Litt ironisk, hva? Jeg postet nettopp et innlegg hvor jeg klaget høylydt over dårlig sommerblogging, også har jeg dabbet litt av de to siste dagene selv også. Det er bare en travel uke. Jeg har blitt helt opphengt i noe, og når jeg bestemmer meg for å få til noe så klarer jeg nesten ikke slutte. Jeg klarer ikke ta pauser engang, bortsett fra når jeg må. Vel, nok om det for nå, mer om det kommer i morgen. Da skal nok alt være klart. Forhåpentligvis.

Apropos i morgen. I morgen drar vi på dagstur til Trondheim, og jammen skal vi ikke kjøre dit på fredag også. I helga skal jeg og Vilja på forumtreff sammen med ganske mange andre februarbabyer (og mammaer), og det blir nok morsomt. Dessuten skal vi møte June, og forhåpentligvis får jeg shoppa litt også. Jeg trenger nye gensere. Og topper. Og gjerne en fin sommerkjole også. Og sko. Godt jeg har penger på kontoen ser jeg.

På torsdag skal jeg til tannlegen, for nå har jeg endelig ringt og bestilt time. Da blir det antageligvis borring, for jeg mistenker et hull i høyre hjørnetann. Heldigvis har jeg ikke tannlegeskrekk, så jeg gleder meg egentlig bare til jeg har vært der. Da slipper jeg å tenke mer på det. Forresten; har du tannlegeskrekk? Om du har det; hvorfor? Ciao.>

Dansende ballerina. Smykkeskrinet til Gina.

Skattekommoden min med gamle «brev».

Når man bestemmer seg for å lete etter en spesifikk ting på loftet blant alle bortgjemte, nedstøvede esker, finner man alltid mye annet enn det man faktisk leter etter. I dag håpte jeg å finne et armbånd som jeg vet ligger blant alt rotet oppe på loftet et sted, men i stedet fant jeg minner. Minner pakket ned og gjemt i en veldig liten kommode. Minner i form av små brev som «skjult» ble sendt rundt i klasserommet, fra elev til elev helt til den kom frem til rett person. Han. Jeg var tydeligvis veldig forelsket, for i brevet jeg hadde skrevet stod det «Jeg elsker deg» med store bokstaver. Utallige hjerter kranset rundt ordene, antagelig bare for å visualisere at jeg visste hva ordet «elsker» betydde, selv om sannheten var at jeg ikke hadde peiling. Jeg var jo bare ti.

Utrolig hva gjemte og glemte saker får en til å huske. Små saker kan ha stor verdi. Det er både humoristisk og hyggelig å tenke tilbake på da vi assosierte klinelåter på ungdomsklubben og kyssing i skolekorridorene med kjærlighet. Ekte kjærlighet som skulle vare for bestandig. Det er både humoristisk og hyggelig å tenke tilbake på overraskelsen vi fikk da dette ikke ble tilfellet, og det ble slutt med den store kjærligheten bare etter få dager. Det er både humoristisk og hyggelig å tenke tilbake på hvor smertefullt det i øyeblikket var, på tross av at det ikke var kjærlighet, og at smerten var borte raskere enn halvparten av tiden forholdet varte. Med andre ord; det tok ikke akkurat lang tid. Og sist, men ikke minst; det er både humoristisk og hyggelig å tenke tilbake på at neste dag dukket den store kjærligheten opp – igjen -, og denne gangen var det helt på ordentlig.>

Jeg har så fryktelig lyst på ei klokke. Jeg har ikke hatt klokke siden jeg var… tja, ti kanskje. Og jeg trenger egentlig ei også, for jeg har aldri med meg mobilen rundt omkring. Den glemmer jeg støtt på enten soverommet, badet eller en eller annen idiotisk plass som gjør det umulig å finne den. Ring den da, tenker du vel. Det kan jeg godt gjøre, men det er liten vits når det alltid står på lydløs. Anyways. En av disse hadde ikke vært så dumme. Finfine klokker av merket Tritoni fra Nelly.com. Koster rundt tusenlappen per stykk. Ciao!

>

>

Følte plutselig for litt forandring, og dermed ble det ny header i dag. En litt «ryddigere» variant. Syns den andre ble litt too much av og til. Syns det var greit med litt forandring nå, og selv om det ikke ble en fargerik variant full av verken jordbær eller vannmelon, så må jeg si meg fornøyd. Jeg liker den. Ryddig, enkel og meg. Så blir det nok kanskje mer farger neste gang! Vel, hva syns du? (Ikke at det betyr noe, sånn helt egentlig.) Men nå skal jeg ta meg en dusj, og det skal bli så utrolig godt at du ikke aner det. Hugs!

>

Disse skoene fant jeg på gojane.com, og jeg trenger vel ikke nevne hvor fantastisk fine de er. De frister. Det må jeg si. De frister veldig. Men nå må jeg fortsette med eksamensjobbing. Heldigvis er det absolutt ikke fint vær ute denne uka. Det er så mye lettere å jobbe når det både blåser og regner ute, så slipper jeg å føle at jeg går glipp av sommeren. Nå haglet det faktisk litt å. Vel, later!>

I dag fikk jeg en veldig interessant mail av Thomas Moen hvor han lurte på om jeg ville bli med på en kampanje i samarbeid med Moeller Electrics. Kampanjen går ut på at jeg mottar produkter derfra som jeg kan skrive akkurat hva jeg vil om her på bloggen. Det blir altså en slags testegreie, hvor jeg helt ærlig sier hva jeg mener om denne type lyssystem. Ja, for det er altså lyssystem i huset dette er snakk om. Høres veldig kult ut spør du meg, for nå har vi bare vanlig lysbrytere her hjemme. Ikke noe særlig fancy med andre ord. Skal bli gøy å se hva Moeller Electrics har å by på! Etter et raskt googlesøk så jeg jo litt av hva jeg kan forvente, og jeg må si at jeg gleder meg. Det blir skoj, og jeg skal selvfølgelig oppdatere dere på hvordan alt går når jeg vet mer selv også. Can't wait! Ciao.>

Mai startet med at jeg fikk mange sløyfer i posten…

… som var skikkelig fine å ha i håret.

Det ble tatt masse bilder av vakre Vilja…

… og jeg kjøpte meg en portfolio til å ha dem i.

Jeg terget på meg en haug med røykere da jeg sa mine meninger om dritten.

Vi kjørte frem og tilbake til Trondheim flere ganger, og vi tok turen helt til Steinkjer også.

Der var Vilja pyntet i fin Hello Kitty-kjole.

Jeg og Kaj hadde toårsjubileum.

Jeg var på min første fest på evigheter med blant annet disse jentene. (Tina og Andrea.)

… og sist, men ikke minst; vi har kost oss masse med jordbær og herlig sommervær.

>

Jeg fikk plutselig en trang til å skrive litt om andre bloggere, jeg. Det som er så gøy med blogging er at man kan se hvor mange fantastiske mennesker det er der ute, og hvor mange sterke mennesker som åpent forteller hva de sliter med. Ja, for sterke mennesker kan også slite. Det er vel kanskje slik at de som sliter litt blir sterkest? Det forundrer meg av og til hvor… jeg vet ikke helt hvordan jeg skal ordlegge meg. Hvor… fantastiske og utrolige unge mennesker kan være. Hvor inspirerende de kan være. Ta Sofsen som et eksempel. Ei herlig jente som forteller åpent om hvordan det er å leve med diagnosene ADHD og tourettes, og dessuten det å ha to mammaer. (Selv om det er viktig å understreke at hun også har en far, hihi.) Ei sterk jente som forteller og deler, slik at vi kanskje kan komme oss forbi alle fordommer og meninger vi måtte ha i utgangspunktet.

Eller ta Regine Stokke som et nytt eksempel. Ei sterk og inspirerende jente som må ta opp kampen om liv og død altfor tidlig. Syttenåringen som kjemper mot sykdom. Det er sterkt.

Som nevnt over; det finnes så mange fantastiske mennesker som inspirerer, og det forundrer meg litt hvor utrolig mye sjalusien brer seg, også i bloggverden, når noen utmerker seg. At Regine Stokke har blitt kalt «ei jævla PR-kåt krefthore» sier mer enn nok om den saken. Jeg forstår det ikke. Jeg forstår ikke at det er mulig. Jeg syns vi er for dårlige til å skryte av de vi beundrer. Vi er for dårlige til å innrømme at noen fortjener mer oppmerksomhet enn oss selv eller er flinkere enn oss selv. Eller føler vi kanskje at vi er best i alt, og ikke får den oppmerksomheten vi fortjener? «Hvorfor fokuserer media så mye på den jævla PR-kåta krefthora, når jeg sliter så mye med hva jeg skal ha på meg i dag?» Satt på spissen, but still. Føler mange av oss oversett? Legger vi ikke merke til hvor små problemene våre er, i den store sammenhengen? Hvorfor skal alt alltid handle om oss selv?

Jeg kunne nevnt flerfoldige bloggere her, men nå har jeg faktisk ikke tid til å skrive mer (Vilja krever oppmerksomhet), og dessuten hadde det nok blitt litt i det lengste laget om jeg skulle ha fortsatt nå. Jeg er likevel interessert i å høre om hvilke bloggere som inspirerer deg? Og hvorfor?>