Sunn eller usunn?

Mr. Sunn og Mr.Usunn. Jeg spiste begge, jeg.

I… ikke kampens, men bloggens hete har jeg stresset meg opp så mye at jeg ikke kjente at jeg var sulten. Jeg utsatte å gå på do så lenge som mulig, og når jeg først gikk så løp jeg både opp og ned trappa. Jeg tror nok jeg stresser litt vel mye (bare spør Kaj) med å få til denne nye bloggen akkurat som jeg vil, men det er kanskje ikke så rart at jeg blir bittelitt stresset når noen (takk!) påpeker at den gamle bloggadressen fremdeles står i headeren. Eller når jeg oppdager at jeg ikke har lagt til bloggen i Blogglovin’, eller når… ja. Jeg kunne ha fortsatt i evigheter. Det er alltid noe som mangler, og jeg vil allitd ha alt ferdig på en-to-tre. Synd, for slik fungerer det sjelden.

Jaja. Nå tar jeg pause fra alt som heter html og css, og fortsetter heller litt i morgen. Ting skal bli akkurat som jeg vil etterhvert, men det tar litt tid å forstå alt. «Alt». Jeg skal for all del ikke lære meg alt. Det hadde vært galskap. Nei, god natt dere. Sov godt!

Isn’t it ironic?

Litt ironisk, hva? Jeg postet nettopp et innlegg hvor jeg klaget høylydt over dårlig sommerblogging, også har jeg dabbet litt av de to siste dagene selv også. Det er bare en travel uke. Jeg har blitt helt opphengt i noe, og når jeg bestemmer meg for å få til noe så klarer jeg nesten ikke slutte. Jeg klarer ikke ta pauser engang, bortsett fra når jeg må. Vel, nok om det for nå, mer om det kommer i morgen. Da skal nok alt være klart. Forhåpentligvis.

Apropos i morgen. I morgen drar vi på dagstur til Trondheim, og jammen skal vi ikke kjøre dit på fredag også. I helga skal jeg og Vilja på forumtreff sammen med ganske mange andre februarbabyer (og mammaer), og det blir nok morsomt. Dessuten skal vi møte June, og forhåpentligvis får jeg shoppa litt også. Jeg trenger nye gensere. Og topper. Og gjerne en fin sommerkjole også. Og sko. Godt jeg har penger på kontoen ser jeg.

På torsdag skal jeg til tannlegen, for nå har jeg endelig ringt og bestilt time. Da blir det antageligvis borring, for jeg mistenker et hull i høyre hjørnetann. Heldigvis har jeg ikke tannlegeskrekk, så jeg gleder meg egentlig bare til jeg har vært der. Da slipper jeg å tenke mer på det. Forresten; har du tannlegeskrekk? Om du har det; hvorfor? Ciao.>

Glemte minner bortgjemt i esker.


Dansende ballerina. Smykkeskrinet til Gina.

Skattekommoden min med gamle «brev».

Når man bestemmer seg for å lete etter en spesifikk ting på loftet blant alle bortgjemte, nedstøvede esker, finner man alltid mye annet enn det man faktisk leter etter. I dag håpte jeg å finne et armbånd som jeg vet ligger blant alt rotet oppe på loftet et sted, men i stedet fant jeg minner. Minner pakket ned og gjemt i en veldig liten kommode. Minner i form av små brev som «skjult» ble sendt rundt i klasserommet, fra elev til elev helt til den kom frem til rett person. Han. Jeg var tydeligvis veldig forelsket, for i brevet jeg hadde skrevet stod det «Jeg elsker deg» med store bokstaver. Utallige hjerter kranset rundt ordene, antagelig bare for å visualisere at jeg visste hva ordet «elsker» betydde, selv om sannheten var at jeg ikke hadde peiling. Jeg var jo bare ti.

Utrolig hva gjemte og glemte saker får en til å huske. Små saker kan ha stor verdi. Det er både humoristisk og hyggelig å tenke tilbake på da vi assosierte klinelåter på ungdomsklubben og kyssing i skolekorridorene med kjærlighet. Ekte kjærlighet som skulle vare for bestandig. Det er både humoristisk og hyggelig å tenke tilbake på overraskelsen vi fikk da dette ikke ble tilfellet, og det ble slutt med den store kjærligheten bare etter få dager. Det er både humoristisk og hyggelig å tenke tilbake på hvor smertefullt det i øyeblikket var, på tross av at det ikke var kjærlighet, og at smerten var borte raskere enn halvparten av tiden forholdet varte. Med andre ord; det tok ikke akkurat lang tid. Og sist, men ikke minst; det er både humoristisk og hyggelig å tenke tilbake på at neste dag dukket den store kjærligheten opp – igjen -, og denne gangen var det helt på ordentlig.>

Can you tell me the time?

Jeg har så fryktelig lyst på ei klokke. Jeg har ikke hatt klokke siden jeg var… tja, ti kanskje. Og jeg trenger egentlig ei også, for jeg har aldri med meg mobilen rundt omkring. Den glemmer jeg støtt på enten soverommet, badet eller en eller annen idiotisk plass som gjør det umulig å finne den. Ring den da, tenker du vel. Det kan jeg godt gjøre, men det er liten vits når det alltid står på lydløs. Anyways. En av disse hadde ikke vært så dumme. Finfine klokker av merket Tritoni fra Nelly.com. Koster rundt tusenlappen per stykk. Ciao!

>

It was just a dream.

I natt drømte jeg mange rare ting. Jeg drømte blant annet at Jørgen, tvillingbroren min, spilte Wanderlust av Nightwish på ei handlevogn! Ja, han brukte handlevogna som instrument, og det lød fantastisk. Jeg aner ikke hvordan han fikk det til, men hele butikken klappet da han var ferdig. Det var helt utrolig. Tenk så kult det hadde vært om han hadde klart det der på ordentlig også, og ikke bare i drømmen min.
Jeg drømte også at jeg stod på en busstopp. Etterhvert kom Atle Antonsen gående langs gangfeltet, stilte seg ved siden av meg på busstoppet og spurte om jeg hadde fyr. Han viftet med røyken, og jeg fant frem lighteren jeg mot all formodning hadde i lomma. Jeg tente siggen hans, men før han rakk å ta et drag tok jeg den rolig ut av munnen hans, kastet den på bakken og trampet hardt på den. Ikke hysterisk, bare veldig rolig og behersket. Med et smil kan man vel si. Ikke med et glis, for jeg var ikke selvtilfreds der jeg stod. Jeg var bare rolig og behersket.

«Hvorfor gjorde du det?» fikk Herr Antonsen frem etterhvert.
«Det er ikke sunt å røyke, men det er jo ikke mitt problem. Den egentlige grunnen? Jeg stod her først.»
«Du stod her først?»
«Ja.»
«Vet du ikke hvem jeg er?»
«Hva har det med saken å gjøre?»
Stillhet.
«Du kan jo ikke bare gjøre sånt! Det er faktisk lov å røyke her.»
«Godt poeng, men som sagt; jeg stod her først.»

Så våknet jeg. Jeg tror jeg har en liten rebell inni meg, jeg. En kjendisrebell. En rebell som er lei av at kjendiser slipper unna med alt, og i dette tilfellet røyking på busstoppet. Som faktisk er lov, men svært irriterende for en ikke-røyker. Det var heldigvis bare en drøm.

>

Å hjelpe når man har muligheten.>

I dag tok jeg endelig steget, og gjorde noe jeg burde ha gjort for lenge siden. Jeg meldte meg inn som fastgiver hos Unicef, og gir altså tohundre kroner til Unicef i måneden. Nå, etter å ha sett sultne, magre og syke barn på tv i lang tid, fikk jeg somlet meg til å gjøre noe jeg har tenkt å gjøre lenge. Jeg skammer meg egentlig litt for at jeg ikke har gjort det før, jeg har jo hatt råd, men jeg tror det påvirket meg mye å bli mor selv. Å se at barn lider… vel, det kunne ha vært meg. Det kunne ha vært mitt barn.

Det er snakk om tohundre kroner i måneden, og hva utgjør egentlig det for meg? Ei ussel t-skjorte? En foundation? En parfyme? Det har jeg virkelig råd til ofre for å hjelpe barn som ikke får de samme mulighetene som Vilja. Om du har muligheten syns jeg du også bør droppe den ene t-skjorta, og heller hjelpe noen. Tenk om det var deg.

>

New look.>

Følte plutselig for litt forandring, og dermed ble det ny header i dag. En litt «ryddigere» variant. Syns den andre ble litt too much av og til. Syns det var greit med litt forandring nå, og selv om det ikke ble en fargerik variant full av verken jordbær eller vannmelon, så må jeg si meg fornøyd. Jeg liker den. Ryddig, enkel og meg. Så blir det nok kanskje mer farger neste gang! Vel, hva syns du? (Ikke at det betyr noe, sånn helt egentlig.) Men nå skal jeg ta meg en dusj, og det skal bli så utrolig godt at du ikke aner det. Hugs!

>

På ønskelisten.>

Disse skoene fant jeg på gojane.com, og jeg trenger vel ikke nevne hvor fantastisk fine de er. De frister. Det må jeg si. De frister veldig. Men nå må jeg fortsette med eksamensjobbing. Heldigvis er det absolutt ikke fint vær ute denne uka. Det er så mye lettere å jobbe når det både blåser og regner ute, så slipper jeg å føle at jeg går glipp av sommeren. Nå haglet det faktisk litt å. Vel, later!>

En interessant kampanje.>

I dag fikk jeg en veldig interessant mail av Thomas Moen hvor han lurte på om jeg ville bli med på en kampanje i samarbeid med Moeller Electrics. Kampanjen går ut på at jeg mottar produkter derfra som jeg kan skrive akkurat hva jeg vil om her på bloggen. Det blir altså en slags testegreie, hvor jeg helt ærlig sier hva jeg mener om denne type lyssystem. Ja, for det er altså lyssystem i huset dette er snakk om. Høres veldig kult ut spør du meg, for nå har vi bare vanlig lysbrytere her hjemme. Ikke noe særlig fancy med andre ord. Skal bli gøy å se hva Moeller Electrics har å by på! Etter et raskt googlesøk så jeg jo litt av hva jeg kan forvente, og jeg må si at jeg gleder meg. Det blir skoj, og jeg skal selvfølgelig oppdatere dere på hvordan alt går når jeg vet mer selv også. Can't wait! Ciao.>

Måneden mai.>


Mai startet med at jeg fikk mange sløyfer i posten…

… som var skikkelig fine å ha i håret.

Det ble tatt masse bilder av vakre Vilja…

… og jeg kjøpte meg en portfolio til å ha dem i.

Jeg terget på meg en haug med røykere da jeg sa mine meninger om dritten.

Vi kjørte frem og tilbake til Trondheim flere ganger, og vi tok turen helt til Steinkjer også.

Der var Vilja pyntet i fin Hello Kitty-kjole.

Jeg og Kaj hadde toårsjubileum.

Jeg var på min første fest på evigheter med blant annet disse jentene. (Tina og Andrea.)

… og sist, men ikke minst; vi har kost oss masse med jordbær og herlig sommervær.

>