Vi hadde litt av ett russekickoff i dag. Tysktentamen. Den kjedeligste tentamen av dem alle, men på tross av det må jeg si at det var ganske underholdende å sitte i klasserommet likevel. Jeg ser meg rundt, og det første jeg ser er at en av gutta spiller fotballspill. Fornuftig. Det blir man flink i tysk av. Jeg forstår ham likevel. Fotball er mye morsommere enn tysk.
Ikke lenge etter jeg har sett rundt omkring og observert alle morsomme uvaner konsentrerte elever har, kan vi plutselig høre noen synge. Ikke så veldig høyt, men høyt nok til at vi kan høre det. Vi ser oss rundt. Der sitter min kjære tvillingbror og synger uten at han merker det. Jeg får med ett assosiasjoner til «Gutter er Gutter», der hvor Markus synger høyt i klasserommet uten at han merker det. Markus synger (u)heldigvis betydelig høyere enn bror, og så vidt jeg husker hadde ikke Markus musikk i ørene heller. Det hadde bror, men likevel. Vi ler litt, og bror ser på oss forundret. Han tar av seg headsettet og sier: hva? Han snakker høyt, og tentamensvakta løfter undrende på hodet. Han avventer saken, og sier ingenting. Du sang, svarer vi. Sang jeg, svarer bror. Ja, det gjorde du. Bror smiler lurt, kanskje litt pinlig berørt av det hele, og sier: jeg er tøff jeg da, vet du. Tentamensvakta ser på det hele uten å si et ord, og jeg tror faktisk jeg kunne høre han le litt også, selv om mannen egentlig bruker å spare på lattermusklene. Jeg må nesten innrømme at denne tentamenen grenser til morsom, på tross av at jeg hater tysk.

UPDATE: blir ikke lagt inn russebilder her i dag. Det blir i morgen. Sorry for at jeg løy, men nå lover jeg. Virkelig, jeg lover. I morgen blir det russebilder, og siden noen av dere ville se tvillingbroren min skal jeg legge inn bilde av han også. Han som synger høyt i timen, vet du.>

Jeg og Sala har nettopp gått på rollerblades og tatt sol. Sala er hunden min, så det blir kanskje litt feil å si at Sala har gått på rollerblades og tatt sol. Det har hun aldeles ikke. Slik dyreplaging driver jeg heldigvis ikke med, selv om synet av Sala på rollerblades eller liggende i ei solariumsseng hadde vært hysterisk morsomt. Neida, det er nok bare jeg som har gått på rollerblades og tatt sol. Sala var bare med, hun, lystig og dumsnill som hun er. Tror ikke det var så veldig morsomt for henne å ligge tjue minutter utenfor.

Jeg får alltid absurde tanker når jeg ligger i solarium. Virkelig absurde tanker. I dag bekymra jeg meg blant annet for at Sala skulle bli tatt og bortført mens jeg lå og kosa meg der inne. Det er kanskje ikke så veldig absurd i seg selv, i hvertfall ikke om jeg hadde bodd i en storby. Da hadde jeg nok ikke turt å latt Sala stå alene utenfor. Jeg bor ikke i en storby. Det har seg slik at jeg bor på ei øy med fire tusen mennesker. Om noen hadde stjælt hunden min her hvor jeg bor mens jeg lå tjue minutter i sol… Ja, det hadde vært absurd. Tanken i seg selv er vel også ganske absurd. Og jeg er vel forhåpentligvis ikke den eneste som har hørt glasset i solariumet knirke, og tenkt tanken på at det skal briste og sprekke mens jeg ligger der nesten helt naken. (?) Tanken på at jeg faller ned i et hav av glassbråt og rør så varme at de etser seg inn i ryggtavla mi gjør meg litt redd der jeg ligger.
Som sagt; jeg får lettere absurde tanker i solarium. Trodde egentlig det var meningen å slappe av i solarium, jeg. Vel, det er tydeligvis ikke noe for meg.

Forresten; jeg fikk masse fregner. Jeg liker fregner. Synd de er borte i morgen.>

I dag sovna jeg av. Skulle på skolen til fem over åtte, men klokka ringte ikke. Det var vel kanskje ikke så rart, for jeg hadde ikke slått den på. Jeg våkna tidlig av måseskrik en eller annen gang i dag. Sola hadde sneket seg forbi gardinene og inn på soveromsveggen. Likevel lukka jeg øynene, snudde litt på meg og sovnet på nytt. Jeg burde vel forstå at klokka hadde passert tiden-jeg-skal-opp-på, men nei. Det gjorde jeg ikke. Kanskje forstod jeg det sånn helt egentlig, men lot være å våkne. Kanskje underbevisstheten min mente jeg fortjente å sove litt ekstra i dag. Kanskje var det underbevisstheten som i utganspunktet glemte å slå på alarmen.

Det er sol i dag også. Jeg tror nesten værguden har hørt bønnen min, og det er nesten for godt til å være sant. Sommeren gjør meg glad. Gladere enn vanlig. Jeg blir til og med mer forelska, selv om jeg er utrolig forelska fra før. Æsj, så… uorginalt av meg, men det er sant. Eller jeg kan skylde på solstikk. (?)

Jeg har tidligere skrevet om at ordet «hat» blir misbrukt, og det blir vel ordet «elske» også. Likevel kan jeg med hånden på hjertet si at jeg elsker sommer. Jeg elsker sol. Jeg elsker Sala som er både utrolig tøff og søt med solbriller. Jeg elsker lyden av små fugler som kvitrer mens de lager reir inni hustaket mitt. Jeg elsker blomster som setter preg på våren. Jeg elsker ferie. Jeg elsker blå himmel. Jeg elsker å le. Jeg elsker vann. Jeg elsker syden. Jeg elsker is. Jeg elsker stranda. Jeg elsker å trene. Jeg elsker å elske. Jeg elsker Kaizers Orchestra, og sist, men absolutt ikke minst; Jeg elsker Kaj.

Hva elsker du? >