Gamle bilder, gamle minner – igjen.>

Jeg kom plutselig på det geniale. Jeg husket plutselig at jeg hadde en piczohjemmeside for ei stund siden, og passordet var selvfølgelig lett å huske også. Jeg har på en måte variert mellom to-tre passord så lenge jeg kan huske. (Nå er det vel kanskje på tide å skifte ut ett av dem, i alle fall.) Jeg fant så mange gamle bilder, og vet du hva? Det var skikkelig gøy. Jeg fant masse minner, og det gjorde jeg på en teit piczoside som faktisk ikke var så teit som det kanskje kan høres ut som. Min piczoside var ryddig og kul. Uansett. Her er noen gamle bilder jeg vil dele med dere, bare for at jeg har så mange gode minner til disse bildene. Minner gjør meg glad.

i79644980221746
Ikke så veldig lenge etter at jeg fikk Sala. Sala var verdens beste hund da, og hun er verdens beste hund nå. Finnes ikke snillere hund enn Sala. Helt ærlig.


i22060280784456
Jentevorspiel i «garasjen» min, altså rommet mitt som var en hybel ved siden av garasjen. Andrea og meg. Ah, jeg savner «garasjen» min, jeg. Selv om jeg har eget hus nå. Rart.


i300784095682416
16. mai i fjor. Tina og meg. Det var en gøy Trondheimstur!


i95870893407676
Tur til Son med superNora. En av våre mange turer rundt omkring, og vi hadde det selvfølgelig gøy på denne turen også. Jeg vil ikke nevne amatørnakenphotoshooten vår i badstua. Oj, for seint. Ups.

i863709284926
Storåsfestivalen 06. Gøy,gøy, gøy! Trenger vel ikke si mer, selv om jeg ser ut som…ei veldig sliten prinsesse.

Ja, dette var noen av bildene. Nå skal jeg gjøre det jeg har gjort både i går og hittil i dag; ligge ut på terrassen og sole meg. Sommerværet har kommet tilbake! Takk til den som sendte det videre, akkurat slik jeg ba om. Nå kan jeg også prøve å bli en smule brun. Merk: prøve. Jeg blir som sagt nesten aldri brun. Jeg blir rosa. Forresten. Er det normalt å få fregner på hendene? Jeg vet at det kanskje er normalt for helt hvite mennesker med rødt hår og utrolig mange fregner, men jeg er ikke en sånn. Jeg har fregner på hendene! Kult. Og. Til slutt; jeg skal spare til langt hår igjen. Jeg savner langt hår.>

Les hele innlegget når du først har begynt.>

Nå har jeg fått utallige mailer fra det britiske lotteriet om at jeg har vunnet masse, masse penger, jeg har hørt musikk i snart to timer uten å bli trøtt, jeg har sett masse idiotiske tv-program som jeg heller skulle vært foruten, jeg har herjet og kost med Rufus så mye at han nå ligger urørlig i et hjørne (kanskje jeg skal sjekke om at han lever?) og jeg har drukket mengder med vann. Konklusjon: jeg er ikke trøtt, og jeg gjør den absolutte feilen med å kjedeblogge et innlegg jeg aldri kommer til å publisere for at det er totalt verdiløst. Ikke bare for dere, men for meg også. Hvorfor gidder jeg? Jeg vet at jeg aldri poster slike innlegg. De blir lagt i arkivet, og antagelig slettet i morgen. Hvorfor bruke tid og krefter (det er vel kanskje å ta i) på noe jeg absolutt ikke vil at noen skal se?

Vel, jeg skal prøve å poste dette likevel. Da må jeg komme opp med noe interessant å skrive, og det kjapt. Tja, jeg kan kanskje fortelle om en av mine verste barndomsminner. Hvorfor jeg skal gjøre det, vet jeg ikke. Antagelig finner ingen det interessant, morsomt eller tankevekkende, for let's face it; det er ikke det. Det er skummelt. Vel, here we go.

Mitt verste barndomsminne (som jeg husker med det første) er en drøm. Eller, rettere sagt to drømmer som handler om det samme. Jeg skal ta den verste først. Det blir kanskje feil å kalle den «verst», men det var grusomt. Jeg lover. Jeg har traumer den dag i dag. Jeg drømte nemlig at jeg kom hjem fra skolen, og da jeg åpnet postkassa hadde jeg ingen anelser om at det ikke var post som var i postkassa. Jeg hadde forventet å finne reklame, regninger og annet som vanligvis ligger i ei postkasse, men det gjorde jeg så absolutt ikke. Det som lå i postkassa gjorde meg rimelig sjokkert. Det var ingen post der. Ingen brev, ingen regninger, ingen reklame. Opp fra postkassa stirret mamma på meg. Noen hadde pakket mamma ned i postkassa vår, og nå ba hun om hjelp. Min hjelp. Hun hadde vondt. Hun gråt og ba meg om hjelp. For en syv-åtteåring (eller hva jeg nå var, jeg husker ikke helt hvor gammel jeg var. Gammel var jeg i alle fall ikke) som er ufattelig glad i og beskyttende ovenfor mammaen sin var dette hard kost. Jeg syns det er hard kost for meg nå også, i en alder av snart nitten. Grusomt var det. Så sårbar hadde jeg aldri sett mammaen min.

Okei. Dette hjalp ikke. Nå vil jeg ikke sove engang.
Hadde du noen ekle drømmer da du var yngre?>

Per-fékt – Skin Perfection Gel.>

Vet du hva? Jeg fikk både denne greia og håret mitt i posten i dag! Begge deler! Ah, så gøy. Likevel vil jeg dele mine meninger om dette produktet før jeg viser dere bilder av meg med langt hår. Er faktisk ikke helt sikker på om det blir bilder av det heller, for jeg vurderer å sende det tilbake. Jeg fikk ikke helt til å sette det på plass alene, og let's face it; hvor ofte gidder jeg å bruke det? Da bruker jeg heller de 1700 kronene på noe annet. Noe mer fornuftig.

perfekt2
Pris: 470 svenske kroner, 30 ml.

Denne foundationen, som egentlig ikke er en foundation, kjøpte jeg på den svenske nettbutikken Fouches etter å ha lest en anbefaling på svenske Amanda Bergs blogg. (Ja, bildet har jeg «hermet».) Jeg hadde store forhåpninger om dette produktet, og det er vel heller kanskje ikke så rart med tanke på navnet. Jeg orker ikke å ha en laaaang forklaring om du skal kjøpe dette produktet eller ikke. Det fungerer helt ålreit på meg, og jeg skal i allefall bruke den i sommer. Så, får du velge om du har lyst på den eller ikke helt selv. Du kan selvfølgelig lese om den på sidene til Fouches.

Nå er jeg usikker på om jeg skal beholde håret eller ikke. Om jeg ikke skal beholde det, kan jeg desverre ikke ta bilder av det heller. Da må jeg nok bare pakke det fint sammen. Skal jeg beholde det? Eller ikke? Vel, vi får se. Time will show.

>

Born in the 50’s.>

dreadrea89Nei, det ble jeg vel kanskje ikke. Jeg ble så vidt født på åtteitallet, jeg. Men, jeg får litt 50's-følelse av dette bildet. Det kan kanskje ha noe med prikkene, hjertesolbrillene eller den rosa genseren å gjøre. Jeg tror det. Muligens.

Nå har jeg fått pakkelappe! Eller, pakkesms blir vel mer korrekt å si. Vi får ikke lapper lenger. Vi får sms. Fra Posten. Haha, jeg ser for meg fjortiser som «henger» i sentrum og roper «jeg har venner!» hver gang det piper i telefonen deres. «Hvem var det da?» «Eh… Det var posten…» Haha. Stakkars mennesker. Kanskje de lærer? Kanskje de oppfatter at det er lite kult å rope «jeg har venner!» for hver innkommende sms. Det er jammen på tide. Selv har jeg selvfølgelig aldri ropt dette etter å ha fått melding. Okai, kanskje en gang. Eller to. Jeg var fjorten, men jeg «hang» for all del ikke i sentrum. Det gjorde jeg aldri.

Nå skal jeg snart ned til Posten for å se om det er foundationen, som ikke er en foundation, eller klipshåret mitt som har kommet. Håper egentlig på håret, for jeg gleder meg sånn til å se hvordan jeg blir med langt, blondt hår. Jeg tror det er foundationen som har kommet. Ahrg, så irriterende. Nå måtte jeg skrive litt mer, for jeg hater at èn setning står helt alene under bildet. Det ser så ensomt ut. Sånn. Nå ble det kanskje bedre. Nei, ikke helt bra enda. Litt til. Sånn. Nå ble det ganske så bra. Hade.>

Polkadots and heart shaped brillz.>

drea2
drea

Nå har jeg altså kjøpt disse solbrillene i hvit også. (Jeg har rød og svart fra før.) Jeg måtte bare. Du skjønner, det var noen som tvang meg til det. Jeg hadde ikke noe valg. Det stod mellom liv og død. Virkelig. Derfor måtte jeg. Dessuten er de søte og billige også. Dermed kan vi vel kanskje det en vinn-vinn-situasjon. Jeg fikk leve, og jeg kjøpte disse søte solbrillene. Men, fra nå av skal jeg slutte å bestille ting fra Ebay. Det ruinerer meg virkelig. Det har jeg ikke råd til. Dollaren bør stige så raskt som mulig, så slipper jeg å føle at «alt er så billig». Det kan hende alt er billig, men om man kjøper alt blir det ikke så billig lenger.

Mens vi snakker om Ebay og andre nettbutikker. Jeg har bestilt meg langt og fint hår! Gleder meg utrolig til det kommer, for nå begynner det å bli en stund siden jeg hadde langt hår. Gleder meg! Har bestilt en foundation som ikke er foundation også, som jeg virkelig tror er noe for meg. Jeg skal selvfølgelig teste produktet, og fortelle dere hva jeg mener om det. Nå venter jeg bare på at dette skal komme i posten. Jeg må si at jeg hater skuffelsen av å se all ussel reklame i postkassa, og ingen pakkelappe. Det er så lite gøy med reklame. Arrrg. Ehm. Kaj hadde et godt poeng. Det er bedre med reklame enn regninger. Helt korrekt.

>

Jeg har også blitt tegnet.>

dreategnetavjulia Julia Isabelle har vært så snill og tegnet meg, og jeg må bare si det; hun er utrolig flink! Hun er mye flinkere enn det jeg er, så dette var utrolig morsomt. Jeg liker denne tegninga utrolig godt! Er den ikke fin? Jeg tror jeg må bli tegneserieheltinne.

Nå har jeg sovet i flere timer, så hvordan jeg skal få sove i natt vet jeg ikke. Tror det kan bli vanskelig, så det blir nok senkveld på meg i kveld. Uten Thomas og Harald, forstås.
Tror det blir en fin kveld likevel. Fin og rolig, akkurat som i går. Jeg har jo Kaj. Det er deilig med helg. Forresten, det er deilig med ferie.

Apropos ferie og sommer. Det er snart juli, og sjokkerende nok har jeg ikke badet enda. Jeg har ikke badet i verken vann eller sjø! Er ikke det utrolig kjedelig? Hva har jeg holdt på med? Hva har jeg tenkt med? har jeg selvfølgelig lyst til å bade, men nå frister det vel kanskje ikke så særlig. At lufta er kaldere enn vannet er et dårlig tegn. Okei, så er det kanskje ikke ille, men det er ikke langt unna. Kan de som har sommerværet vennligst sende det videre?

Kos dere i kveld. >

Jeg er forkjølet.>

Jeg har ikke nevnt forkjølelsen som har kommet krypende i flere dager nå. Det har jeg ikke gjort i et håp om at den skulle slippe taket før jeg rakk å bli lei av den, men nei. Nå er nesa tett, halsen vond og forkjølelsen er et faktum. Da kan den vel også nevnes her, for jeg syns litt synd på meg selv her jeg ligger på sofaen, slapp og tett. Det regner. Været er skiftende, og det er vel kanskje en av grunnene til denne irriterende forkjølelsen. Likevel står grillen i full fyr utenfor. Vi er fast bestemt på å spise grillmat i dag, for det er lenge siden sist. Vi trosser været. Apropos vær; jeg kan ikke fordra når alle sier; «det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær». Det finnes selvfølgelig dårlig vær! Jeg ser og føler det ofte. Dårlig vær er et faktum her på Frøya. Så slutt å fortell meg at det ikke finnes dårlig vær.

Da skal vi grille. Selv om forkjølelsen ikke forsvinner av det, blir jeg i alle fall god og mett. Deretter skal jeg sove, og så håper jeg at forkjølelsen har forsvunnet til jeg våkner. Sannsynlig? Næh. Men, det er alltid lov å håpe at enten Harry Potter eller kanskje heller Hermine Grang tar turen innom meg mens jeg er i Drømmeland.

>

Säg att du älsker mig.>

Nå har jeg nettopp sett en film om voldtekt. En svensk (les: bra) film, og da begynner jeg selvfølgelig å tenke på dette temaet. Voldtekt. Jeg har alltid irritert meg grenseløst over mennesker som sier at voldtektsofferet selv er litt skyld i å bli voldtatt. Nei, det blir feil å si at jeg har irritert meg. Slike mennesker har gjort meg forbannet.

Likevel har jeg nå tenkt på saken på en litt annen måte. For all del, det er ikke noe i hele verden som rettferdiggjør voldtekt, og det er heller aldri offerets feil. Aldri. Aldri. Forstå meg rett nå. Jeg mener likevel at vi jenter bør oppføre oss. Vi bør ta ansvar for vår oppførsel, og til og med den blondeste av oss bør vel skjønne at det å være en skikkelig teaser ikke er det lureste i verden. Det er kanskje ikke det lureste man gjør å gi flørtende signaler til alle rundt seg. Det er kanskje ikke så lurt å drikke seg dritings for så å kline med en hel gjeng på cirka tjue stykker i ført en bh og en kort shorts som viser halve rumpa. (i frykt for å støte noen; dette gjelder selvfølgelig ikke alle voldtekter. Fåtallet, antagelig.) Er det alene skyld i voldtekt? Selvfølgelig ikke. Rettferdiggjør det voldtekt? Nei. Tar det vekk skyld fra voldtekterne? Nei. Er det offerets feil på grunn av dette? Nei. Likevel. Det skader ikke å være smart.

Kanskje det er slik mange av de jeg har forbannet meg over har tenkt? Kanskje har de bare uttalt seg feil, slik at jeg har misforstått? Tja, noen av dem har sikkert det. Ikke alle. De som er innen for «ikke alle» er mennesker som fremdeles gjør meg forbannet. Mennesker som forsvarer voldtekt med å si at offeret selv er skyld i det, har jeg null respekt for. Jeg tåler ikke slike mennesker.

(Filmen heter forresten «Säg att du älsker mig».)>

Fredagsplaner.>

Jeg liker fredager, og det har jeg alltid gjort. Om det er på grunn av sene familiekvelder med både Stingers (politiagentene), Thomas og Harald og Nytt på Nytt plantet i minnebrikken min, eller om det bare er på grunn av at det endelig er helg, vet jeg ikke. Jeg tror nok det har med alt det her å gjøre. Fredagskveldene har i mine øyne nesten alltid vært bedre enn lørdagskveldene. Vel, det er kanskje ikke helt sant. Da jeg var mindre var nok både barne-tv og Midt i Smørøyet mer interessant å se på enn Nytt på Nytt og alt det andre tilsammen. Det må likevel sies at Stingers var en tidlig favoritt. Ah, jeg elsker den serien fortsatt. Jeg liker sangen så godt også. Den er så tøff, og jeg blir skikkelig glad hver gang jeg hører den. Da er det akkurat som om jeg sitter i sofaen hjemme i Fredagsvika (ja, det het Fredagsvika der jeg bodde før. Kanskje det er derfor jeg er så glad i fredager? Jeg savner Fredagsvika, jeg.) med hele familien og en stor skål med potetgull.

dreeeea

Fredagsplanene for i kveld er vel kanskje lett å forstå om du ser hvor sminkeløs jeg ser ut for øyeblikket. Jeg kjører sminkefri fredagskveld foran tv'n med kjæresten og god mat i kveld. Det skal bli deilig, på tross av at alle gode tv-serier har tatt sommerferie for lengst. Det er ingenting på tv lenger. Likevel er det godt å bare slappe helt av, og bare være seg selv uten alle hjelpemidler som skjuler feilene mine. Nå er jeg bare meg selv helt ut, med røde kinn, små øyne, et dumt smil og en overdøvende latter.>

Creative eller iPod?>

Vet du hva? Nå skal jeg lese. Jeg har fremdeles bare kommet til side tredve i boken jeg kjøpte, og det må sies å være ganske flaut. Jeg skulle da lese den boka, jeg. Hvor ble det av leselysten som fikk meg til å kjøpe, ikke bare en, men to pocketbøker? Side tredve. Det er ingenting, det. Ingenting. Nå skal jeg lese.

Okei. Jeg orker ikke lese nå. Jeg skal lese i morgen. Så, nå går vi over til noe helt annet. Noe viktigere. Noe vanskelig. Jeg skal kjøpe meg en ny mp3-spiller, men spørsmålet jeg da stiller meg er: Creative eller iPod? Jeg har hatt to stykk Creative, og vært ganske fornøyd. Nå vet jeg ikke hva jeg vil ha. Jeg trenger en med ganske god minneplass, og den må selvfølgelig vær pen, og ikke kjeeempestor. Noen forslag? Noen meninger? Creative eller iPod?>