I natt var jeg i en by laget av godteri. Se for deg en så fargerik landsby at du ikke vet hvor du skal se. Se for deg masse glade mennesker som smiler så bredt at du ikke vet om ansiktene deres er brede nok til å dekke smilene deres. Se for deg karuseller laget av polkastenger. Karuseller som er så pene å se på at du ikke vet om du ville ha spist polkastenger noen gang igjen. Se for deg store og fargerike muffins med melis og bringebær på toppen, så store at du kunne ha brukt dem som hoppeslott, så fargerike og pene at du ikke vet om du ville ha hoppet på dem likevel. Se for deg at det regner tyggiskuler i alle regnbuens farger ned på deg, og alt du trenger å gjøre er å gape, men du vet ikke om du ville ha gjort det likevel i frykt for at det ikke smaker så søtt som det ser ut til å gjøre, for kanskje er det sur nedbør i dag.
Se for deg biler laget av hvit sjokolade med seigmenn som sjåfører. Svære, glade seigmenn. Og seigdamer. Du vil gjerne sitte på, men du vet ikke om du ville ha gjort det likevel, for alle er jo nakne. Se for deg grønne halsdrops vokse på trær laget av brun sjokolade. Se for deg skyer av rosa sukkerspinn og fugler av skumgummi. Se for deg denne fantastiske verdenen. Gå litt rundt i den. Smak på den.
Se for deg at du sakte blir dratt ut av denne landsbyen. Du forsvinner baklengs ut av den, og øynene dine åpnes langsomt. Det tar ei lita stund før du skjønner hva som dro deg ut av denne vakre verdenen, men plutselig kan du høre babygråt. Du setter deg opp i senga. Du ser bort på barnesenga som står i enden av din egen seng, og du har forlengst glemt den herlige godteverdenen du nettopp ble dratt ut av. Du forstår at du ikke trenger noen godteby med karuseller laget av polkastenger eller skyer av rosa sukkerspinn. Du har jo verdens beste og søteste sukkerklump i samme rom som deg. Det er deilig å våkne. >
