Back to black(ish)

Jeg farga håret mørkt på impuls i går. Ble veldig fornøyd da, heldigvis! Gøy med litt forandring igjen, jeg blir jo så fort lei. Det er fremdeles litt flyttekaos her, som dere kan se på det første bildet, men det får bare være. Det gidder jeg ikke gjøre noe med i dag, haha! Må være helt ute fra leiligheta på Byåsen i løpet av uka, så snart kan vi endelig bare fokusere på å komme ordentlig på plass her i stedet. Digg! Blir godt å bli ferdig der oppe. Jeg har fremdeles ikke blitt helt vant til å bo så utrolig sentralt, men jeg liker det absolutt! Trondheim Torg er et steinkast unna, liksom. (Æh, det kan kanskje bli dyrt i lengden…?) Luksus! Hugs.

Worry

Jeg tenker på så mye snålt. I noen dager nå har jeg tenkt på at om man er helt på bunn, så kan det (nesten) bare gå oppover, og om man er på topp, så kan det bare gå nedover. Hvor utrolig paradoksalt er ikke det? Jeg mener… Om alt er så ille som det kan bli, så er det jo ganske oppløftende å tenke at det ikke kan bli verre! Optimistisk, liksom, midt i all dritten. Men om man har det så bra som man kan ha det, kan det jo faktisk ikke bli bedre. Da kan det bare bli verre. For en pessimistisk tanke, midt blant alle de rosa skyene, right..?

Men okei. Jeg er faktisk litt bekymra. Sånn på ordentlig. Jeg har det så bra nå, og klarer (for første gang på evig lenge) å sette pris på å ha det bra. Jeg trenger ikke mer, liksom. Jeg trenger ikke bli verdensstjerne, jeg trenger ikke være best i alt jeg driver med, jeg trenger ikke være noe jeg ikke er eller kan bli. Jeg er bare glad og fornøyd, og er livredd for at det plutselig skal snu. Det har jo hendt før, så hvorfor skulle det ikke skje igjen, liksom? Ææææh. Jeg vet det ikke er noen vits i å bruke særlig mye tankekraft på det, men herregud da. Can you blame me? Det er jo ikke som om det kun er snakk om en dårlig dag eller to. Det er jeg ikke redd. Det er ikke noe problem. Ohwell, jeg får høre enda litt mer på Jack Garrat (LINKLINKLINKLINK), og krysse fingrene for at selv om det (nesten) ikke kan bli bedre nå, så trenger det ikke bli verre heller. Kanskje kan det bare være stabilt bra leeeeenge. Det har jeg hørt om, nemlig.

«Don’t you worry about it, don’t you worry about it. Try and give yourself some rest.»

Travelling

Jeg har vært håpløs på å blogge i det siste, og det er egentlig litt synd (antagelig mest for meg selv). Men, i dag reiser jeg og Vilja på bobilferie sammen med mamma og mannen hennes, og da blir det nok litt mer fotografering og blogging i alle fall to uker fremover! Vi skal på langtur, nemlig. Vi skal blant annet til Italia og Kroatia! Ti dager med sydenferie etter fire dager med kjøring blir absolutt ikke feil, selv om jeg ikke tror kjøreturen blir så veldig kjip heller. Altså, det er jo bobil, og det er Kiel-ferge! (Tror jeg…) Dessuten er det veldig lenge siden jeg og Vilja har hatt en ordentlig ferie sammen, så det blir skikkelig kos. Gleder meg til å dele bilder fra turen! Hugs.

Fordi det engasjerer meg

I dag postet Aftenposten en kommentar skrevet av 17 år gamle Tiril Flatebø, som nekter å godta at Snapchat retusjerer oss ved hjelp av sine filtre. I kommentarfeltet på Facebook kommenteres det at Tiril bare kan la være å bruke filtrene om det plager henne så veldig, eller hun kan slette hele appen – for det er jo hennes eget valg. Problem solved. Vel… Til dere som kommenterte akkurat det: Dere har ikke skjønt det. Dere har virkelig ikke skjønt det.

For det er da ikke (kun) Tiril dette er et problem for. Det er ikke kun seg selv Tiril tenker på når hun skriver om dette. At hun faktisk tar avstand fra filtrene, og skriver kommentaren hun skriver, sier meg at hun kanskje ikke er den som står i størst fare for å bli negativt påvirket av dem, heller. Det er alle de som ikke lenger klarer å ta en «selfie» uten å bruke ett av filtrene som gjør lepper og øyne større, som perfeksjonerer huden og som gjør haken smalere det er et problem for.

Vi lever i en tid hvor utseende er i kjempefokus. Det er vanskelig å komme utenom. Jenter på tolv sminker seg like pent som Kim Kardashian og poster tutorials på YouTube og Instagram. Bloggere er ikke lenger bare bloggere, men tar bilder av seg selv med så høy standard at de kunne ha vært publisert i ethvert moteblad. Presset på unge jenter er stort. Snapchat gjør det ikke enklere, ved å vise jenter hvordan de hadde sett ut om de bare hadde vært litt annerledes.

Å ta avstand fra filtrene i Snapchat handler ikke om at man ikke skal få ha det gøy ved å sette på seg selv et par hundeører. Det handler ikke om å forby verken Snapchat eller alle filtrene som er å finne, og det handler ikke om å lage drama av noe bare for å lage drama. Det handler om å la jenter få være seg selv, se ut som de ser ut, og la de være fornøyde med det. Det handler om å ikke skape en forstyrrelse i selvbildet. For det er det noen av disse filtrene skaper. De skaper et feil bilde av jenters utseende, og det skaper et ideal å hige etter som krever inngrep.

Hey, jeg har brukt filtrene selv, og jeg har også følt på at jeg ser bedre ut med filtre. Som på bildet over – jeg syns det første filteret er dritsøtt! Men jeg klarer heldigvis å tenke at jeg ikke vil endre utseende av den grunn. Jeg klarer heldigvis å unngå å bli forstyrret av det. Sånn er det ikke for alle. Fler og fler jenter vurderer kirurgiske inngrep. Å ta restylane i leppene er snart nesten like vanlig som å gå til frisøren. Det er en utvikling både jeg og Tiril Flatebø syns er skremmende. Er det virkelig nødvendig av Snapchat å ha disse filtrene som gjør oss «penere»? Gi oss gjerne hundeører eller en kaninnese, men slutt å forstørre, forminske og endre oss mot et ideal!

Throwback selfies

Bare noen random selvportretter i farger. To av dem er forstørret i photoshop, så kvaliteten er ikke topp, men whooo cares. Nå skal jeg ta med meg macen i senga og se ferdig en film jeg begynte å se litt tidligere ikveld, men som jeg tok en liten pause fra. Det er snålt det der, det at det ikke er noe problem å se mange episoder av en tv-serie på rappen – men å se en film i ett strekk uten pause er nesten klin umulig. Jeg er så dårlig på å bare sitte og se på noe, uten å holde på med Instagram, Facebook, Jodel, you name it ved siden av. Sosiale medier, ass… Håpløst! Vel, jeg skal i alle fall komme meg gjennom filmen før jeg tar kveld. God natt!

Sak på nrk.no

I dag ble saken om meg og det å være helgemamma publisert på nrk.no. (Direktelink her!) Jeg syns saken ble kjempefin (all kreds til journalist og fotograf Karoline Ravndal Lorentzen), og jeg har fått SÅ mange meldinger og kommentarer i etterkant. Både fra helgepappaer, helgemammaer og andre som gir ros og støtte. Takk, alle sammen! Det betyr veldig mye å få så mange fine ord.

Influensa med stor I

God dag! Midt i all flyttinga, fikk jeg skikkelig influensa på søndag. Jeg blir så sjelden (fysisk, høhø) syk at jeg har helt glemt hvor smerte influensa faktisk er, men nå har jeg fått en real påminnelse. Så derfor har det vært rimelig late dager siden søndag, med favorittsafta på favorittflaska og Bloggerne på macen. Flyttinga har blitt satt på vent – selv om jeg heldigvis har fått på plass det viktigste, så jeg klarer meg greit. Satser på at influensaen gir seg snart, og så håper jeg alle dere der ute slipper unna. Hvis ikke; I feel ya og god bedring. Haha! Hugs.

Favorittsaft og Bloggerne!

Det blide sørland

At jeg er distré er jo ingen hemmelighet, og det byr til stadighet på utfordringer. I Grimstad derimot, der er det ikke noe stress om jeg er glemsk og distré, for vet dere hva? Jeg klarte å miste veska mi på skoshopping i sentrum på dagtid i går, og merket det ikke før vi hadde kjørt derifra. Senere på kvelden går vi nedover gata for å ta en liten hyggetur ute på byen, og HVA er det som henger pent i flaggstanga der?! Veska mi! Hvor sjukt er ikke det? Så da tok jeg den bare ned, da! Lattis! Null stress! Sørlendinger er ærlige og hyggelige mennesker da, gitt! Også spiser de ikke kebab her, men kebab-ish! Liiiiitt skeptisk til akkurat det, da… Hah!

Dark paradise

I dag våknet jeg og slo på Lana Del Reys første album, Born to die, høyt fra anlegget som står på stua. Jeg ble liggende i senga, med øynene lukket, og bare hørte i en liten evighet. Prøvde å la være å stresse, prøvde å la være å tenke på flytting, på hvor rotete leiligheten er, at jeg burde trene enda mer, spise mindre, skrive mer, skrive bedre, blogge mer, blogge bedre… Ja, du skjønner kanskje. Jeg prøvde å la være å tenke på burde, burde, og heller bare nyte mandagsmorgenen med Lana Del Reys depressive musikk i stedet. Det er vakkert, da.

Nå har jeg stått opp, og er mer klar for litt burde, burde. Det skal ryddes, trenes og skrives. Og nå har jeg jammen blogga litt og. Hugs!

Jeg skal flytte!

Vilja-helg igjen! Jeg har vært litt dårlig på blogging de siste dagene, men jeg har (faktisk!) hatt ganske travle dager. Føket hit og dit, og fått gjort ganske så mye. Jeg har dessuten fått meg et nytt sted å bo, så jeg skal flytte! Jeg trives egentlig godt her jeg er altså, men det nye stedet har litt større plass, noe som er veldig greit for både meg og Vilja. Så om du vet av noen som er på utkikk etter en sokkelleilighet å leie på Byåsen i Trondheim, så rop ut! Den koster 7600,- + strøm i måndeden, og har ett soverom. Send meg gjerne en mail på fotografdrea@gmail.com om du har noen spørsmål! (Kan få tilsendt litt bilder og.) Hugs!