I går ble jeg syk. Selvfølgelig. Jeg måtte bli syk i går. På grunn av det gikk jeg antagelig glipp av utrolig mye moro, blant annet Nullskattesnylterne, masse glade mennesker og god stemning. Jeg måtte dra hjem fra Jorddunstfestivalen i halv åtte-tiden, og tilbringte resten av kvelden under pleddet i sofaen med en stykk sovende og malende katt ved siden av meg. Salavovven snorket og sov på teppet sitt. Det var faktisk litt ensomt. Det er så utrolig typisk. Hvem har vel ikke opplevd å bli syk akkurat på de dagene man helst vil slippe? Jeg er syk i dag også. Er det lov å be om litt medlidenhet? Takk.

Forresten. Før jeg dro hjem i går studerte jeg mennesker. Jeg elsker å se på mennesker, og jeg elsker å le av dem. Det høres kanskje utrolig slemt ut, nesten på grensen til ondskap, men egentlig så er det ikke det. Jeg ler ikke høyt. Jeg bare ler inni meg. Festivaler er vel kanskje det ideelle stedet å være på for å se på mennesker. Ingenting er morsommere å se på enn fulle, gale mennesker som rocker løs til musikk.

Uansett. Jeg skal dra i gang en konkurranse nå, og Betties Galleria har vært så snille og sponset dette fine smykket som premie. Jeg har bestilt meg dette selv, og jeg syns rett og slett det er utrolig fint. Vil du ha det? Konkurransen er veldig enkel, og det tar deg kanskje ti sekunder. Ti sekunder for å vinne dette fine smykket. Det eneste du må gjøre er å tippe på det som står nedenfor. Den som kommer nærmest vinner smykket. Du kan bare tippe en gang. Vinneren vil bli kåret om to-tre dager.
Forresten: dere som kjenner meg og Sala har selvfølgelig ikke lov til å tippe. Deres svar blir slettet, og dere kan ikke vinne smykket. Desverre. Det beklager jeg selvfølgelig, men det er ulempen ved å kjenne meg. Den eneste ulempen. Muhahaha.

Når har Sala (hunden min) bursdag?
>

Nå er det endelig fredag, og det betyr blant annet at jeg skal ta masse bilder av Animal Alpha. Jeg gleder meg sånn! Jeg skal få til mange gode bilder, og jeg gleder meg skikkelig til å redigere. Jorddunst, folkens. Det er fremdeles ikke for sent å ta seg en tur! Det anbefales.

Foresten. Jeg har lagt til en ny reklame på bloggen. Denne får jeg ikke penger av å ha her, bare så det er sagt. Jeg tjener ikke noe på om dere kjøper noe der via banneren. Betties Galleria er en veldig fin nettbutikk som selger smykker og slikt, og jeg har nettopp bestilt meg en stor pakke med masse smykker der. Du kan sjekke ut butikken om du vil. De har veldig mye fint.

Så, over til noe annet.
Siden til og med min mor sier at bloggen min er selvopptatt, har jeg tenkt å være mer selvopptatt. Etter å ha sett bilder av meg med langt hår, har jeg plutselig blitt usikker på om jeg vil fortsette å ha kort hår. Jeg liker kort hår også, det er ikke det, men… Jeg vet ikke. Det er så mye man kan gjøre med langt hår. Med kort er det begrenset. Likevel liker jeg det korte håret, og jeg tror jeg kler det også. What to do, what to do? Tror jeg skal være litt mainstream, og ta en meningsmåling her, gitt. Det er det letteste. La flertallet bestemme, slik har det da vært i årevis.
Langt eller kort hår? >

Vi skulle vært i Bergen nå, men slik ville ikke SAS det. Flyet skal akkurat til å taxe da det plutselig ropes opp fra høytalerne: «Dessverre kan vi ikke fly med dette flyet, da strømforsyningen ikke er tilstrekkelig. Dere må desverre forlate flyet.» Javel? Vi forlot flyet, og prøvde å se det positive i det; om vi hadde flydd hadde vi antagelig ikke kommet lenger enn til…jeg vet ikke. Ikke til Bergen, det er i alle fall sikkert.

Vi fikk beskjed om at vi kunne ta et senere fly til Oslo, for deretter å fly videre til Bergen. Vi kunne kanskje så akkurat rekke konserten om alt gikk i rute, men det orket vi rett og slett ikke. Jeg var ikke i superform, så dermed er vi fremdeles i Trondheim. Og vet du hva? Det gjør ikke så mye. Det at jeg går glipp av Dave Grohl og resten av Foo Fighters er selvfølgelig trist, men jeg fikk den ultimate trøst. Jeg har fått verdens søteste kattepus.
Jeg har nettopp vært og hentet denne skjønnheten. En liten guttekattepus på åtte-ni uker, og han er helt fantastisk søt. Den er helt sort, og pelsen er skikkelig fluffy. Han er fantastisk. Det er bare ett lite problem, og om du er observant nok har du antagelig lagt merke til at jeg bare kaller den «den». Den har ikke fått navn enda, og jeg sliter. Det er vanskelig å komme på et passende navn som både jeg og Kaj blir fornøyde med. Navnet må passe til pusen. Alle kattenavn mottas med takk. Det trengs. Jeg trenger dere. Kom igjen, gi oss forslag. Hvem vil vel at katten skal hete «Den» for resten av livet?

Beklager dårligere bildekvalitet enn vanlig. Mobilkamera.
Hva skal kattebabyen hete?>

Nå har jeg vært og sett Sex and the City med mine røde sko, min gule veske og min utrolig snille kjæreste. Jeg blir ikke superoverrasket om han ble bittelitt skremt da vi satte føttene våre inn i kinosalen. Fnisende, forventningsfulle jenter i alle aldre var å se overalt. Guttene var helt klart i fåtall (selvfølgelig ikke overraskende), men vi kunne kanskje skimte ett par gutter blant mylderet av alle disse jentene. Om det var en gjeng med ganske så tvilsomme gutter, er jeg rimelig overbevist om. Heldigvis kunne vi etter hvert telle opptil flere heterofile gutter også, så slapp Kaj å være den eneste.

Så, over til filmen. Filmen var kanskje litt skuffende, men likevel nok underholdning for en tirsdagskveld. Det må sies at jeg hadde skyhøye forventninger, så det skulle kanskje litt vel mye til for at jeg skulle bli i ekstase. Likevel var det utrolig hyggelig å se igjen den velkjente vennegjengen, og det ga faktisk en veldig god følelse. Akkurat som om det var mine venner som jeg ikke har møtt på veldig lenge. Rart. Jeg måtte også ta meg i å føle meg litt Carrieaktig på vei mot bilen etter filmen. Jeg løp i mine røde pumps mot bilen mens regnet styrtet ned verre enn på lenge. Det var koselig. Jeg var in the city, på alle mulige måter.

>

…Er kanskje ikke helt på topp. Jeg er ikke så stø på handa. Alt trenger vel ikke være perfekt, vel?

>

Jeg skjønner ikke hvordan Norge klarer å ha så dårlig helsetilbud som det faktisk har. Hvorfor blir vi ikke behandlet slik vi fortjener? Hvorfor måtte jeg vente over ett år før jeg fikk operert kneet mitt som både trengte meniskoperasjon og korsbåndsoperasjon. Hvorfor skjer slike ting med så mange? Hvorfor er Norge reine helvete å bo i?

Jeg er selfølgelig ironisk. Jeg har fått litt av en tankevekker i form av filmatisering av USAs helsetilbud. Jeg snakker om «Sicko», en dokumentarfilm jeg endelig har klart å somle meg til å se, av selveste Michael Moore. Jeg har absolutt ingen forståelse for hvordan noen mennesker klarer å være så onde som de er. Jeg fatter det ikke. Om du ikke skjønner hva jeg prater om; se filmen. Utrolig bra, og den vekker i alle fall følelser i meg. Norge er ikke et helvete å bo i. Jeg har aldri trodd det heller, men jeg føler at vi bruker for mye av tiden vår på å klage. Vi klager på alt, og egentlig har vi ingen grunn overhodet til å gjøre det. Norge er Utopia i forhold til USA.

Jeg bestemte meg nettopp for at jeg aldri skal klage på at jeg må vente i en time på legekontoret. Jeg skal aldri igjen klage på «dårlige» leger, «lang» ventetid på operasjon eller noe som helst når det kommer til helsetilbudet i Norge. Jeg skal absolutt ikke klage, selv om det norske helsetilbudet også til tider feiler. Det er noe vi må regne med av og til. Det er menneskelig å feile, men det er absolutt ikke menneskelig å feile som det gjøres i USA. Det som foregår i USA er ikke feiling i det hele tatt. Det er rein ondskap som fører til at utallige mennesker dør. Det burde ikke være slik. Jeg blir forbanna. Jeg blir også veldig glad for at jeg bor i Norge, for jeg vil så absolutt ikke leve i et land hvor jeg hadde måtte velge mellom å sy på tuppen av ringfingeren til tolv tusen dollar eller langfingertuppen til seksti tusen dollar. Det er galskap, og jeg har dårlig samvittighet for at jeg har klaget på det norske helsesystemet.

Så, om du ikke har sett «Sicko» av Michael Moore, befaler jeg deg til å se den. Om du allerede har sett filmen; da håper jeg du er villig til å gi meg dine meninger om «Sicko», og selvfølgelig om USAs helsetjeneste. >