Gårsdagen i litt bilder. Barna ble litt utålmodige mens vi ventet på nissen, men ellers var kvelden en suksess fra start til slutt. Og jeg vant familiejulepokeren, og fikk derfor en finfin pokal. Haha! Vel, jeg har egentlig ikke så mye å skrive, så bildene får tale for seg selv. Hugs!
Jepp – antrekket er også on fleek. Pysj fått i julegave!
Nå er barna i seng, og jeg sitter her og tenker på hvor mye de antagelig gleder seg til i morgen. Julaften. Åh, som jeg skulle ønske det var mulig å være syv år igjen, og virkelig føle den spenningen med jul og nisse og pakker som jeg husker så godt. Det er fremdeles veldig kos med jul altså, men det er helt klart noe annet når man er barn. Derfor er det veldig godt å feire jul sammen med Vilja og tre tantebarn. Da får jeg på en måte oppleve den barnlige gleden gjennom dem. Herlig. Nå står nrk1 på her, og det betyr tid for tradisjon: Grevinnen og hovmesteren. Haha. Vi er nok ikke de eneste som ser det år etter år etter år… God jul, alle.
Haha, ja… Litt selfies må da vel til. Jeg elsker håret mitt nå! (Om vi ser bort fra en centimeter med ettervekst da, som jeg må fikse asap.) Det begynner endelig å bli litt lengde på det og! Jeg klipte meg jo riiiiimelig kort i fjor, og angret som alltid ikke lenge etterpå. Note to self: nå skal det spares, og jeg skal ikke klippe det kort igjen. Om jeg begynner å mase om kort hår, så bare si «nei!» til meg. Haha!
Nå kommer straks bror, søss og kidsa hennes, og da er juleferien offisielt i gang. I morgen er det jo lillejulaften allerede! Jeg slutter seriøst aldri å bli overraska over hvor plutselig jula alltid dukker opp. Man skulle jo tro jeg burde lært, og kanskje begynne å forberede meg litt tidligere, men nei. Fail every year! Det får være litt av sjarmen. Jeg har i alle fall tro på noen veldig fine dager med god mat, masse godis og masse kos med familien nå. Det skal bli skikkelig godt. Hugs.
Vi har kommet oss hjem til mormor og mosse på Frøya, og er klare for å feire jul! Nå skal det bli ordentlig godt å bare være litt i ro en stund, slappe av, spise god mat, og være sammen med verdens beste Vilja. Og resten av familien også, selvfølgelig. Og kaninen, haha. Den som har vært med helt siden hun var ni måneder gammel og valgte den ut på lekebutikken helt selv. Favoritten. ♥ Hugs!
Bloggen ble hacka av noe pornogreier, så den har dessverre vært nede en stund nå. Men hei, jeg er plutselig i London, og selv om jeg ikke har noen bilder å komme med enda (kom i gårkveld, og da var det jo mørkt her), så lover jeg å ta masse fine London-bilder etterhvert. I mens får dere en skikkelig crappy iphone-selfie i speilet. Snapchat. Typisk. Haha! Jeg er bare så overlykkelig over å endelig ha fått fiksa bloggen igjen, jeg, så jeg bare måtte poste noe her. For det var jammen ikke lett! Creds til meg. Hat over hackere… Hugs!
Huskeregel nr.1: Bak skyene er himmelen alltid blå. Bullshit-klisjé av typen jeg virkelig hater, men hei, positive thinking og alt det der. Kan ikke skade. Nå: pakke. I morgen: London. God tur til meg!
Søndagene når Vilja har dratt hjem til pappaen sin igjen er de verste. Det blir så tomt. Jeg slår på høy musikk. Legger meg på rygg på gulvet; Bare da kan musikken virkelig fylle meg. Men det forblir like tomt. Jeg forblir like tom. Tristheten blir ikke mindre av vakker musikk.
Jeg savner denne kosete pelsballen veldig i blant.
Tristhet har en tendens til å virkelig fylle meg når den først kommer. Jeg blir ikke bare litt trist. Jeg blir uendelig trist. Heldigvis vet jeg den ikke er kommet for å bli denne gangen. Ikke for å fylle meg så veldig lenge. Kanskje er den borte allerede i morgen. Kanskje må jeg bare lære meg å akseptere å bli uendelig trist i blant, som i dag, uten å legge så veldig mye mer i det. Kanskje må jeg bare lære å leve litt i omvendtland. Tenke det motsatte av det jeg egentlig tenker. Dette er ikke verdens undergang. Dette er ikke depresjon. Alt var ikke bedre før. Livet er mitt er ikke håpløst. Jeg er ikke håpløs. Jeg skal få til noe. Jeg skal bli noen. Forresten; Jeg er noen. Sånn. Omvendtland.
I dag var jeg og Vilja på besøk hos Nora og Ulrik. Jeg føler meg nesten som en stolt tante til ham, jeg! Jeg syns det er så kos at både jeg og Nora er mødre nå – selv om jeg var litt endel tidligere ut enn henne… Haha! Jeg syns Nora er en fantastisk flink mamma, og i blant har jeg skikkelig lyst til å sparke mammapolitiet i leggen på hennes vegne. Er det noe som irriterer meg grenseløst, så er det mennesker som tror de sitter med fasit på hvordan ting skal være – bare for at det har funket godt for dem. Det er ikke sånn det er. Det er så mye som er individuelt! Men nok om det. Ulrik er så utrolig herlig, og både jeg og Vilja koste oss skikkelig på besøk i dag. Her er noen bilder fra dagen:
Er han ikke nydelig? Hjertesmelt (i dag og)! Hugs.
Jeg fyker rundt på stua og rydder litt før Vilja kommer i dag. Ut fra høyttalerne runger låter fra den eminente spillelista mi lets take a walk down memory lane, og akkurat nå er det It feels so good av Sonique som står på. Gud, om du er omtrent like gammel som meg, og vokste opp til blant annet Spice Girls, Da Buzz, E-Type og Shaggy på 90-tallet, så er du nesten nødt til å høre gjennom spillelista mi.
Det er rart hvordan Murder on the dancefloor av Sophie Ellis Bextor fremdeles gir meg frysninger og følelsen av migrene (siden jeg fikk migrene da jeg hørte på den en gang), hvordan There You´ll be av Faith Hill minner meg om hvor trist jeg var i tiden etter at den stakkars, usikre, bitete bikkja vår ble avlivet, hvordan Don´t Speak av No Doubt minner meg om en ferie hos farmor på Steinkjer, hvordan Feel av Robbie Williams minner meg om min første hjemmeside (som var svart med knallgrønn skrift, og som hadde en gif av den dansende babyen fra Ally McBeal. Yeah, I know. Vakkert), og hvordan When You Say Nothing At All av Ronan Keating minner meg om kleine, spennende kline-øyeblikk på ungdomsklubben. I klinekroken. Haha. Det er rart hvordan gamle låter frisker opp hukommelsen. Man husker nøyaktig hvilke følelser man hadde. Man husker lukta. Tankene. Omgivelsene. Alt. Aaaah, I´m a sucker for nostalgia.
Poserer litt foran speilet igjen da. Med parykk.
Om du lurer, så er det Titanic som står på i bakgrunnen.
Nei, nå skal jeg komme meg i vei for å hente verdens beste jente. I mens kan jo du fortelle meg (i kommentarfeltet) om hvilke låter du har sterke barndomsminner fra, og hvilke minner det er. Sånt er gøy! God helg, alle.
La meg altfor sent i går, våkner altfor tidlig i dag. Myser på mobilskjermen. 06:48. Hater livet litt. Snur meg inn mot veggen, sovner igjen. Våkner igjen. Myser på mobilskjermen. 11:42. Sovet lenge plutselig. Hater ikke livet lenger. Står opp. Energien bobler. Klokken 06:48 trodde jeg ikke at jeg noen gang skulle få lyst til å stå opp igjen. Smiler nå. Smiler, liker livet, liker dagen, liker alt, liker alle. Sminker trynet, tar et par selfies, klar til å blogge. Syns jeg ser bra ut. Tenker litt på at humøret svinger raskt og plutselig for tiden. Merkelig. Men nå smiler jeg, og i dag kommer mamma på besøk. Det blir godt. Av og til gjør en mammaklem ekstra godt.
