Nettby. Er det noen som husker Nettby? Jeg gjør. Faktisk så har jeg en konto der som jeg er innom i blant også. Ikke for å finne verken venner, elskere eller ny kjæreste, men for å markedsføre bloggen litt. Og det funker. Tror jeg. Men anyways, det var ikke poenget. På nettbysida mi lokker jeg selvfølgelig med mange sexy bilder av meg selv med ihjelskviste pupper og… okei, den der trodde vel ingen av dere på. Pupper er ikke helt min greie (jeg har jo verdens minste pupper!), og den slags prostitusjon holder jeg meg unna. Men jo, jeg har postet noen bilder av meg selv som jeg syns er fine, for jeg vet jo at skjønnhet selger. Ekte, uekte – who cares? Skjønnhet selger. Det medfølger en del nettbybrev fra ensomme menn i midtlivskrisa, og det er jo litt underholdende i seg selv. Men hey, det blir faktisk mer underholdende enn som så! Ingenting er så morsomt som å få brev hvor avsenderen leser hele deg og livet ditt ut fra utseendet ditt.
Dette er et lite utdrag fra et brev jeg fikk forleden: «Jeg skjønner att du er en jente som er vant til å få mye oppmerksomhet. Du er også vant til å få det som du vil. Har du sittet endel alene pga dette? Falske venninner og slik kan du vel også ha vært borti. Gutter som bare vil 1 ting. Du har hatt det ganske tøft de siste årene?»
Eller dette. (Som til avsenders forsvar var ment noe mer humoristisk enn overnevnte avsender.)
Avsender: Hest eller hamster?
Meg: Hest eller hamster? Hm. Hamster!
Avsender: Hamsterjenter er søte. Jeg tipper du liker Love Actually og Jane Austen bedre enn fotballkamper og Harry Potter.
Jeg er som kjent Unitedfan, digger Harry Potter, måtte google Jane Austen for å plassere henne, men liker jo i grunn Love Actually også. Med andre ord; kanskje jeg er full pakke? I got the whole package liksom. Umulig å plassere, umulig å lese. Hemmelighetsfull og mystisk, men allikevel åpen og ærlig. Så perfekt som overhodet mulig? Det må være det. Det må være det. Eller som en av deltakerne på Jakten på den sjette sans antagelig ville ha sagt; «du stenger for. Du vil ikke slippe noen inn, du blokkerer dine egne energier. Du har blitt såret i løpet av livet ditt, du har vært gjennom et stort tap og sliter med det. Du vil ikke røpe hvem du er i frykten for å bli såret igjen.» Åja. Sier du det. Takk for at du satte ting på plass for meg, takk for at du reddet meg fra min egen udugelighet og alt det der. Oj, se der! Der kommer Jesus på besøk også!
Okei. Nå ble jeg i overkant bitter, noe som selvfølgelig tyder på at vi var innom et ømt punkt. Hahaha. (Men igjen; hvem kan ikke kjenne seg igjen i noe så generelt?) Okei. Nå skal jeg stoppe. Jeg har glemt hvilke poeng jeg skulle brilljere med, så derfor dropper jeg en fin avslutning med viktige poenger pakket inn i humoristisk dilldall. Oppsummering: jeg kan ikke leses utifra utseendet mitt, og det er det vel få som egentlig kan. Jeg kan til tider høres litt bitter ut, men er det absolutt ikke. Aldri. Jeg har humor på sært nivå, spesielt når midnatt nærmer seg og… that’s it.
