bør tenke. For det er jo klart at de fleste av oss alltid tenker det som er rett. Vi tenker alltid det som henger mest på greip selv, mens alle andre er syke og gale som tenker det motsatte. Vi hever knyttnevene og hadde glatt sendt dem på isolat på sekundet, uten så mye som å prøve og krype ut av våre egne oppbygde, trange skall. Det vi ser er korrekt. Det vi legger i ting er fasiten. Vi er rett og slett altfor glade i å høre oss selv snakke, og kan til tider glemme å faktisk høre litt på hva andre har å si også. Og da mener jeg ordentlig høre. Lytte, fordøye, sette seg inn i. Ikke bare la det gli inn det ene øret og ut det andre mens man tenker mer over motargumentene sine enn det som blir sagt.
Det var i grunn da jeg kom opp i en diskusjon om Sally Manns bilder at jeg fant ut at ting ikke alltid er slik som jeg umiddelbart ser det. Ting er ikke alltid sånn som de kan se ut for meg og mine normer. Før har jeg alltid villet fått andre ut av deres oppbygde, trange skall av tro og meninger jeg alltid har ledd av, men nå ser jeg jo at jeg lever i et like trangt skall selv også. Nå stikker jeg hodet og rævva ut av det, og tar en god titt på hvordan det ser ut fra utsiden. Så kan jeg heller bruke tiden og kreftene mine på å utvide litt hjemme hos meg selv istedet for å være så opptatt av plassen alle handre har. For når man tenker over det; hvem går vel rundt og bruker tid og penger på å pusse opp andres hjem?
En god, liten skuespiller.
Litt tristbilder av Vilja igjen. God skuespiller det der, for da vi tok disse bildene var hun faktisk ikke sur og lei i det hele tatt. Okei, kanskje litt lei på slutten der, men det ser verre ut enn det var! I morgen skal jeg forresten ta bilder av Vilja i studio også. Med snekkershorts (altså, ikke snekkerbukse, men snekkershorts!) og musefletter. Hihi. Det bir søtt! Jeg gleder meg kjempemasse. Ciao!
Og VIPS! så var helga over.
Her er et par stemningsbilder fra helga. Jeg har hatt ei enormt bra helg! Tre dager med slalom, øl og afterski med tre supre mannfolk er absolutt ikke feil. Det var jo ikke helt feil at leiligheta vi bodde i lå ti meter unna skiheisen heller. Luksus! Nå skal det ikke bli fem år til neste gang jeg kjører slalom altså. Neste år skal det blir mer! Og jeg fikk veldig lyst til å prøve litt snowboard igjen også. Det har jeg jo faktisk liggende, så why not? Hugs!
Skihelg.
En blanding Photo Booth-bilder av meg selv. I dag stikker jeg til Oppdal for å kjøre slalom for første gang på minst fem år, så det kan jo bli spennende! Håper knærne holder. Sist jeg kjørte hadde jeg jo ikke skadet korsbåndet og menisken enda, så… Får vel ta det litt forsiktig, selv om «forsiktig» er et adjektiv som sjelden passer bra på meg når det kommer til sånne ting. Fart og spenning + meg = hurra! Det er vel kanskje derfor jeg har skadet meg en del oppgjennom åra også, ehe. Jaja. Shit happens, så får jeg bare krysse fingrene for at det går bra denne gangen! Anyways, jeg kommer med andre ord ikke til å blogge (annet enn mobilblogging) før søndag, så hejdå så lenge! Wish me luck. God helg!
Urge to shop.
Veske fra H&M, 299,-
Jeg har ikke shoppet på evigheter, og jeg føler at jeg ikke har noen klær som er fine lenger. Jeg har gått inn i en klesdepresjon, rett og slett! Det er deprimerende. I dag tuslet jeg litt rundt i butikker mens jeg ventet på at søstersen skulle ta telefonen så jeg kunne finne henne, og da fant jeg denne fine veska på H&M som jeg skal ha. Råfin! Men det er ingen vits i å kjøpe den med en gang. Når jeg skal kjøpe den skal jeg ha nok penger til å kjøpe masse annet fint jeg kan ha til den også, for som jeg går kledd nå har jeg absolutt ikke bruk for noen brun, fin veske. Sadly. Så nå skal jeg prøve å spare litt penger til klær, så skal jeg på storshopping! Eller – stor og stor. Noen tusen får holde i første omgang. Hugs!
Back in business!
Her er noen bilder fra min første fotografering i studioet på Ila. Denne lille jenta på tre måneder var utrolig søt og flink foran kamera, og jeg syns det var kjempegøy å være i gang med å ta bilder igjen! Det har jeg virkelig savna ei god stund nå. Og så var det ikke så ille å redigere bilder på en splitter ny 27″ iMac heller, da. O´lykke! Så nå håper jeg virkelig det ryr inn med fotograferinger snart, hihi. Jeg er klar!
Helgen.
Her er litt bilder fra helgen! Vi koste oss ute, grillet pølse, lekte i snøen og var generelt veldig glade for å kunne være ute igjen, etter mange uker med sykdom. Også feiret vi 50-årsdagen til Brynjulf (som er mammas samboer), og Vilja gikk med på å ha musefletter. Musefletter får henne til å se eldre ut. Se, hun ser jo nesten ut som en treåring! Tihi. Nå er vi tilbake i Trondheim igjen, og jeg har hatt min første fotografering i studioet på Ila. Kjempemorsomt å endelig være i gang! Så i morgen blir det redigering på kontoret. I dag brukte jeg hele dagen på å installere programmer og greier på iMacen. Ting tar litt tid, og tiden går altfor fort! Jeje. Ciao!
Utfordring.
Noen ting forandrer seg aldri. Som for eksempel at jeg er supertreig (blant annet til å poste et innlegg om det jeg skal til å poste et innlegg om nå), at jeg roter fælt og ikke minst; at jeg ikke er verdens beste kokk. Jeg er helt grei altså. Jeg lager mat som smaker godt, men å si at jeg er gourmetkokk av dimensjoner er å ta litt hardt i. På tross av at dette er en greie som aldri ser ut til å forandre seg, har en gjeng optimister bestemt seg for å prøve å endre dette. De har faktisk et så stort ønske om å forandre dette at de sendte meg en splitter ny mikrobølgeovn og en forespørsel om å være med på en mat-i-mikrobølgeovnen-konkurranse sammen med en gjeng andre mennesker som høyst sannsynlig har mer peiling på oksesteker servert på en seng av grønnsaker og sånne… ting enn meg. Mat kan det vel i grunn ganske enkelt kalles. Anyways, jeg er altså med på denne konkurransen, og den kan du lese mer om her. Så når jeg kommer til Heimdal på mandag så blir det kokkelering (heter det det?) med splitter ny mikro, dere! Fænsi. Håper resultatet blir nogenlunde gourmet…-ish. Time will show.