Masse bilder i dag. Føler jeg må ta igjen litt for i går, siden det ikke ble noen blogging da. Det var ikke min feil altså, for pc'n min tålte ikke rehabiliteringen. Etter at den ble formatert slo den seg bare av når det passet seg. Plutselig ble skjermen helt svart, og pc'n sluttet å puste. Veldig, veldig trist. Men nå er den endelig helt frisk. Hurra!

Vi har altså hatt litt besøk denne helga. Hanne (Kajs søster), John Ivar (kjæresten hennes) og Henrik (sønnen deres som fyller to år i sommer) har vært her, og det har vært veldig koselig. Jeg har spist i overkant mye godt denne påska, så nå er det stopp. Fra i morgen av. Da er det nok. Jeg føler jeg blir i dårlig humør av å spise usunt, jeg. Ikke for at jeg tenker på hvor usunt det er, for det gjør jeg ikke, men jeg har merket at det er en sammenheng mellom dårlige dager og godterispising. Kan det stemme? At man faktisk kan bli i dårlig humør av for mye sukker? Eller er det bare meg? Uansett. Fra i morgen av blir det gulrøtter og epler på meg. Nei, forresten. Fra i dag. Jeg begynner i dag i stedet. Hvorfor vente til i morgen når jeg i nåværende øyeblikk blir kvalm av å tenke på sjokolade, skumgummi og muffins? Ha en fin dag!

God morgen! Rufus ser alltid så sint ut, men han er bare veldig, veldig kosesyk. Jeg tror dette er sexyblikket hans eller noe i den duren. Eller kanskje han faktisk er så ond som det ser ut til også? «Kos meg, eller jeg vil virkelig ta rotta på deg.» Eller kanskje han bare myser på grunn av dårlig syn. Hvem vet. Forresten, who cares?

Min pørsjonal kåmpjuter har enda ikke vært på rehabilitering, men i dag blir det. På ordentlig. Jeg skal blogge ferdig dette innlegget, så skal jeg få Kaj til å gjøre det. (Jeg vet jo ikke hvordan man gjør alt det som må gjøres.) I dag skal jeg rydde litt hus, og i går bakte jeg (og Kaj) både boller og muffins. Snakk om å leve ut husmorrollen til det ytterste. Bollene ble kanskje i det tyngste og tørreste laget. og muffinsene sklei uttover stekebrettet så de ikke ligner på muffins overhodet, men alikevel. Jeg prøvde. Det er da noe. Men nå skal jeg komme i gang med ryddinga, for Vilja sover nå. Hugs.

I dag har jeg lekt litt i photoshop igjen, og dette er noe av det jeg har holdt på med. Teksten i bakgrunnen er fra Kaizers Orchestras Christiania, en helt nydelig sang jeg aldri slutter å elske. Jeg elsker forresten alle sangene til Kaizers, og det forandrer seg aldri. Helt enkelt, helt greit. Forresten så ble skjermen min blå da jeg redigerte bilder, og opp kom en skremmende advarsel. Så slo den seg av. Blå dataskjerm er aldri et godt tegn, så i dag skal pc'n min på rehabilitering. Det vil med andre ord si back-up og formatering. Det er virkelig på tide, for det trengs. Sårt. Da får vi vel bare ønske min pørsjonal kåmpjuter lykke til på rehab, og så skal vi ta i mot en (forhåpentligvis) frisk og rask pc med åpne armer når den tid kommer. Når den føler seg klar for å returnere til oss. Ciao!

I dag har tullipanene strekt seg så lange de er mot vinduene for å kjenne litt på sola som har strømmet inn. Jeg, Vilja og Sala har vært ute og trillet i det fine været, men det var ikke like varmt i luften som jeg kanskje hadde trodd. Kjære Kaj er på jobb, og vi savner ham masse. Snart er det fotballkamp på teven, og jeg skal spise et pølsebrød med nugatti til kvelds. De har verdens beste pølsebrød på ICA, og de smaker best med nugatti. Ikke pølse. Ha en finfin vårkveld. Hugs.

Vi har fått en stykk gigababy opp på veggen i dag, og det ble kjempefint. Hun henger rett over tv'n, så de svære øynene hennes stirrer på oss omtrent hele tiden. Herlig. Kaj var i byen og kjøpte nytt salongbord og en god stressless-lignende stol også, så nå har vi fornyet stua litt. Ikke nok med det, for i morgen kommer familiebildet opp på veggen i tillegg. Jeg gleder meg.

Ellers? Jeg har hatt en dårlig dag, og humøret har ikke vært på topp. Det er heldigvis ikke ofte jeg har slike dager, så jeg skammer meg ikke over å innrømme det. Det er lov i blant. Jeg satser på at en god natts søvn hjelper, og at jeg har ny energi i morgen. Nå skal jeg bruke resten av kvelden til å slappe av, så får jeg heller komme sterkt tilbake senere. Forhåpentligvis i morgen. Hugs.

I går oppdaget jeg plutselig at håret mitt hadde blitt en anelse grønt, og at jeg hadde så mye ettervekst at jeg nesten ikke kunne kalle det ettervekst lenger. Da var det ikke annet å gjøre enn å farge håret. Jeg har et hat/elsk-forhold til det å farge hår. Jeg elsker forandring, men jeg hater å bli misfornøyd. Heldigvis gikk det greit denne gangen. Jeg fikk piffet opp fargen, ble kvitt både grønt hår og ettervekst, men beholdt likevel samme fargetype. Jeg ble altså ganske fornøyd. Håret mitt har dessuten blitt langt nok til å ha det i strikk! Hurra! Endelig. Men nå er det nok hårprat her. Herregud, så kjedelig jeg er.