ÅRET 2019 I BILDER
J A N U A R
F E B R U A R
M A R S
A P R I L
J U N I
J U L I
A U G U S T
S E P T E M B E R
O K T O B E R
N O V E M B E R
D E S E M B E R
2019
Året 2017 – del 2
I mai møtte jeg Vegard … Nei, vent, Vegard hadde jeg jo møtt før mai, men det var i mai vi ble ordentlig kjent, som etterhvert (les: ganske raskt) utvikla seg til å bli kjæresterier! Haha! ♥
Så dro jeg og Vilja på bobilferie med mamma og mannen hennes! Vi var i Danmark, Tyskland, Kroatia og Italia. Det var en utrolig fin ferietur som jeg aldri kommer til å glemme (takk, mamma og Brynjulf!), men jeg må samtidig innrømme at jeg savna Vegard sjukt mye. Vi hadde jo akkurat blitt sammen, jo…
Så ble det august og jeg og Vegard flytta sammen midt i sentrum. Joda, det gikk ganske så raskt, men det var mest praktisk, og jeg hadde uansett ikke kommet til å vært hjemme på Byåsen noe særlig. Så, det føltes både best og helt rett! Angrer ikke et sekund i dag heller, for å si det mildt.
Jeg og Nora tok et par supre treningsøkter sammen!
Og jeg tok fler selfies. Haha! Det var egentlig alt jeg gadd å ta med i del 2 av oppsummeringa av året det. Alt i alt et veldig bra år, så er det selvfølgelig lov å håpe at 2018 blir enda bedre, vel? Hugs!
Året 2017 – del 1
Jeg har alltid brukt å ha en liten oppsummering av året. Så, da får jeg vel bare gjøre det for året 2017 også, da! Dog, jeg gidder ikke gjøre det på samme måte som før, så i stedet blir det et lite utdrag av bilder og innlegg som jeg føler jeg er glad for at jeg postet.
Det første innlegget jeg vil linke til er Stopp verden – jeg vil på igjen. Det var en ganske så motløs og pessimistisk Drea som skrev det innlegget, men jeg hadde fremdeles et håp og ønske om å en dag komme meg tilbake i jobb igjen. «Og ikke bare vil jeg jobbe – men jeg tror jeg trenger det og. Jeg trenger noe å definere meg selv ut fra, noe annet enn psykisk sykdom», skrev jeg i innlegget. Vel, nå er jeg i gang! Om to uker er jeg ferdigutdannet vekter – og selv om det hverken er en bachelor- eller mastergrad, så er det stort for meg å gjennomføre noe. Bli noe, liksom. Ha en tittel. I går, på selveste nyttårsaften, var jeg på jobb. Jeg er fremdeles i praksis, men jeg var på jobb, og jeg følte på den følelsen jeg skrev jeg både savnet og ønsket i blogginnlegget fra februar i 2017. Jeg kjente på mestring, jeg kjente på følelsen av å bidra, og jeg kjente på følelsen av å ikke lenger kun være psykiatrisk pasient.
Et annet innlegg som også ble mye lest og kommentert, er Alene i universet. Etter det blogginnlegget fikk jeg faktisk tilsendt en gave i posten – av en totalt fremmed! Her finner du innlegget om det. Det gjorde skikkelig inntrykk på meg, faktisk! Jeg ble rørt!
I februar tok dessuten jeg og søss søster-tattiser! Beklageligvis ble det årets eneste nye tatoveringer for min del. Abuh! Håper 2018 byr på et par nye… Minst!
Jeg flyttet fra et sted på Byåsen til et annet sted på Byåsen, og jeg og Vilja tok litt selfies på soverommet, haha!
Det ble også postet en lang artikkel om det å være helgemamma på nrk sine nettsider.
Jeg spilte poker-NM i Dublin for for femte gang, og havnet til min store glede på tv-bord i ladies event! Det gikk derimot veldig dårlig, da jeg fikk QQ i første hånd, ble all in mot AK før flopp, og kun satt igjen med ÉN chip etter at det kom en konge i flopp. Neste hånd, hvor jeg var automatisk all in, fikk jeg 88 mot QQ, og dermed røk jeg i turneringen i løpet av TO hender på tv-bord…
Jeg skrev også et innlegg om at noen psykiske lidelser er mer sexy enn andre. (Orker ikke forklare ytterligere her, så les gjerne innlegget om du ble nysgjerrig.)
Haha, slike sammendrag av året blir ofte ganske lange, så jeg tror jeg stopper her og tar resten i et nytt innlegg litt senere! Hugs.
Året 2016
Jeg er litt usikker på hvordan jeg vil gjøre denne årsoppsummeringa i år, for… Vel, ikke har jeg blogga særlig mye, og ikke har det vært et veldig fint eller innholdsrikt år. Men så blar jeg gjennom bloggen, og finner da allikevel litt! Noe har jeg da gjort. Og skrevet. Og sagt. Jeg får prøve å ta måned for måned, og fremheve et par ting jeg er glad for at jeg blogga om.
Januar var preget av mye frykt for å bli deprimert igjen, men jeg jobbet hardt med et fashion-prosjekt på Norsk Fotofagskole. Jeg sleit litt med usunne tanker og følelser rundt kroppen og vekta mi, men prøvde hardt å gjøre et oppgjør med det. Jeg irriterte meg også veldig over at jenter ikke både kan være overfladiske og smarte, og det skreiv jeg også et ganske langt blogginnlegg om som du finner her. Jeg reiste til Oslo og tok bilder av Lene Alexandra, og laget en liste over jenter som inspirerer meg.
Februar bestod, som januar, mye av motefotografi. Jeg ble derimot aldri helt fornøyd, og mente at de beste bildene var de jeg ikke tok. Jeg fikk litt tv-tid på TV2 Sportskanalen, og jeg skreiv et langt innlegg hvor jeg ga mitt råd til helsepersonell og pårørende av psykisk syke. Så fikk jeg tak i en ny bil!
I mars begynte jeg å kjenne på tomhet og depresjon igjen. Jeg blogga om stigmaet rundt det å være helgemamma, og hvor store forskjeller det er på det og helgepappa. Jeg og Vilja feiret påske på Frøya sammen med resten av familien. Og ja… Det var vel egentlig mars!
I april ble jeg innlagt på psykiatrisk igjen. Derfor ble det svært lite blogging, så jeg har egentlig ikke så mye annet å vise til. Det gjelder også for mai. Fremdeles innlagt, vekselsvis på DPS og Østmarka. Jeg begynte med ECT-behandling, som skulle vise seg å ha mye mindre effekt på meg enn hva alle hadde trodd på forhånd.
I juli ble ting pittelitt bedre. Jeg fikk igjen ordene, og klarte å formulere frem litt om hvordan de siste månedene hadde vært, med uro, følelse av å ikke eksistere og… Vel, ja, mye annet merkelig du kan lese om her om du vil. Jeg dro dessuten til frisør og fiksa håret, og tok også en ny tatovering! Jeg elsker den! Jeg syns den er den fineste av alle de jeg har, tror jeg. Jeg og Vilja nøt sommeren så godt vi kunne, og jeg skreiv et innlegg om holdningene rundt voldtekt.
I august ble det mer kaos i hodet igjen. Jeg satt med en en følelse av å ville hjem, uten å vite hva det egentlig betydde, siden jeg jo var hjemme. Senere las jeg boka «I morgen var jeg alltid en løve» av Arnhild Lauveng, hvor hun beskrev akkurat det samme, og forklarte det med lysten til å finne tilbake til jeg-et sitt. Utdrag fra boken kan du se her.
I september skreiv jeg om styggen på ryggen, og om prestasjonsangst og at jeg feiler i alt jeg gjør. Så følte jeg meg litt crazy, og farget håret blått!
I oktober skreiv jeg et innlegg jeg selv mener er veldig viktig. Det handler om hvordan politiet ikke alltid behandler mennesker med respekt. Jeg fortalte om en selvopplevd episode hvor to politimenn forverret situasjonen, og eksponerte meg når jeg var i en tilstand jeg ikke hadde kontroll over.
I november farget jeg håret tilbake til normal farge igjen, og satte på vippeextensions hos Glimt Bli Ny Studio. Jeg fant også igjen lesegleden.
I desember kastet jeg meg på diskusjonen om tvangsbruk i psykiatrien, hadde merkelige moodswings, dro til London og feiret jul hjemme på Frøya.
Puh. Sånn. Det var året, kort oppsummert. Trykk deg gjerne inn på linkene og les/se på innleggene jeg har valgt å fremheve i år. Hugs!
Året 2015, del 3
I september dro jeg, Vilja, mamma og Brynjulf på bobiltur til Namskogan, hvor vi besøkte familieparken!
Jeg tok svarthvitt-bilder i parken. Veldig interessant, I know, men… Jeg liker bildet, jeg.
I oktober fortsatte jeg med svarthvitt, og tok bilder av blant annet Hold Fast på Familien.
Så begynte jeg å ta så mange fashionshoots som jeg fikk tid til. Det startet med Caroline som går på make up-linjen på skolen, og deretter Unni fra Trend Models. Min første modellshoot!
November var ikke måneden for blogging, for jeg var så opptatt med alt annet! Jeg var kanskje litt forhøyet i stemningsleiet, så alt gikk litt på turbo. Søvn? No need…
I desember fortsatte jeg med fashionshoots, og tok testbilder av Oda for Trend Models.
Jeg ble også veldig provosert av Anki Gerhardsens kronikk om Sophie Elise, og kom med et tilsvar. Det kan du lese her.
Jeg tok selfies, og skreiv et innlegg om livet etter nesten-døden.
Jeg tok de fire første bildene i serien min Generation Lost.
Og det var egentlig året som har gått! Opp og ned og hit og dit, men allikevel har det kommet masse bra ut av det. Jeg er klar for 2016, og i stedet for å love nyttårsforsett i hytt og pine, så skal jeg bruke det nye året på å holde meg frisk. 2016 skal bli det året hvor alt det verste ikke lenger eksisterer. Jeg har tro på ny behandling, jeg har tro på ny DPS og jeg har også tro på at jeg selv skal klare å gjøre det som er best for meg. Godt nyttår!
Året 2015, del 2
I juli begynte jeg å poste skriverier fra innleggelsene mine, som jeg valgte å kalle Psykehus. Den første delen finner du her. Om du vil lese resten av dem, så finner du de under kategorien «Psykehus». (Bildet jeg legger ved av Gizmo her er gamlere enn juli i år, men jeg brukte det i det første Psykehus-innlegget.)
Jeg dro også hjem for å være med på klasse-reunion. 10 år siden vi gikk ut fra ungdomsskolen. Tenk det! Jeg holdt meg edru, og kjørte hjem ikke så altfor seint.
Jeg tok også opp kameraet så mye som mulig, og tok bilder av både Frida og meg selv. Det slår meg nå hvor mye jeg faktisk gjorde i løpet av disse månedene, selv om jeg var innlagt og sleit som faen. (Unnskyld språket!) Hadde jeg ikke visst hvordan ting egentlig var, så hadde jeg aldri gjettet det. Der og da føltes det ikke som jeg syns det ser ut i ettertid.
Jeg meldte meg frivillig som hårmodell for en Ruby Rose-frisyre (hun derre utrolig pene dama fra Orange is the new black, vet du!), og I broke the internet. Jeg mener… Innlegget jeg la ut på Facebook fikk typ 183 kommentarer, hvor hele greia eskalerte i dimensjoner! Jeg fikk blant annet høre at jeg fikk sympatilikes på grunn av min psykiske helse… Haha! Jeg lo. Hardt. Og lenge.
Jeg laget også en liste over 10 ting du kanskje ikke visste om meg, hvor jeg blant annet skreiv at jeg er bifil. Vel. Det er jeg da altså ikke. Jeg trodde vel det ei stund, men… Næh. Lista finner du uansett her.
Jeg og Vilja var på Frøya og nøt de få sommerdagene vi fikk sammen i år, og badet masse i stampen hjemme hos mamma.
I august begynte hun i første klasse. Skolejente! Og jeg var typ verdens stolteste mamma.
I august begynte formen og humøret mitt å stige! Endelig! Etter fire måneder med innleggelse, kunne jeg endelig smile på ekte igjen. Dagen etter (!!!) at jeg ble skrevet ut begynte jeg dessuten på Norsk Fotofagskole, noe jeg til slutt klarte å glede meg over. Natalie, ei jeg kjenner godt fra pokermiljøet, begynte også i samme klasse! 
Jeg ble raskt veldig ivrig på skolen, og kom godt i gang med mange spennende oppgaver! Jeg deler opp denne oppsummeringa i tre deler, så noe av det jeg har jobbet med på skolen i høst kommer i siste innlegg! Hugs.
Året 2015 – del 1
Det er snart nyttårsaften, og derfor er det på plass med en liten oppsummering av året. Jeg hadde egentlig tenkt å skippe det, men så tenkte jeg at det kanskje kan være bra. Året har jo hatt mye bra å by på og, selv om de dårlige månedene kanskje har satt det gode litt i skyggen. Men, her er i alle fall et lite innblikk i året 2015 – både på godt og vondt.
I februar fortalte jeg at jeg ble voldtatt som syttenåring. Blogginnlegget ble lest og kommentert av veldig mange, og også der kom det en hel masse dritt i kommentarfeltet. Dagbladet repostet innlegget, og jeg ble også intervjuet av Adresseavisen. Innlegget finner du her.
Jeg satte på hair extensions, og gikk fra å ha kjempekort hår til langt, blondt hår! Weird.
Jeg hadde fine helger med fantastiske Vilja.
Så dro jeg plutselig til Hollywood, som ble årets høydepunkt! Jeg jobbet i et managementbyrå i Trondheim, og ble derfor kjent med Hans-Erik Dyvik Husby, og da havnet jeg plutselig i Santa Monica. Der var jeg gjest på Independent Spirit Awards, som er en filmprisutdeling på stranda i Santa Monica. Det var kvelden før Oscar-utdelingen, og omtrent alle de samme filmene var nominert her. En once in a lifetime-opplevelse!
I mars prøvde jeg meg på å være moteblogger igjen…
Jeg dro også til Dublin og spilte poker-NM, men det er ikke mye å snakke om.
Så ble det april, og vi dro til søstersen for å feire påska i Sverige sammen med Vilja, mamma, Brynjulf, Jørgen, Randi Annette, søstersen og mannen, og selvfølgelig også mine fine tantebarn.
April ble igjen måneden hvor livet ikke akkurat ble så enkelt for meg. Her skriver jeg litt om det. Ikke lenge etter påskeferien ble jeg lagt inn på Orkdal DPS. Allikevel søkte jeg meg inn på Norsk Fotofagskole rett før fristen gikk ut, og kom inn. Ikke at jeg følte noen særlig stor glede av det på dette tidspunktet, akkurat…
Mai kom, og jeg ble kjent med Renate på Orkdal. Vi prøvde å trene så mye som mulig, noe vi faktisk klarte med stil! Jeg, Renate og Frida tok dessuten litt fri fra DPS-en, og dro på shopping til Trondheim.
… Og jeg farget hår – igjen.
Og årets innleggelse ble visst ikke helt som de tidligere innleggelsene. Forvirring er vel nøkkelordet. Det skreiv jeg en god del om i juni, og det finner du her. Syns vel i ettertid det er ganske så… Rotete. Og pretensiøst. Haha!
Jeg reflekterte også over hvor slitsomt det må være å være pårørende, og det kan du lese her. Jeg er glad for at de holder ut. Og dette var vel nok bilder og oppsummering for del 1. Så kommer del 2 etterhvert! 
Året 2013
Dette året ble ikke akkurat helt som jeg hadde tenkt. Eller, jeg hadde vel kanskje ikke tenkt så mye på hvordan det skulle eller burde bli, men det ble i alle fall annerledes enn jeg hadde sett for meg på forhånd. På mange måter. Jeg orker ikke gå i detalj nå, for det har jeg jo egentlig gjort i innlegget du finner her. Det beskriver egentlig store deler av året ganske godt, så jeg kan vel glatt innrømme at det ikke har vært et drømmeår for min del. Det har ikke vært det beste året i livet mitt, men… Selv om det har vært tungt, så har det vært mye bra og.
Jeg bruker vanligvis å ha et oppsummeringsinnlegg av året hvor jeg trekker frem forskjellige innlegg. I år gidder jeg egentlig ikke det. I år vil jeg bare vise bilder som gjør meg glad – sett i retrospekt. Bilder som gir gode minner fra året som har vært. Bilder som rett og slett får meg til å smile og sette pris på at jeg er meg og at jeg har det jeg har. Det blir litt reprise, men her er gode øyeblikk og opplevelser fra mitt 2013:
Året 2011 – En oppsummering, del 1.
Favorittbilde for året 2011 finner du her. Tror jeg. Jeg elsker det!
Topp 5 favorittbilder av Vilja er selvfølgelig alltid like vanskelig å velge ut, så derfor har jeg valgt ut noen bildeserier. Her, her, her, her, her. Også dette da, det må også få være med. Kunne sikkert tatt med en hel del bilder til, men om man har lyst til å se fler Viljabilder er det jo bare å bla litt her.
Favorittselvportrett: Disse to, kanskje Eller dette av meg og Vilja.
Beste innlegg: Dette innlegget liker jeg godt. Det er så… oss. Meg og Vilja.
Dypeste innlegg finner du her. Dette var i alle fall et veldig wake up-call for min del!
Beste videoblogg her og her har jeg lekt meg litt med videogreier. Også Lissevideoen, da. Den må også nevnes syns jeg.
Beste forandring: her er bilder fra dag jeg tok årets første tatovering, og her bestemte jeg meg impulsivt for å farge håret mørkt. I like it!
Beste reise finner du oppsummert i bilder her og her. Finfin tur!
Årets mest hørte låt er Silversun Pickups – Growing Old Is Getting Old.
Året i bilder:
Januar
Februar
Mars
April
Mai
Året i bilder, del 3.
September:
Oktober:
November:
Desember:
