I morgenkveld drar vi hjem igjen. Hjem til kalde høstdager, skjerf og votter. Hjem til kakao foran peisen, hund og katt. Hjem til en normal hverdag. Det blir absolutt ikke ille. Jeg gleder meg til å komme hjem nå. Det er flott her altså, ikke misforstå meg, men jeg kan ikke tenke meg å være her ei uke til. Jeg har fått nok av sol, turister og ikke minst av mat. Jeg er mett, og kommer antagelig til å være mett i hele neste uke også. Det skal bli godt med et normalt kosthold igjen. Det blir faktisk veldig godt å komme hjem til skikkelig høst med varme klær også, og jeg gleder meg til å ta litt mer høstlige outfitbilder. Jeg er lei av lette sommerklær. Jeg ser frem til store skjerf, varme gensere, varme sko og votter. Det har vært to veldig fine uker, men nå har jeg andre ting å se frem til. Jula nærmer seg raskt, og når jula er ferdig er det jammen ikke lenge til fødsel og hele pakka. Tenk det. Snart er det bare tre måneder igjen.

Men, tilbake til i dag. Været har vært helt fantastisk de siste dagene, så vi har ikke gjort stort annet enn å sole oss, bade og spise god mat. Vi har med andre ord oppført oss som ordentlige turister. Nå sitter jeg på hotellrommet og venter på Kaj. Han er ute for å kjøpe donut. Donut med massevis av sjokolade på. Er man på ferie, så er man på ferie. Det må jeg selvfølgelig utnytte. På søndag er det slutt på alt som heter godteri, donut og godsaker for min del. Det skal bli godt å føle seg sunn igjen altså. I syden savner jeg selvdisiplin når det kommer til godterier. Vel, det er bare en dag igjen, så nå skal jeg bare slappe av på senga før vi skal ut å spise – igjen. Jeg skal nok klare en dag til med sol, varme og god mat. Og donut. (Som det dessverre var utsolgt for akkurat nå. Æsj. Jeg som har så lyst på!) Ha det bra!>

Gravidmagen min.

Sånn. Dette er det nærmeste vi kommer magebilde fra denne kanten. Du kan lett se en svær klump der nå, vel? Magen er jo lengre ut enn puppene, og det sier faktisk litt nå, for puppene mine har blitt enorme. Altså, enorme i forhold til utgangspunktet i hvertfall. Jeg har aldri hatt særlig stopre pupper før, så nå danser jeg rundt omkring på rommet toppløs; bare for å se (og kjenne) puppene hoppe. Haha, det kan se rimelig teit ut, men heldivis er det bare en stakkars tilskuer tilstede. Kaj. (Hvem ellers?)

Må forresten fortelle om de utrolig rare naboene vi er så heldige å ha her. (Litt rart at jeg begynner å tenke på de rare naboene etter å ha fortalt om de hoppende puppene mine. Hmm…) På den ene siden har vi en eller annen tulling som snorker som en svær bjørn. Vi kan høre snorkinga hans godt gjennom veggen, og vi har alltid air-condition på. Det sier litt. Jeg lurer på om han er alene på ferie. Hvis ikke; stakkars medmennesker. Hvordan overlever de? Vel, det får vel bli deres problem. På den andre siden har vi derimot en gjeng som har blitt vårt problem også. I dag våknet vi av en gjeng gale danske mennesker synge. De har nemlig ikke forstått hva privatliv er for noe, og lukker aldri dørene sine. Så synger de. Falskt, jævlig og høyt, og vekker stakkars sovende naboer. Jeg har egentlig aldri forstått meg på dansker. God natt!

>

De små bildene er klikkbare.

Dette er altså Jumbo. Fantastisk svær leketøys/babyklær-butikk. Butikken her har alt. Alt! Og det beste av alt; det er utrolig billig. Vi betalte usle 16 kroner for en body. Utrolig. Jeg hadde lyst til å gå amok og kjøpe alt jeg kom over, men butikken hadde minimalt med nøytrale farger og klær. Vi er ikke sikre på om det er en liten jente eller en liten gutt i magen min, så vi hadde bestemt oss for å holde oss til nøytrale farger som hvitt og brunt. Jeg må likevel innrømme at det ble litt rosa på oss også. Bare se på Hello Kitty-bodyen. Er det mulig å gå forbi den uten å plukke den med seg? Jeg tror ikke det. Jeg klarte det i alle fall ikke. Dessuten sa jo jordmor at hun trodde det var ei jente…

Det å shoppe babyklær var utrolig. Jeg smilte konstant, og sa «naaaaw» minst en million ganger. Jeg fant hele tiden plagg vi bare måtte ha. Jeg har alltid sett på babyklær som søtt og nusselig, men det å kjøpe det til sin egen baby er spesielt. Alt blir annerledes. Jeg kunne plutselig se for meg et lite smilende menneske inni bodyen. Et lite menneske som ligner på meg og Kaj. Tanken på at vår lille baby skal bruke disse enormt søte klærne er nesten overveldende. Hele butikken var overveldende. Hele babyklæropplevelsen var overveldene. Alt er overveldende og utrolig, og nå gleder jeg meg mer enn hva jeg trodde var mulig.

>