Prinsipp eller jantelov?

I en diskusjon, så er det egentlig ikke så veldig viktig hva du mener. Det er hvem du er, hvordan du ser ut, og om du har et over snittet godt ordforråd som teller. Eller rettskriving, om det er snakk om diskusjoner på nett. For om du har feil type utseende, har dysleksi eller lese-og skrivevansker, så kommer ordene dine til å bli vridd og vendt på til du til slutt ser like dum ut som en utkledd, norsk komiker med løstenner.  

Jeg er en sånn type jente som aldri klarer å holde kjeft. Ord har en tendens til å bare fly ut av kjeften på meg, men heldigvis er det som regel veloverveide ord allikevel. Jeg mener mye, og det jeg mener, det står jeg for. Derfor deler jeg som regel meningene mine med alle som vil høre, og er absolutt ikke redd for å havne i en diskusjon eller to. Til tider blir jeg faktisk tatt seriøst i dem og! Diskusjonene, altså. Oftere nå når restylanen kanskje ikke er like fremtredende lenger, og håret er mørkt og kort. Med blonde, lange hair-extensions og ny-innsprøytet restylane i leppene var det nemlig ikke like enkelt. Og det er – trist nok – realitet.

Vi lever i et ironisk og paradoksalt samfunn. Feministgrupper rakker ned på jenter som ikke driver feminisme på rett vis. (Er det virkelig bare jeg som ser ironien i det?) Moralsk prektige mennesker skyr kroppspress blant unge jenter som pesten, men uttaler seg i samme slengen gladelig om de jentene som har fikset på puppene eller forstørret leppene. “Hun hadde vært mye finere med ekte pupper!”, “Nei, det der kledde du ikke. Leppene dine var mye finere før!” eller “Hvorfor vil du velge å se dummere ut?” Som om det ikke lenger er unge jenter de prater om. Som om disse jentene ikke lenger har en selvtillit og et selvbilde man trenger å ta hensyn til. De kan takke seg sjæl. 

Jenter skal ikke være overfladiske og ”rosablogg-ete”. De burde heller være interesserte i samfunnet, verdensproblemer og politikk. Samfunnsengasjerte, ikke sminkeengasjerte. For man kan ikke være begge deler. Disse rosabloggerne har rett og slett ingenting godt å komme med! De er dårlige forbilder, de er lite intelligente og de har ingen sunne verdier i livet. Så de vil vi ikke ha med i samfunnsdebattene. Har du valgt mascara, så har du valgt mascara. Da kan du ikke komme løpende bort hit til planteolje-diskusjonen etterpå, og tro du har noe fornuftig og relevant å komme med. Hold deg til det du kan. 

Hva om pene, tilsynelatende dumme og overfladiske jenter begynner å operere seg for å se “smartere” ut? Hadde fiksing på eget utseende blitt mer sosialt akseptert da? Er det virkelig en prinsippsak, eller er det jantelov i forkledning? Jeg er jammen ikke sikker. For sånn som det er nå, så er vi jenter pent nødt til å se rett ut om vi skal være med å diskutere med den smarte, voksne gjengen. Vi må kle oss rett. Ikke for moteriktig. Ikke så mye sminke. Vi bør helst ikke være kjempeslanke, og vi bør så aldeles ikke ha fikset på noe på kroppene våre. For å ikke nevne den berømte rosablogginga. Den må bli lagt igjen på det rosa jenterommet hjemme hos mor og far. Først når disse kravene er oppfylte, kan vi prøve oss ut på glattisen. Kanskje kan vi faktisk klare oss uten å bli feid ned av velutdannede, intelligente, høyt respekterte skribenter og debattanter med spesialkompetanse innen emnet. Kanskje kan vi klare oss uten å bli revet i fillebiter og kastet til ulvene. For dét er resultatet om vi kommer som vi er – med et fikset ytre og blogg som hovedinteresse.

Jeg sa vi lever i et paradoksalt samfunn. Måten å få denne og neste generasjons unge jenter samfunnsengasjerte på, er altså å korsfeste de unge jentene som faktisk tør å åpne kjeften i det offentlige rom. Jeg syns det er så ironisk at det blir tragikomisk. Det er ikke rart en hel drøss med unge mennesker går på veggen og blir utbrente som sytten-åringer, når man så lett blir neddysset i hersketeknikker og vonde, tunge kommentarer så fort man stikker nesa ut fra sitt eget hi. Unge jenter er for opptatte av blogging, klær, sminke og kropp, men også for dumme til å være velkomne inn i den andre verdenen. Den verdige verden.

glimt2Og her får dere et passende bilde til dette blogginnlegget. Et bilde fra da jeg var på Glimt Bli Ny Studio og satte på falske øyevipper og fiksa bryn tidligere i dag. (Mer blogging om det kommer selvfølgelig senere. Dere må jo få se etter-bilder og!) 

Del

8 Kommentarer

  1. januar 19, 2016 / 18:10

    Rett på spikeren! Jeg er så enig, så enig.

    • januar 19, 2016 / 18:56

      Så godt å høre at NOEN er enige med meg i alle fall. Haha!

  2. januar 20, 2016 / 05:45

    Ikke rart når det føkker med verdenssynet til en hel generasjon at man kan se fordelen ved å være både smart og pen. Derimot kan vi få et problem igjen om det kun er pene og “pyntete” jenter med et umettelig oppmerksomhetsbehov som kommer frem med sine meninger, og det kan jo fort skje hvis “generasjon like”( som “like” på Facebook der altså) får bestemme…..

    • januar 20, 2016 / 09:30

      Ja, og det er vel egentlig poenget mitt. Derfor må jo andre grep tas – ikke bare at toppbloggere skal ta ut silikon og gå uten sminke i et helt år.

  3. januar 21, 2016 / 02:03

    Veldig bra skrevet! Så enig. *klappklapp*

  4. HåvardHedde
    desember 28, 2016 / 10:21

    Som man reder ligger man

    Jeg synes dette i all hovedsak var veldig bra skrevet og jeg skjønner til dels frustrasjonen/problemstillingen. Nå er ikke jeg en person som bruker så alt for mye tid på å lese bloggene til forskjellige personer på internett, men jeg leser noen få fra tid til annen. Mest på bakgrunn av tidsfordriv, andre ganger på grunn av at de har interessante meninger og skriver godt. Problemet til enkelte bloggere (også til noen av de jeg selv leser) er at det kan være vanskelig å tyde hvilken hatt de har på, noe som gjør det vanskelig å skille person å sak. Eksempelvis vil det være vanskelig(ere) for en “rosablogger” å fremstå troverdig i en samfunnsdebatt hvis personen i de foregående år kun har ytret seg om eyeliner å soveromsputer. Jeg tror det handler om å være tydelig på hvilken hatt man har på til en hver tid. Er man i så måte utydelig, vil man jo øyeblikkelig gjøre seg selv til et lett offer for kritikk. Dette er ikke noe som først å fremst rammer kvinner, i media for en tid tilbake var jo diskusjonen og problemstillingen lik da en kjent komiker ikke følte han ble tatt seriøst da dette mennesket kastet seg inn i en debatt rundt et viktig samfunnsspørsmål. Problemet bunnet ut i om han var komiker eller ikke, altså om at personen debatterte på bakgrunn av at han/hun var komiker eller ikke….Det koker igjen ned til hvilket syn samfunnet har på bakgrunn av hva man har gjort tidligere.
    Hatte skifter er med andre ord universelt vanskelige, spesielt om man ikke “flagger” det, eller greier å være svært tydelig på hvem man er og hva man vil i en hver spesifikk diskuss.

    Dette gjelder vel også feminismen? Jeg ser jo på meg selv som en feminist på mange måter, men jeg ser jo samtidig problemstillingen rundt kvinner som prøver å “ri to hester”, altså de er selverklærte feminister samtidig som de ikke har noen motforestillinger mot å nære oppunder det rent objektive. Jeg sier ikke at kvinner ikke skal/bør være kvinner, men i forhold til sak kan dette lett oppfattes som feil ? Dette fører jo til at feminismen for deres del blir et tveegget sverd og skaper diskusjon rundt deres egen troverdighet, selv om det er på sin plass eller ikke.

    Å fylle flere roller samtidig som å bli oppfattet som troverdig og seriøs i det offentlige (internett er en offentlig arena) krever utrolig mye av vedkommende person(er) Det hjelper i liten grad kun å være velartikulert eller pen. Man dømmes på bakgrunn av så utrolig mye og ikke minst på hvordan man har/har blitt fremstilt før. Dette gjør vel at man må være ganske spissfindig og tykkhudet for lykkes på dette feltet.

    Ellers var det et interessant innlegg med mange bra observasjoner.

    Håvard

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.