Selv om det ikke skal bli en vane å legge ut soveromsbilder av Kaj, føler jeg at jeg bare må fortelle om sovesofaen vi måtte ligge på natt til søndag. Den var nemlig veldig kort. Veldig, veldig kort. Ok, jeg er ikke lav heller. Jeg er ganske høy. Jeg er en meter og syttifem centimeter, og Kaj er circa fire centimeter høyere enn meg. Likevel skulle man vel tro at det finnes sovesofaer som er lange nok for oss også? Jeg er sikker på at jeg har sett mange. Farmors sovesofa var ikke det. Ikke i nærheten. Se for deg en sovesofa like bred som den er lang. Se for deg to par føtter henge utenfor madrasskanten. Dyna var heldigvis i normal størrelse. Putene også. Tenk om dyna og putene hadde vært like dårlig proporsjonert som sovesofaen! Det hadde vært hysterisk. Da hadde jeg følt meg som ei gedigen dukke i ei mye mindre dukkeseng. Vel, jeg syntes hele denne sovesofa-greia var hysterisk morsomt nok i seg selv. Du kan da se det selv. Ser det ikke totalt idiotisk ut så vet ikke jeg.
PS: Jeg sov heldigvis kjempegodt og fikk meg en god latter i tillegg. Det var altså ikke så ille. Takk, Farmor!
>
